Skrevet av: Otto Nilsen,
Melodi: Andreas Lundh
Når jeg ser min hjembygd blir jeg glad,
det er noe, jeg vet ikke hva,
noe ved de grønne engene
som tar tak i hjertestrengene.
Det kan kalles billig poesi,
men jeg har en streng det klinger i,
klinger noe sprøtt som jeg kaller min melodi.
Jeg lærte min vise av skogen
og den klang som en sang uten ord.
og tonen sang også i plogen
og i øksen og meislen i kor.
I bjerkene nynnet sakte en stemme
det er her – det er her jeg er hjemme
En sang som jeg aldri kan glemme
hvor jeg enn måtte havne på jord.
Hvis jeg noen gang må si farvel,
håper jeg det blir en sommerkveld,
så jeg kan ta med et minne
som så kan varme meg her inne.
Om aftenbris som nynner byssan lull,
over Lyserens blide smilehull,
og som stryker mildt langs Vardåsens linning av gull.
Jeg lærte min vise av skogen
og den klang som en sang uten ord.
Og tonen sang også i plogen
og i øksen og meislen i kor.
I bjerkene nynnet sakte en stemme,
det er her – det er her jeg er hjemme.
En sang som jeg aldri kan glemme
hvor jeg enn måtte havne på jord.
Hør sangen sunget av Nina Torhaug på youtube: