Spydeberg Handelsforening

Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien

Flere forretningsmenn i bygda gikk lenge å snakket om å danne et aksjeselskap med tanke på handelsvirksomhet. Trolig påvirket av M. C. Langelis suksess på Skjønhaug. Og selv om Edvard Tunby allerede hadde fremmet dette i 1874 skulle det gå noen tiår før det ble enighet om å sette planen i virke. En arbeidskomité ble opprettet 1. april 1913. Den besto av Ordfører Anth. Chr. Bakke, N. Holmseth og Torleif Skulberg.

20 dager senere møttes 19 personer, hvor alle var enige om å opprette et aksjeselskap med mål om å drive handel i Spydeberg. Lokaler skulle de leie i landhandelen til M. C. Langeli på Skjønhaug.

Spydeberg Handelsforening A/S ble stiftet den 22. oktober 1913. Aksjeselskapet besto da av Toralf Skulberg, Olaf Dingstad, Nils Holmeset og lensmann Peter Petersen. Aksjene hadde en verdi på 10 kroner. Det var ubegrenset med aksjer. Allikevel hadde en aksjeeier kun én stemmerett, uansett hvor mange aksjer han eide. Når du kjøpte en eller flere aksjer så ble du medeier av Handelsforeningen. Som gulrot fikk du med to måneders kreditt på bok, samt to prosent avslag hver gang du handlet kontant.

Olaf Glende ble ansatt som den første bestyreren hos handelsforeningen. Han var i stillingen fra 1913 og frem til 1927. Toralf Skulberg ble valgt som første formann. Han satt med vervet fra 1913 til 1919.

I 1914 var det en utlysning i Aftenposten. «Ved A/S Spydeberg Handelsforening er plads ledig fra Nytaar for en øvet Expeditrise. løn kr. 70.oo pr. Maaned, Hus, Lys og Ved. Ansøkningen med Copi af Attester sendes Handelsforeningen Spydeberg St.».

Allerede ved den neste generalforsamlingen ble det lagt frem et tilbud fra Thorvald Hoff om å flytte Handelsforeningen fra Skjønhaug til Hjørnestadbygningen. Hoff var eieren av Hjørnestadbygningen. Svigersønnen til M. C. Langeli var daværende utleier på Skjønhaug. Styret gjorde noen forsøk på å forhandle med Karl Hilmar Halstvedt. De ønsket å bryte leiekontrakten slik at de kunne flytte forretningen. Familien Halstvedt/Langeli følte seg nok ferdig med hele landhandelen og tilbød Handelsforeningen å kjøpe hele bygningen for 28 000 kroner. Et tilbud foreningen ikke kunne takke nei til. Styret tok personlig opp et lån på 10 000 kroner og i 1917 overtok de eiendommen. Om de trengte såpass tid for å samle penger eller om leiekontrakten utløp da, vet jeg ikke.

Perioden 1914 til 1923 skulle bli svært gode år. Forenings formue økte fra 1 364 kroner til hele 62 809 kroner i denne perioden. Samtidig var det mye utestående gjeld. Bøndene handlet på bok. De kritet og skulle betale ved avtalt dato. Dessverre var det slik at inntektene fra jordbruket varierte med gode og dårlig avlinger. Derfor greide ikke alle å betale i tide. Foreningen prøvde derfor i en periode med kun kontantsalg. Noe de raskt måtte gi opp. De andre forretningene i bygda holdt fast på tilbudet med kredittsalg. Dermed måtte handelsforeningen følge de andre forretningene.

Bygningen ble pusset opp og utvidet i den samme perioden. I tillegg ble det oppført en ny stall.

Av varer kunne man handle alt mulig. Fårekjøtt fra Island, alkohol, silkestoffer, hestesko, klær, skomakerplugger, kjøkkenutstyr, kraftfór, Maleutstyr, rørartikler og mye annet.

Sammen med handelsforeningen var det nordre hjørnet utleid til bakermester Peder Andreasen og hans bakersvend, Kornelius Johannesen. Etter dem kom bakermester Edvard O. Løkke. Han var i lokalet til ut på 1920-tallet. Etter Løkke overtok bakermester Reidar Dahl, som hadde selve bakeriet i Skulbergården. Utsalget i handelsforeningen. Den siste bakeren ble bakermester Andresen fra Mysen. Etter ombyggingen i 1935 var det ikke lenger noe konditori, men en manufaktur på den samme plassen. Manufakturen holdt på frem til rundt 1971.

Peter Petersen fra Kolbotn ble ansatt og arbeidet hos handelsforeningen i perioden 1915 – 1920. Senere, i 1926 opprettet han «Peter Petersen A/S Landhandleri» på Kolbotn.

Og i 1916 er det nok et utlysning. «Expeditrice med øvelse ved ass. landhandleri faar plads fra utimo august. Ansøgning med copi af attester og lønsforlangende sendes A.s Spydeberg Handelsforening, adr. Spydeberg st.».

I 1925 (trolig tidligere) ble en Ford lastebil kjøpt inn med registreringsnummer B2649. Lastebilen ble ofte brukt om sommeren til å frakte folk frem og tilbaketil badeplassen i Drøbak på søndager. Forretningen hadde telefonnummer 13.

Etter flere år med suksess i perioden 1914 – 1923, kom de dårlige årene. Og i 1925/26 var det gjort en vurderingen om å legge ned Handelsforeningen. Folk sluttet å komme på generalforsamlingene og nettoinntektene var nede i 1 662 kroner. Flertallet hadde ennå trua, og det ble gjort innsats for videre drift.

En ny bestyrer ble ansatt i 1927. Denne gangen var det Sigurd Grønnern. Han overtok etter Olaf Glende og var i stillingen frem til 1937. Videre i 1932 var Spydeberg Handelsforening blitt en av de større skatteyterne. Med en 7. plass og 110 800 kroner i formue, 7 125 kroner i inntekt og 1209 kroner i skatt. Det hadde vist seg at det var en god investering å fortsette etter nedturen i 1925.

Rundt 1933 var det ingen med ølrettigheter i Spydeberg. Handelsforeningen søkte derfor herredstyret om tillatelse for salg av øl og svak alkohol. Både lensmannen og politimesteren anbefalte dette. Om de fikk det godkjent vites så langt ikke, men det er nok ganske trolig.

I 1935 ble styret enige om å bygge om. De innhentet tegninger fra arkitekt Knut Lund, og styret holdt avstemning. Kun én stemte i mot. Da kostnadene ble beregnet til 27 000 kroner, antydet flere medlemmer at man «måtte vel ikke bruke de dyreste materialene». Budsjettet endte allikevel på 43 000 kroner da huset var ferdig ombygd. Byggmester Hans Jørgen Johannessen Winster ledet ombyggingen. En mann som skulle bety mye for Spydeberg.

Da handelsforeningen søkte etter en ny bestyrer i 1937, kom det inn hele 150 søknader til stillingen opplyser Sarpsborg Arbeiderblad. Den nye bestyreren ble Paul Nordgaard. Paul var født i 1903 og kom fra Åsnes i Solør. Han hadde tatt handelsskole og har hatt praksis i årene 1918-19 hos Aasnes Koop. Handelslag, fra 1919-20 i Hof Samvirkelag, fra 1924-32 hos A.s Odals Verk, og fra 1932-37 i Sander Samvirkelag. Godt kvalifisert med andre ord. Paul ble senere nestformann i Spydeberg forsyningsnemnd. Han var spesielt glad i å lese og var meget sportsinteressert. Paul giftet seg med Astrid Bohnsdalen. De fikk barna Pål og Reidun. Familien Nordgaard bodde i andre etasje i bygningen. Det samme gjorde betjeningen. Betjeningen spiste mat hos familien Nordgaard i en periode. Familien og betjeningen hadde også en egen hushjelp. Det hørte til stillingen. Betjeningen fikk ikke noe spesielt med lønn, men mat og losji. En gang protesterte de. De ønsket også betalt lønn. Styret i handelsforeningen synes ikke noe om dette og ba damene i butikken om å «finne sin plass». Paul Nordgaard arbeidet som bestyrer frem til 1964.

Handelsforeningen var omtrent som Obs! i dag. Det var dyrt å handle der. De med lavere standard i bygda handlet derfor hos Lageraaen og hos Sørby. Overklassen handlet på Skjønhaug.

For melkekjørerne hadde handelsforeningen perfekt beliggenhet. Veien var kort fra melkestasjonen og over til handelsforeningen. Noen av dem lot gjerne hestene bli igjen ved melkestasjonen og andre hadde med hestene. De stakk gjerne en tur innom handelsforeningen for litt sladder og en dram. Noen ganger kunne det bli fullt opp med hester på utsiden. Det gikk ikke uaktet forbi. Lensmann Petersen. Som bodde rett over gata, han fulgte med! Da kom det gjerne en telefon over gata til handelsforeningen med klar beskjed om å sende kjørekarlene hjem! De kom fra både Skiptvet og Spydeberg.

Videre i 1937 måtte Handelsforeningen sette opp et flettverksgjerde rundt et lite hus på baksiden hvor det ble oppbevart sprengstoff. Styret hadde fått flere nervøse klager på at dynamitthuset, som sto på tomta til Aksel Bush var for lett tilgjengelig. Busch selv synes det var ok med dynamitt på eiendommen, så lenge han selv kunne bestemme hvor lenge det fikk stå der. Og det sto trolig der i mange år.

I 1938 sto Aksel Busch, Odd Svarstad, Fridtjof Funderud, Paul Nordgaard, Anders Olai Tomasgaard, Olav Moen, Nils Smerthu (Skiptvet), Chr. Christensen(Skiptvet) oppført som eiere av «A/S Spydeberg Handelsforening». Selskapet ble overført til nytt styre den 25. november 1938. Hver aksje var da pålydende kr. 100.- Inntektene fra aksjene gikk til nye investeringer. Blant annet i Borregaard, Hafslund, Borgar Margarinfabrik, Kjøpmenenes Engrosforretning og Den Norske Amerikalinjen.

Et nytt lagerbygg oppført i 1942. Det var murer Arne Huuse og byggmester Arnesen som fikk oppdraget. Samtidig gjorde de om inne i selve landhandelen. I juli 1942 sto begge deler ferdig.

Under krigsårene gjorde styret i handelsforeningen en beslutning om å gjemme unna 1000 kilo med sukker og 3000 kilo med mel. Trolig plassert på Igsi eller Hollebøl i Hobøl. En kodet melding ble avtalt med bestyrer Nordgård. “at noen er i nød for mat”, betød at sekken skulle fylles med mat. Paul var i tillegg en sterk motstandsmann under krigen. Og i 1942 ble en klage levert inn til NS. «…, her vil jeg særlig nevne en, bestyrer Paul Nordgård i Spydeberg Handelsforening, som ikke lar noen anledning gå fra seg til å agere i mot».

I 1948 sto A.O. Tomasgaard, Paul Nordgård, Fr. Funderud, Kasper Heiaas, Hans Holene(Skiptvet) oppført i styret av «A/S Spydeberg Handelsforening»

Videre i 1949 opprettet Handelsforeningen en kollektiv pensjonsforsikring med Norsk Folk. Pensjonsfondet ble avviklet i 1975 og pengene i fondet ble fordelt på de ansatte etter nådd pensjonsalder. Et pensjonsfond var ikke vanlig på denne tiden.

Rundt 1950 ble det igjen renovert. Alle vinduer i andre etasje ble byttet, samtidig ble det satt inn et nytt kjøkken. I butikken ble det innstalert et nytt kjøleanlegg. Utvendig ble hele bygningen malt. Som vi ser på bildet like over til høyre var eiendommen godt utvidet. Alf Helle holdt til med sitt utsalg like ved siden av til høyre. Store deler av denne eiendommen skulle senere havne hos Brødrene Helle A/S.

I 1951 var det nok et skifte i styret. Denne gangen var Aksel Busch, Hans Wister, Lars Hoff, August Alvim oppgitt som eiere av, «Aktieselskab Spydeberg Handelsforening»

I 1963 søkes det etter rengjøringshjelp til butikklokale hos A.s Spydeberg Handelsforening. Telefon 13. Det søkes også etter en ekspeditør, med øvelse, helst fra landhandleri, får god stilling. Må ha avtjent vernepikt. Husrom skaffes. Lenger ned på den samme siden i Sarpsborg Arbeideblad kan vi lese at det også søkes etter ekspeditriser og ekspeditør. Vi søker snarlig tiltredelse 1 a 2 ekspeditriser med øvelse. Kan også være interessert i husmødre som vil arbeide 2 a 3 dager i uken.

1963 var også året da Spydeberg handelsforening feiret 50 år. Dette markerte de ved å gi 10% avslag på alle manufakturvarer i perioden 9. til 14. desember.

Nok en utlysning kom i 1964. «gutt med øvelse fra forretning med sertifikat får plass».

En av de ansatte var Ragnvald Johansen. Han var i tillegg smøreekspert og sto for blandingen av skismøring. Det besto visstnok av denaturert sprit (dunder) og skjellakk.

1. juli klokken 18.00 i 1964 var det generalforsamling. Denne ble holdt på Sanitetens hus. På dagsordenen sto: Beretning, regnskap, valg, eventuelt. M. Hammershaug overtok som bestyrer fra 1964 og var i stillingen frem til 1970. Fra 1970 var T. Thorstensen bestyrer frem til 1972.

I 1973 åpnet Trygve Belch Olsen «Spydeberg Varesenter AS», og leide lokalene til Spydeberg Handelsforening. Det var kolonial og fargehandel. Da det nye Tebosenteret åpnet på Myra flyttet Spydeberg Varesenter dit. Trygve var en av husbyggerne (teBO).

Etter varesenteret forsøkte flere leietakere seg. Spydeberg Mat i 1988, en speilforretning, storkiosk ved Davood Binai Faal. Selve bygningen har vært leid ut til Turnforeningen, Liv Berntsen, Parfymefabrikken ved Maruio Baya, Lyngsgår og Trimkjelleren. Husleien økte fra 40 000 i året i 1973 til 120 000 i året ved utgangen av 1983. Det var nok ikke lett å drive forretning med en slik husleie.

I 1992 ble hele eiendommen kjøpt av Spydeberg Næringsmiljø A/S. I 1996 ble bygget solgt til aksjeselskapet Stasjonsgata 30, ved Åge Harry Hansen. Og i 1997 brant hele bygningen ned. En ny bygning ble oppført nesten lik og omtrent på samme sted. Denne gangen med leiligheter i andre etasje og forretningsvirksomhet i første etasje. Etter 86 å drift ble selskapet Spydeberg Handelsforening AS ble avviklet uten konkurs, 5. august 1999. Det finnes ennå et selskap med samme navn, men har trolig ikke noe med det gamle selskapet å gjøre.

I 2018 er svært lite som minner om det gamle Skjønhaug. Det meste er bygget om, Et stort leilighetskompleks er oppført der som Brødrene Helle A/S hadde sitt fabrikklokale. Europris og Kiwi på bakkeplan, samt noen flere forretninger. Mot Stasjonsgata er det storkiosk/kafé og frisør. Ellers er det leiligheter i resten av bygningene.

Bestyrere
1913 – 1927 Olaf Glende
1927 – 1937 Sigurd Grønnern
1937 – 1964 Paul Nordgaard
1964 – 1970 M. Hammershaug
1971 – 1972 T. Thorstensen

Betjenter/Ekpertiser
Ragnvald Johansen
Solveig Marit Lauritsen
1915 – 1920 Peter Petersen

Formenn
1913 – 1919 Torvald Skulberg
1920 Thv. Dingstad
1921 Thorvald Moen
1922 – 1925 Aksel Busch
1926 H. Vister
1927 Aksel Busch
1928 – 1935 Torvald Skulberg
1935 – 1944 Aksel Busch
1945 – 1947 A. O. Tomasgaard
1948 – 1952 Fr. Funderud
1953 – 1956 Steffen Haugland
1957 – 1959 Arnold Bush
1960 Kasper Heiås
1961 – 1962 T. Svoor
1963 – 1966 Ole Oraug
1967 – 1969 H. Bekkevard
1970 Hans Nakkim
1971 – 1982 Odd Svarstad

Kilder
Bente Jeppsson
Ingrid Nesje
Øvre Smaalenene
Sarpsborg Arbeiderblad
Aftenposten
Kjøpmannskalender for Østfold