Spydeberg Apotek

Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien.

Apotek kommer av det greske navnet apothḗkē (αποθήκη) og betyr opprinnelig et “lagerrom”, da senere et lagerrom for medisinske preparater. Apotheka i den latinske varianten som i bestemt form ble Apothek.

Like lenge som mennesker har eksistert har det alltid vært en slags kur mot sykdom. Som oftest var det sjamaner, medisinmenn, hekser, trollmenn og et stort nummer av andre kallenavn på disse menneskene med magi til å kurere sykdom. Og det har vært likt uansett hvor i verden og hvilket folkeslag. Det var alltid én eller flere på hvert sted. Den største magien de hadde var deres kunnskap om naturen rundt oss. Ved siden av dette kom vitenskap. Kombinert fant de med årene ut hva som kunne benyttes mot hvilke sykdommer.

Det aller første kjente offentlige apotek åpnet i Bagdad i år 800. Ved siden av medisiner var det mulig å kjøpe alle slags parfymer, såper og vaskemiddel. Det første apoteket i Norge ble opprettet i Bergen i 1588. Apoteket byttet navn til Svaneapoteket i 1595. I de neste hundre årene utvidet Svaneapoteket med filialer i de største byene i Norge. Apotekene fikk kongelig bevilling, men det var kun privatpersoner som fikk åpne apotek. Eieren måtte i tillegg ta en utdanning som farmasøyt. Først i 1865 fikk Rikshospitalet i Oslo eget utsalg.

I 1912 var det 196 apotek spredt rundt i Norge, og det første utsalget i Spydeberg ble opprettet allerede i 1911. Spydeberg var altså blant de første «moderne» apotek med utsalg i landet. I 1923 var det økt til 236 apotek i Norge. I 2011 var det 682, og det fortsetter å øke. I dag er det også mulig å handle på nett og fra utlandet. 

Det første Apoteket

Før det ble egne apotek fikk man tak i medikamenter gjennom leger, sykehus, omreisende selgere og enkelte forretninger kunne ha et lite utvalg. Det var også mulig å bestille fra farmasøyter. Det var ikke bare medikamenter som kunne kjøpes på apoteket (se anbefalingen).

Da de første rene apotek begynte å etablere seg i Østfold var det byene som var først ute. I en periode var dette helt greit ettersom bøndene allikevel reiste inn til byene og solgte varer. Med tiden ble det mer vanlig å bruke de forskjellige «kjemiske» medikamentene som erstatning for de naturlige og behovet ble større.

Spydeberg kommune søkte derfor i 1911 til justisdepartementet om oppstart og drift til et eget apotek. Omtrent på samme tid hadde Askim herredsstyre send inn en lignende søknad. De ønsket å opprette en filial av apoteket til Carsten Henrik Schanche i Mysen. Den skulle ligge ved jernbanestasjonen i Askim. Det var distriktslegen som hadde anbefalt amtmanden om å søke.

Medicinaldirektøren mente det var et godt industrielt grunnlag for at Askim burde få et apotek. Spesielt ettersom det var tungvindt for dem å alltid måtte reise til Mysen. Samtidig mente han at det ville være hensiktsmessig å opprette et selvstendig apotek i Askim med filial i Spydeberg. Men, ved nærmere vurdering ombestemte direktøren seg og mente at Mysen ikke ville tåle konkurransen fra et selvstendig apotek i Askim, for i mellomtiden hadde også Rakkestad søkt om det samme. Et forslag om filial i Askim og et selvstendig apotek i Spydeberg ble derfor foreslått. Apoteker Schanche i Mysen sa seg villig til å opprette en filial i Askim selv om et selvstendig apotek ble opprettet i Spydeberg. Schanche mente også at han var forberedt på konkurranse fra Rakkestad om det ble slik. Dermed var det ikke noen hinder for oppstart i Spydeberg. Det ble allikevel lagt inn en betingelse om at Schanche ikke fikk opprette filialen i Askim før Spydeberg apotek var opprettet og i kommet økonomisk i gang. Det skulle på ingen måte være noen konkurranse mellom Spydeberg og Askim. Justisdepartementet laget derfor en avtale med apoteker Schanche før oppstart. Han behøvde ikke vente så lenge og fikk åpne sin filial bare året etter.

Den 16, mai 1911 kunne man lese i Departements-tidende:
1. At der tillates opprettet et apotek ved Spydeberg jernbanestationi Smaalenene amt.
2. At det for dette apoteks vedkommende skal gjøres til betingelse at det under bevillingens
fortapelse bringes i fuldstendig stand inden et aar efter dens utførdigelse, samt at den
vorende apoteker ansettes paa de i lov om drift av apotek av 4de august 1909 bestemte vilkaar. Det bemerkes at Spydeberg herred har besluttet at yde et bidrag til apoteket i form av frit hus eller en husleigodtgjørelse av fr. 600.00 aarlig indtil apoteket har naadd en aarlig omsetning av fr. 10,000.00. Om bevilgning til at opprette og drive dette apotek kan anførninger indhentes gjennem bedstemmelse overøvrighet til Justisdepatementet inden 6 uker fra dato. Inføriningerne maa være ledsaget av nydatert legiitmation for at vedkommende har midler til at bringe apoteket i anordningsmesig stand, samt av nøiagtige, saavidt mulig ril medfølgende attester knyttede opplysninger om den tid hvori tjeneste paa aotek har veret utført. Rundgjørelsestidende 29de mai 1911.

M. C. Langeli satte opp en bygning på den store eiendommen han rådet over langs dagens Stasjonsgata i 1911. Bygningen fikk navnet Lyshaug øvre. Bygningen ble straks utleid til apotek.

Flere personer søkte jobb på det nye apoteket. Blant kandidatene som ble vurdert var Harald Hunstad, K. M. Wolmar og H. Wolmar. Harald Hunstad som fikk stillingen som første farmaceuist i Spydeberg.

1911 – 1917
Apoteker Harald Hundstad

Harald Hundstad, født 13 juni 1870 i Lillestrøm hadde tidligere drevet Svaneapotheket i Halden. Hunstad fikk bevilgning av Spydeberg kommune den 15. august 1911. Han flyttet inn i de leide lokalene i Lyshaug øvre og Spydeberg Apothek åpnet dørene den 24. januar 1912.

Spydeberg kommune, som hadde ønsket et eget apotek, ønsket også å bidra med å dekke den årlige husleien på kr. 600.- frem til apotekets omsetning passerte 10 000 pr. år. En avtale som skulle la vente på seg.

I avisen Øieren i februar 1915 gikk avisen derfor ut med en misforstått melding om at Spydeberg apotek skulle legges ned. Det handlet om at apoteket ikke greide å opprettholde avtalen ved å nå 10 000 kroner i omsetning pr. år mente avisens journalist. Det skulle vise seg at det ikke var apotekets skyld, og at apoteket faktisk hadde en god salgskurve. Noe av det som hadde skjedd var at både Spydeberg, Hobøl og Skiptvet skulle være blant de største kundene. De var i flere perioder uten lege i årene 1913-1914. Apoteket eksisterte, og skulle fortsette å eksistere skrev ordfører Tomasgaard som et svar til avisen. Og at herredsstyre støttet apoteket. Dessuten henviste han til bygdepatriotisme rundt det beleilige ved å ha et eget apotek.

Og allerede i januar 1916 kunne Harald Hunstad informere Spydeberg kommune om at omsetningen for 1915 hadde passert kr. 10 000,-. 10 855, 56 kroner for å være eksakt. Harald Hunstad drev apoteket frem til 1917. Han hadde fått bevilling fra 21. september 1917 ved Stord apotek. Familien flyttet dermed til Stord.

Harald Hunstad var forøvrig bror til overrettssakfører Hundstad i Mysen.

1917 – 1930
Apoteker Erling Hieronymus Heyerdahl
Heyerdahl, født 1.7.1870 i Drammen, fikk bevilling til å drive apoteket i Spydeberg fra 15. desember 1917, hvor han overtok apoteket 1. januar 1918. Det var 6 søkere på stillingen. 3 ble tatt ut til vurdering og Heyerdahl ble ansatt fra 15. desember 1917.

Heyerdahl kjøpte så hele eiendommen Lyshaug øvre av M. C. Langeli i 1918. Prisen kom på 35 000 kroner inkludert noe ombygging. De fire hyllefeltene i apoteket dekorerte han selv med malerier av medisinske planter. For varer og inventar betale Heyerdahl 15 000 kroner.

Han var ellers engasjert i lokalsamfunnet og satt i komiteer for bedring av jernbanen og opprettelse av eget brannvesen.

Heyerdahl ble i Spydeberg frem til 1930. Han fikk da ny bevilling 19. juli – 1930 til apoteket Hvalen i Sandefjord hvor han også flyttet med familien. Lyshaug solgte Heyerdahl senere til Sigurd Grønnern i 1934.

1930 – 1941
Apoteker Jon Nesheim
Nesheim, født 22.8.1882 i Stavanger, overtok apoteket på Lyshaug øvre etter apoteker Heyerdahl.

Jon Nesheim opprettet Ørje apotek i 1922 og drev apoteket til 1931.Han drev deretter Spydeberg apoteket med bevilling fra 5. desember 1930. Han sa opp bevillingen 1. september 1941 og begynte ved Løveapoteket i Horten hvor han ble til han døde i november 1946.

Nesheim leide Lyshaug øvre, først av Langeli frem til 1934, deretter Sigurd Grønnern.

Jon Nesheim søkte i 1937 Enebakk kommune om å åpne et «håndkjøpsvarer» i bygda. Altså en liten filial. Herredstyret behandlet saken, og etter mye frem og tilbake bestemte de seg for å utsette saken og se om det heller var noen Oslo-apotek som kunne tenke seg dette.

I 1937 var det er ønske om en «håndkjøpsutsalgt» i Skiptvet. Altså en liten filial. Saken ble behandlet og godkjent i Skiptvet herredsstyre.

Under krigen ble medisiner fra Spydeberg Apotek til «håndkjøpssalget» i Meieribyen og Hobøl ble sendt med bussen. Noe med toget til Tomter og oen varer med post til Enebakk. Congnac ble benyttet som sykebrennevin, spesielt mot lungebetennelse. Dyrlegene utstedte resept på 96% sprit. Dette skulle i utgangspunktet benyttes av bøndene til dyrene. Men det var nok enkleste som var oftere innom enn andre.

1942 – 1944
Apoteker Trygve Borch
Borch, født 11.8.1895 i Kristiansand overtok apoteket på Lyshaug øvre etter apoteker Nesheim. Han drev apoteket i perioden 1942 – 1944. I denne perioden leide han Lyshaug øvre/lokalene av Sigurd Grønnern. Borch fikk bevilling av «ministerpresidenten» til å drive Spydeberg apotek fra 28. mai 1942. Altså den tyske ledelsen i Norge på den tiden. Fra desember 1941 var det kun NS-medlemmer som hadde lov til å søke på apotekstillinger.

Trygve Borch ble medlem av den Nasjonale Samling 29. oktober 1940 og frem til frigjøringen. Da han søkte stillingen på apoteket var han innstillt som nummer 19 av 25. NS følte at de trengte en tillitsmann til Apotekkontoret. Ved å ansette Borsch fikk han samtidig denne rollen. Ettersom apoteker Borch var aktivt medlem i NS og satt som konsulent i styret for alle apotekene i landet hadde Spydeberg apotek spesielt god kvalitet på varer, utvalg og førte enkelte medisiner som ikke var mulig å få andre steder.

I 1942 hadde Borch mottatt trusselbrev da han drev Spydeberg apotek. Dette ble straks anmeldt til det tyske sikkerhetspolitiet i Fredrikstad samme med en liste over en rekke mistenkte. Han fortsatte sitt arbeid i Spydeberg og videre ut til frigjøringen med sterke bidrag til NS og den tyske regjeringen. Det er så mange saker at det må bli ved en annen anledning.

Det siste halve året oppholdt Borch seg i hovedsak i Oslo og var kun i Spydeberg 1 gang i uken. Da det etter hvert ble vanskelig for Borch å kombinere begge roller, søkte han seg videre til Vinderen Apotek til tross av en lov om å måtte drive et apotek i minst 5 år før man åpnet et nytt. Igjen var det NS som tildelte dette.Han fikk så bevilling for Vinderen apotek 12. august 1943 og startet der. På grunn av reglementet om at kun NS-medlemmer kunne søke gikk hjemmefronten ut med klar melding om at om man ikke var medlem, så søker man heller ikke. Det gjorde at kun 10 personer søkte om Vinderen. Blant disse hadde allikevel Borch lavest ansiennitet. Han ble straks arrestert etter frigjøringen og slapp ut 12. juli 1948. Han mistet alle bevillinger etter regler i landssvikerloven. Han fikk aldri noe nytt løyve, men søkte allikevel på fremtidige stillinger. Han anmeldte staten og det ble en stor sak av dette.

Solveig Aaserud Lilleng
Solveig forteller om sin historie til heftet «Spydeberg Minner»
Hun begynte som 15-åring ved Spydeberg Apotek 1. oktober 1943. Som ansatt måtte hun ha på et hvitt forkle. Under krigen var det ikke en selvfølge med noe som helst. Solveig løste dette med å ta i bruk et laken hjemmefra. Den første månedslønna hun fikk var på 100 kroner. Noe av dette brukte Solveig til å kjøpe papirsko. De første arbeidsoppgavene hun fikk var å tørke støv av alle medisinflaskene.
Senere fikk Solveig ansvar for å fylle på med «håndkjøpsvarer», altså varer uten resept. Det kunne være kamferdrops, nafta og forskjellige typer hostesaft. Arsenikkpulver og hodepinepulver ble fylt opp. Med pulveret laget de piller og stikkpiller.

Hun forteller at dyrlegene ga ut resepter på 96% sprit. En gang hadde en bonde vært innom og kjøpt en halv liter. Like etter var han tilbake, tydelig beruset. Han forklarte at han hadde mistet flaska ved Klippenbrua. Om han fikk ny forsyning, vel, det sier historien ikke noe om.

Solveig forteller videre at en dag kom det en hjertepasient fra Oslo. Det var kun farmasøyten i Spydeberg som hadde ansvaret for akkurat denne forsendelsen. Livlegen til pasienten hadde bestilt hjertemedisin som ikke kom. Farmasøyten overlot pakking og sending til assistentene på apoteket, og de hadde ikke mottatt denne ordren. Dermed måtte denne pasienten selv komme etter medisinen. Pasienten var Vidkun Quisling.
Solveig Aaserud Lilleng fulgte på med «apotekerlasset» i 40 år, med til sammen 11 forskjellige sjefer. I en periode jobbet hun også ved Askim apotek.

1944 – 1945
Apoteker Eleonore Marie Marum
Marum, født 18.10.1895 i Frosta, overtok apoteket på Lyshaug øvre etter apoteker Borch. Hun fikk bevilling til å drive apoteket fra 2. mars 1944, men overtok allerede ved nyttår. Bevillingen hennes ble suspendert 19. juni 1945 ettersom hun var medlem av Nasjonal Samling. Senere arbeidet hun ved Drøbak apotek. Leide lokaler av huseier Sigurd Grønnern.

Magne Åsnes var bestyrer i perioden 29. juni 1945 – 29. juli 1946. Ansatt ved Svaneapoteket i Bergen fra 1. desember 1946. (SE 1945 – 1960)

Etter krigen ble det hundrevis av ledige stillinger på alle landets apotek. Alle ansatte i denne perioden var NS-sympatisører og kun NS-medlemmer fikk jobb. Da frigjøringen på kom måtte samtlige frasi seg sine stillinger og svært mange fikk også fengselsstraff. Dette skjedde også i Spydeberg.

1945 – 1960
Apoteker Borghild Mysen
Mysen, født 25.9.1893 i Mysen fikk bevilling fra
5. juli 1946 og overtok 12. juli 1946. Det var 44 søkere på stillingen, hvor 3 var aktuelle. Borghild Mysen fikk stillingen.
Husleien var i 1955 på 3000 kroner i året. Leide lokaler av huseier Sigurd Grønnern.

Hun avsluttet bevillingen 14. oktober 1960 og sluttet 31. august 1960.

I juni 1947 gikk apoteket over til nye åpningstider i sommerhalvåret. 8.30 – 16.30 med hjemmevakt ved behov. Etter dette var det svært få, eller ingen behov for vaktene da legene tok seg av de nødvendige medisiner og ga disse direkte til pasientene. Dette hadde gått så greit at ordningen ble vurdert for hele landet.

1961 – 1965
Apoteker Anne Christina Haugsgjerd
Haugsgjerd, født 1.7. 1914 Flekkefjord, fikk bevilling fra 22. desember 1960. Det var 5 søkere på stillingen. 3 ble tatt til vurdering og Anne Haugsgjerd ble ansatt. Blant søkerne var blant annet tidligere ansatt Ingvar Rolf Kolle.
Hun overtok apoteket 1. september 1961. Haugsjerd overtok apoteket på Lyshaug øvre etter apoteker Mysen som hun leide av gårdeier Sigurd Grønnern. Haugsgjerd flyttet apoteket fra Lyshaug til Karibygget på Myra i 1962. Drev apoteket i perioden 1961 – 1966.

På grunn av egen sykdom sa hun opp bevillingen 3. juni 1965.

Astrid Elisabeth Jørgenrud arbeidet der i en periode.

Spydeberg Apotek ble modernisert etter statens krav i denne perioden.

I november 1961 ble det i en søknad til herredsstyret i Spydeberg fremmet et ønske om nye åpningstider. Stenger klokken 17. i hverdager og klokken 16 på lørdager i sommermånedene juni-august. Søknaden ble anbefalt.

1965 – 1971
Apoteker Hans Sofus Olaf Habel
Habel, født 20.9.1919 Fredrigstad fikk bevilling fra 30. juli 1965, hvor han overtok fra 1. januar 1966.
Habel overtok apoteket i Mjaaland (Karibygget) på Myra etter apoteker Haugsgjerd. Han fikk bevilling til å drive apoteket i perioden
1. januar 1966 – 9. juli 1971, hvor han deretter fikk bevilling til å drive Apoteket Hjorten i Fredrikstad.

1972 – 1986 Apoteker Birger Haugen
Birger Haugen, født 15.2.1916, fikk bevilling til å drive apoteket i Spydeberg fra 28. oktober 1971 og overtok fra 1. januar 1972. Han overtok apoteket i Mjaaland (Karibygget) på Myra etter apoteker Habel. Haugen sa opp bevillingen fra 19. mars 1985 og ga seg 1. mars 1986.

1985 – 1986 Apoteker Anne Lund
Anne Lund, født 7. oktober 1931 i Valsøysud. Hun hadde først praksis ved Askim apotek fra 1. januar 1952 til 30. juni 1953. Avsluttet med apotekereksamen høsten 1954 og fortsatte ved apoteket Bjørnen i Sarpsborg, og samme apotek i Oslo før hun var tilbake ved Askim apotek 1. juni 1965.

Den 19. juni 1985 fikk Anne Lund bevilling til å drive Spydeberg apotek. Denne overtok hun fra 1. mars 1986. Apoteket hadde adresse i Kirkeveien 3, (Karibygget) med husleie på 4110 kroner i måneden. 

3. oktober 1984 overtok Spydeberg apotek forsendelsene til medisinutsalget på Ringvoll. Tidligere var det Vestby apotek som sto for leveransene.

1986 – 2001 Kjersti Helland
Fra 1993 var apoteket på Tebo hvor det fortsatt er i aktivitet.

Apoteket på Tebo
Apotekerforeningen bygde apoteket ved Tebo´n i 1993. De disponerer første etasje. Skoletannlege Torgeir O. Christensen flyttet inn i annen etasje da bygget var nytt. Skoletannlegen var tidligere på Hovin skole. Fra 1997 var fysioterapeut Kolbjørn Engebretsen i annen etasje.

2001 – 2002 Ellen Helgheim
Apoteket byttet navn til Vitus apotek fra 2001.

Vitusapotek driftes fortsatt i den samme bygningen i 2020.

Ansatte og praktikere i perioden 1917 – 1930

Randi Heyerdahl
Datteren Randi Heyerdahl arbeidet som farmasøyt ved Spydeberg apotek. Hun flyttet videre til Sandefjord.

Knut Johan Skipperud
Skipperud tjenestegjorde i perioden 17. desember 1917 – mars 1920, hvor han fortsatte til Svaneapoteket i Bergen.

Borghild Nystuen
Hadde en kort periode i tjeneste høsten 1920 – høsten 1921, hvor hun fullførte eksamen og begynte ved Åndalsnes apotek i februar 1922.

Fridtjof Lambert Myhre
Myhre hadde kun en kort tjenesteperiode i 1929, før han ble ansatt ved Bjørkelangen apotek fra 1. september 1929.

Harald Aasmund Thyness
Thyness tjenestegjorde i en kort periode en gange mellom 1923 og 1924.

Ansatte og praktikere i perioden 1930 – 1941

Axel Hegland
Tjenestegjorde fra 28. juli – 17. august 1930. Begynte i fast jobb ved Grünerløkkens apotek.

Ingvar Kristoffer Arnesen
Tjenestegjorde i perioden 1. oktober 1930 – 1. februar 1931, hvor han fortsatte i tjeneste ved Apoteker Hvalen i Sandefjord.

Kristian Hansten Andresen
Tjenestegjorde i perioden 15. juni – 1. november 1931.

Rolf Collet
Arbeidet som provisor i perioden 19. september 1932 – 1937. Han flyttet videre til Drammen og ble bestyrer ved Ørnen Apotek.

Bjarne Løvstad
Tjenestegjorde i en kort periode ved Spydeberg apotek ca 1936. 18. mai 1937 – 15. august 1937. Fortsatte ved Sagene apotek.

Hans Henrik Aasnes
Var provisor ved Spydeberg apotek i perioden 4. desember 1940 – 16. august 1941. Fortsatte med utdanning etter dette og gjorde det generelt stort som professor innom faget.

Peter Ottestad fra Stange
Var bestyrer og provisor på Spydeberg apotek i en kort periode. Fra 10. august 1941 (1 september er også nevnt) – 21. januar 1942. På samme tidspunkt hadde Ottestad vært i Sverige og sett på apotekerdriftene der. Han holdt en lengre artikkel på temaet i flere aviser. Blant annet Akershus Amtstidende 1. september 1941.

Ansatte og praktikere i perioden 1942 – 1944

Alette Vollene fra Spydeberg, praktikant januar 1943 – juli 1944.

Erlang Fagerhaug ble ansatt 16. februar 1942 og ble bestyrer fra 21. april til ukjent dato.

Anne C. Hoff
Hoff arbeidet i stillingen som farmasøyt ved apoteket. Hun hadde 5 assistenter under seg.

Solveig Aaserud Lilleng, fra Spydeberg. Forble i tjeneste i 40 år.

Ansatte og praktikere i perioden 1945 – 1960

Magne Åsnes var ansatt fra 1. august 1945 – 15. november 1946, hvor han begynte ved Svaneapoteket i Bergen. (SE 1944 – 1945)

Arne Sandbæk var ansatt fra januar 1952 – januar 1954, hvor han begynte ved Apoteket Ørnen i Gjøvik.

Lars Sørhagen var ansatt i perioden 26. oktober 1953(1. aug 1954 er også nevnt) – 1. juli 1954, hvor han forsatte til Brekstad apotek.

Casper Christian Westad arbeidet som provisor ved Spydeberg apotek i perioden 1. januar – 31. mai 1954. Han fortsatte ved Ullevål apotek.

Ingar Rolf Kolle var provisor ved Spydeberg apotek i perioden 1955 – 1957. Ble senere apoteker i Sellebakk, Fredrikstad. Kolle søkte på stillingen da den ble utlyst i 1961. Han fikk ikke stillingen.

Carla Bodvar var ansatt i Spydeberg, perioden 1. september 1957 – 30. november 1959. Etter dette fikk hun bevilling til å drive Liland apotek.

Kilder Spydeberg bygdebok
Øvre Smaalenene Avis
Norges apotek og deres innehavere, flere bind
Departements-tidende. 1911 Vol. 83
Nasjonalbiblioteket
Wikipedia

Bilder
Norges apotek og deres innehavere, flere bind
Lokalhistorisk samling, Spydeberg