Skrevet av sogneprest Bjarne Rosenstrøm.
Der hvor Glomma kaster seg foss i foss ligger bygda som er fedreland for oss, langstrakt som et spyd den strekker seg helt fra Mørk til Mørk, en tremils vei.
Fedrene har bodd her i fra hedensk tid, ryddet, dyrket jorden sin med største flid, søkte leve rett med gud og mann, Hov og Dingstad slikt berette kan.
Olav, han som kristnet hele Norges folk, satte her hos oss tre kirker til Guds folk. Ennå vitner gården Prestby om Herrens tjener som til bygda kom.
Så gikk livet år for år sin vante gang, Wilse kan fortelle bygdas vekst og trang. Men i atten-fjorten kom den med, landet krevde alle i geledd.
Kampen for den norske frihet sto og her, Glomma skuet mang en fallen med gevær. Eidsvollskongen Kristian Fredrik selv ble helt syk av denne blodbads elv.
Prestens gård i Spydeberg ble kongens slott, til statsråd høvde den store salen godt, der sa kongen fra seg Norges land. Slik kom folket under Karl Johan.
Siden kom der større ting til bygda vår, industrien rykket inn med bedre kår, hovedstaden dro med hvert et tog bondens voksne barn og bonden og.
Bygdas midte ble en vakker liten by. Gode gamle tid slapp frem en ganske ny. På Museet ser en bygda før, alt det nye foran hver en dør.
Men som fedre elsket bygda og sin gård, vil vi bygge den med flid i våre år. Kirke, skole, hjem vi overtok vi vil vokte som husholder klok.
Sign da, Herre Gud, vårt kjære Spydeberg, signe våre barn og unges fremtid her, signe dem som i sitt arbeid står, sign du dem som slutter sine år.
Legg igjen en kommentar