Forfattet av Jostein Rygge for Spydeberghistorien
Tiden er nå kommet til Anton Fjeldstad, som ble født i 1855 på husmannsplassen Fjeldstad under Haugen. Senere ble Vøyen skilt ut som eget bruk, så da ble plassen tilhørende Vøyen. Anton og kona Gunhild Marie Pettersdatter var barnløse, men tok seg av 3 pleiebarn. Gunhild kom fra Åstorp under Mørk øvre.
Anton ble som sagt født på gården Fjeldstad/Fjellstad. Foreldrene var husmennene Hans Olsen og Marie Andersdatter, som begge jobbet for Roll.
Barna jobbet også, fra 5 på morgenen til 8-9 på kvelden. Det var ingen standsforskjell for barna her, så de både lekte og jobbet med gårdsbarna.
Faren til Anton kjørte mange oppdrag med hest og kjerre til Kristiania, og Anton måtte også noen ganger hjelpe til. I et intervju med ham i menighetsbladet i 1947 fortalte han litt rundt dette.
Det var før jernbanen kom og det var ingen hus mellom Skulberg og Osloveien. Veien nedover var også en sporete og dårlig gårdsvei, så på tia av året med tælehiv var det fort gjort å sette seg fast.
De kjørte mye med all slags landmannsprodukter som høy, havre, planker og ved. Det var vanlig å kjøre innover på natta, og på vinterstid i sprengkulde var det alltid hardt arbeid, særlig om det var dårlig føre.
Det ble lite søvn og mye frysing. Klærne på den tia var ikke som i dag.
Det ble ofte 3 turer i uka, dvs. omtrent fram og tilbake i ett sett. For en bytur kunne ta 2 dager.
Betalinga var også mager, 2 kroner for to døgn om man brukte egen hest. Til sammenligning var det 8 skilling pluss kost for en dag når man jobbet på gården. (red.: 24 skilling var 4 kroner)
Videre fortalt han om at han ble konfirmert i Spydeberg kirke da det ikke var konfirmasjon i Hovin kirke på den tiden. De brukte en så kallt «stivvogn» som kjøredoning og selv om de drog tidlig om morgenen kom de ikke hjem før svarte kvelden.
Anton bodde hjemme på Fjeldstad til han var 20. Da flyttet han med foreldrene til Svarverud for et par år. Så døde faren og Anton flyttet inn på Mørk øvre der han fikk en betrodd stilling.
Det var nok rundt disse tider han og Gunhild møttes 🙂 De giftet seg og bodde først litt hos foreldrene hennes før de fant seg et sted i Enebakk. Men tiden i Enebakk vekket nok savnet etter Spydeberg, så de kjøpte så vestre Skårud/Skoro. Her drev de i mange år, og Anton forteller om at kona kunne så og si alt. Det var mye å gjøre både med dyr, fjøs, på jordet og med pleiebarna. Men likevel vevet hun tusenvis av alen med tøy for en kjøpmann i byen. En vinter sydde hun til og med dykkerdrakter for mer enn 600 kroner.
Men i 1936 døde Gunhild. Så Anton solgte gården og flyttet inn i nabohuset Bergseth. Rundt denne tiden ble han også blind, men han var like blid og positiv som han alltid har vært.
Ikke lenge etter dette intervjuet i 1947 flyttet han inn på Mørk Pleiehjem der han likte seg veldig godt. Han hadde spart opp nok penger til oppholdet og mer til. Der ble han til han døde i 1951, 96 år gammel.
Legg igjen en kommentar