Utgitt av produsenten Carl Normann. Informasjon skrevet av Arve Tomt Gundersen, for Spydeberghistorien.
Vel, vi begynner ikke helt midt i mellom gårdene. Veien vi ser i front er ikke den samme som i dag. Her ligger det et par boliger like på nedsiden av gården og veien har forsvunnet i naturen og ligger der som en sti i våre dager. Den kom ut på dagens Lyserenveien som vi ser i bunnen av bakken. Langs veien som ennå var av sand og grusvei går telegrafen som var blitt godt utbredt på dette tidspunktet. Spydeberg hadde egen telefonsentral i Myhrenbygningen, i Myrakrysset i 1915.
Videre ser vi en del bygninger. Og selv om det ikke kommer så godt frem på bildet, går jernbanen på langs med bebyggelsen. Jernbanen åpnet i 1881/82. La oss se litt nærmere på de forskjellige bygningene.
Den store gården midt i bildet er gården med navnet Skulberggården. Nettopp fordi Anton C. Skulberg bygget den første delen av gården. Den har senere blitt bygget på og renovert ved flere tilfeller. Vi kommer tilbake til denne gården i neste del av denne serien. I front skimter vi en liten enslig bygning. Akkurat passe stor til å romme litt brannutstyr. Dette var «brannstasjonen» i Spydeberg. Senere fikk den lille bygningen en høy stang med bjelle på taket. En brannbjelle. Frem til 1915 hadde det ikke vært stort med branner i Spydeberg sentrum og den hadde gjort nytten denne ministasjonen. Fra 1930 og utover ble det et større behov. Ikke minst, fordi det ikke var nok vann i Hyllielva som kunne gi bra nok trykk, og den lille bua ble lagt ned til fordel for mer moderne brann- og brannutstyr. Skrått til venstre ser vi låven/uthuset til Skulberggården. Den fungerte som lager. Rett over den ser vi låven/stallen til det gamle Fjeldheim. Og bak den igjen ser vi taket på det gamle badet som ble oppført i 1909. Den ble senere erstattet med en vaktmesterbolig. Den nye boligen står fortsatt der i dag og fungerer som privat bolig og kommunal garasje. Over taket på Skulberggården skimter vi taket på gamle Fjeldheim, og oppe til høyre ser vi Spydeberg sparebank.
På dette bildet ser vi den store gården som fikk kallenavnet Bristol. Den ble oppført av brødrene Hilmar og Oluf Dingstad rundt 1900. Bygningen har huset tømmerverksted, sykkelverksted og leser vi i bygdeboka, en god del uteliggere. Derav også kallenavnet «Bristol» etter hotellet i hovedstaden. Bygningen brant i 1929 og ble revet i rundt 1936.
Med det siste bildet ser vi mer av den store trevareindustrien som oppsto i Spydeberg. Vi ser Skulbergsaga som ble opprettet i 1872. Den ble drevet med en lokomobil. Omtrent som et lokomotiv, bare uten hjul og førerhus. Den var kjøpt hos Jensen og Dahl i Fredrikstad. Drivstoff var sagflis blandet med kull. Flere bønder/skogeiere hadde gått sammen i et interesseselskap. De kjøpte trær på rot. Det vil si at de hugget selv, eller leide noen til å hugge trærne i skogen til bonden som hadde solgt trær. Både plank og firkantbord ble skjært på saga. Blant de største kundene var et firma i Fredrikstad. Saga byttet eiere i 1911 hvor Hilmar Dingstad kjøpte en større tomt av bonden på Skulberg. Den fikk navnet Fredenborg. Dampsaga ble byttet ut med en elektrisk sag i 1912. Strømmen kom fra Kraftstasjonen i Bergerdalen. Bedriften bygget ut flere ganger, skiftet eiere og ble stadig mer moderne. I 1971 ble det hele kjøpt opp av Borg trelast og all virksomhet ved jernbanen ble lagt ned. Samtidig kjøpte Viking-Askim AS hele eiendommen for lagring av dekk. Også denne har byttet litt eiere, størrelse og navn, men eksisterer i dag og går bare under «dekklageret» på folkemunne. Det har også være mange andre typer aktivitet på dette området. Men det får bli til en senere historie.
Kilder
Spydeberg bygdebok
Indre Smaalenene Avis
Folkets Røst
Handelsregister for Kongeriket Norge, forskjellige årganger. Fra Østfold
Legg igjen en kommentar