Vi tar utgangspunkt i en postkortserie som skal etter møysommelig arbeid lande på året 1915.
Utgitt av produsenten Carl Normann. Informasjon skrevet av Arve Tomt Gundersen, for Spydeberghistorien.
Denne gangen skal vi se nærmere på Spydeberg stasjon.
I dag er Stasjonsgata et etablert navn på hovedgata i sentrum. Og de fleste tenker nok ikke så mye over opprinnelsen til navnet annet enn at det er veien som går til togstasjonen. Og det er ganske riktig. Da jernbanen skulle bygges i 1881 fra Ski til svenskegrensa, måtte den gjøre en stopp akkurat her ved Spydeberg stasjon. Det var en naturlig årsak til det. De måtte vente på at jernbanebroen på Langnes var ferdig bygget. Dermed fikk Spydeberg navnet «Stasjonsbyen» på folkemunne. Fra februar 1882 startet faste ruter til og fra Spydeberg.
Den første «stasjonen» i Spydeberg kunne egentlig hatt navnet Skulberg stasjon, nettopp fordi den lå på Skulberggårdenes eiendom. Slik ble det altså ikke. Spydeberg stasjon er bygget etter en modell av arkitekt B. Lange. Stasjonsbygningen og lageret ble satt opp på samme tid av tømmermester Johannes Ligodt. Den opprinnelige stasjonsbygningen var på kun én etasje, og ble bygget på i 1899. Du har kanskje lagt merke til at svært mange stasjonsbygninger langs østre linje og en del langs ytre Østfold er ganske like i utgangspunktet. De ble alle tegnet av den samme arkitekten. De større stedene og byene fikk store murbygninger. Som Moss, Fredrikstad, Sarpsborg og Halden. opprinnelig lå det en plan om at østre linje skulle være hovedlinjen til Sverige. Og ha et sidespor ned til Moss. Det ble en del rabalder og protester rundt dette og det ble opprettet to hovedlinjer i stedet. En ytre og en indre. Den ytre sto ferdig noen år før den indre. Begge linjer benyttes i dag. Men den indre(østre) linjen er noe begrenset med avganger og stopper i hovedsak i Rakkestad. Godstog dundrer hele veien ned til Halden og over grensen.
På stasjonen bodde konduktøren, og ansatte ved jernbanen. Ved siden av venterom og billettsalg var postkontoret her i 1915. Postkontoret flyttet til foretningsbygget Hjørnestad i 1919.
Vi ser at det var 3 spor i 1915. Det nærmeste sporet ble benyttet av trevarehandelen, melkespann og annen industri. Samtidig var sporet en del av «gjødselsporet». Noe jeg skal komme tilbake med ved en senere anledning. Det borteste sporet var lagt til en rampe/påstigning. Her ble dyr, gods og annet lastet av og på.
Helt i bakgrunnen skimter vi Skulberggården og i bakgrunnen får vi et inntrykk av hvor enorm Hjørnestadgården faktisk var. Vi ser en del av taket bak trærne.
Spydeberg bygdebok
Indre Smaalenene Avis
Folkets Røst
Handelsregister for Kongeriket Norge, forskjellige årganger. Fra Østfold
Legg igjen en kommentar