Melodi: Barndomshjemmet
Skrevet av Oskar Ottermo.
Der hvor bjerkene i sommervinden sitrer,
og hvor granen står og ruver mot det blå.
Nettopp der, der ligger Lysern og glitrer,
som den nydeligste edelsten du så.
Den kan kruse seg når stormene går ville,
men mot kveld da går den smilende til ro.
Den er fredelig og lys, og den er stille,
så hvis verden var som den, da var den god.
Når den soler seg i glansen fra det høye,
da fortjener den det navnet som den fikk.
Og i mørket kan den lignes med et øye,
der har tusentall av stjerner i sitt blikk.
Når det blåner i det speilet den danner,
og når blomstene ved bredden står i flor,
og når furukroner suser om dens strender,
da er Lyseren et paradis på jord.
Det er meget her i verden som kan falle,
men vår kjærlighet til Lyseren består.
Det er den som eier hjertet i oss alle,
den er din, og den er min «og den er vår!»
Så innbydende den strekker sine armer,
for å be oss om å komme til den hen.
Og vi kommer når det stormer og det larmer,
for hos den vi finne vår, og vår igjen.
