Postskyss og postkontor

Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien.

Fra gammelt av, en form for postgang har det alltid vært. Enten med muntlig bud eller skriftlige notat. Dette kunne gå med faste ryttere og oppnevnte budbringere. Da gårdene senere ble delt opp og folketallet økte ble denne direktetjenesten forbeholdt de adelige. Samtidig ble den lokale kirken opprettet som et slags postkontor. Hver søndag etter gudstjenesten var det postutdeling, og innsamling av ny post. Dette fungerte mot en liten avgift. Trolig først som kollekt til kirken, men tok ikke lang tid før man måtte betale porto og senere sette på frimerker. Posten ble så sendt med bud til de forskjellige prestegjeld. Disse budene kan nok betegnes som de første “postbudene”. Posten ble fraktet i mindre bokser og sylindre av blikk og lær. De hadde navnet, “Budstikke”. “Postkontoret” i Spydeberg var i begynnelsen på prestegården og posten ble utdelt på kirkebakken.

Etter hvert ble det opprettet egne “postgårder” i hver kommune og bygd. Faste postruter ble opprettet mellom disse gårdene. Postgårdene var forpliktet til å stille med postrytter, en frisk hest og mat til rytterene. Man kunne altså stikke innom en slik postgård, og levere post der. Det er noe usikkert hvordan man fikk vite om det var kommet post, men trolig var det på folkemunne. Landpostbud ble opprettet. De gikk stort sett til fots. Og skulle dekke store områder. Postrundene var gjerne 1 til 3 dager i uka. Hest, sykkel, vogn og ski ble senere benyttet. Ryttere ble utvidet til kusk med vogn, og den samme kusken kunne også ta med lønninger og verdibrev. Man kunne gjøre det slik, fordi det å rane postruta var som å spytte på Gud. Man gjorde det bare ikke. Derfor skulle postgangen forbli trygg i mange år. Helt til et stygt postran skjedde i Moss. Den historien kan du lese om her.

Fra gammelt av i Spydeberg

I Spydeberg var en av disse postbringerne Marja “postveske”. Hun hadde trolig en fast rute mellom Spydeberg og Hobøl. For 7 daler i året gikk hun med posten en gang i uken. Mat fikk hun på en gård langs ruta når hun var sulten. Lensmannen og presten var blant de faste stoppene. I en stygg ulykke i 1807, ble Marja påkjørt av en hest og slede som fikk en skrens på glatt føre. Marja døde på stedet.

I 1840 var Ole Pedersen på Åsbråtan postbud mellom fogden, sognepresten, lensmannen og ordføreren. Ole tok med brev og pakker. Lønna var 10 daler i året.
I 1846 var Thorer Larsen ansatt som postbringer. Hver 14, dag leverte han post fra Spydeberg kommune og lensmannen til poståpneriet i Eidsberg. Thorer ble spesielt ansatt fordi han allerede fungerte som bygdevekter. De trengte en sterkt og uredd person i denne stillingen, da det ofte gikk verdibrev i posten. Postrøveri hadde blitt et større problem med årene. Lønna hadde økt til 25 daler i året mot slutten av århundet. Et ensartet postsystem ble tatt i bruk over hele landet, samtidig med at frimerker ble tatt i bruk fra 17. juni 1854.

Den 31. juli 1857 åpnet en fast postrute mellom Moss og Rødnes. Ruten inkluderte Våler, Spydeberg og Hobøl. Tidligere var det ingen selvfølge å få sendt et brev til f. eks Moss.

Poståpneriet i Spydeberg var underlagt Moss, og “Postkontoret” var Spydeberg prestegård. Etter søndagsgudstjenesten delte den ferske personelkappelan Abraham Wilhelm Støren (1829 – 1910) ut posten i kirkebakken. Han hadde ansvaret for postutdelingen fra 1. august 1857.

Spydeberg kirke var den gangen under Øvre Borgarsyssel prosti. Støren var forøvrig gift med Lagertha Johanne Dirck, datter av sogneprest Dirck.

Da familien Støren flyttet til Trysil hvor Abraham Wilhelm ble sogneprest fra 1867, overtok sogneprest Dirck postansvaret i en kort periode. Sogneprest Andreas Wulfsberg Dircks (1801 – 1870) hadde ansvaret for postutdelingen fra 1866, og frem til 1868/69 hvor Dircks sa opp stillingen som sogneprest. Han døde året etter. 

Lensmann Michelsen ble midlertidig postutdeler fra 1. mars 1868. Michelsen mottok og delte trolig ut post fra sitt eget bosted. Han hadde den midlertidige stillingen frem til 1872.
Løken store, nordre gård skulle bli den siste gården med postskyss i Spydeberg. Et lite postkontor var etablert i 2. etasje i hovedbygningen. Kirkesanger Thorstein Funderud hadde ansvaret som postutdeler fra 1872. Tilbudet ble lagt ned da jernbanen ble opprettet.

Da jernbanen kom i 1881 opphørte postgangen nesten med det samme. Det ble mer effektivt å sende post og pakker med toget. Noen tiår senere kom automobilen som overtok denne aktiviteten. Et poståpneri ble raskt opprettet på Spydeberg stasjon fra 1. april 1883.
Det vil si, at stasjonsmester Hans Svarstad fikk flere hatter. Han fikk tittelen postmester ved siden av det å være stasjonsmester. En oppgave han hadde frem til 1903. Trolig fungerte han også som telegrafist.

Svarstad inngikk i alle fall en avtale med Øvre Smaalenene Telefonselskab i 1891, for opprettelse av en telefonsentral på stasjonen. I 1903 ble telegrafist Torp ansatt og overtok poståpnerhatten fra 20. oktober 1903. Og den 15. januar 1904 overtok stasjonsmester Chr. Eriksen begge hattene. Han erstattet Hans Svarstad som flyttet til Sarpsborg og ble stasjonsmester der. Fra 1. Juli 1913 ble poståpneriet i Spydeberg flyttet fra å være under Moss Postkontor til under Kristiania postkontor. Eriksen forble i rollen frem til 1919 da poståpneriet flyttet til Hjørnestadbygningen.

Andre telegrafister
1900 – Mic. Fasting fra Østre Aker, Akershus. Bosted; Spydeberg stasjon. 
1910 – Bjarne Johannessen fra Moss. Bosted; Spydeberg stasjon.

Vi gjør en stopp på Godheim

Samtidig med dette, ble et eget poståpneri under Moss postkontor opprettet fra 1. juli 1898 på Godheim landhandel. Posten var en del av landhandelen, og ble levert med et gående bud 3 ganger i uken. Fra 1. juli 1913 ble poståpneriet lagt under Kristiania postkontor, og fra 1. oktober 1956 overført fra Oslo til Askim postkontor. Til slutt, ble det igjen fra 1. mai 1971 lagt under Moss postområde. Videre fra 1. november ble poståpneriet gjort om til et underpostkontor og den 10. desember 1977 fikk Godheim status som et selvstendig postkontor.

Poståpnere/styrere på Godheim:
Landh. Gabriel Andersen fra 1.juli 1898.
Lærer Hans Ganes fra 17. september 1898. (Under tj.fri 23.3.– 23.6.1906 m. hustruen Emilie Ganes som midlertidig styrer.)
Enke Sina Andresen fra 1. oktober 1906.
Frk. Margrethe Strømsøe (Sandvik) fra 1. desember 1919.
Solveig Margaret Haaland i midlertidig stilling fra 13. juli 1951.
Kjøpmann William Haaland fra 1.oktober 1951 – 31. oktober 1951.
Da postnummer ble utdelt fikk Godheim eget postnummer (1822 Godheim) og hadde eget poststempel. Postkontoret hadde sin siste åpningsdag den 31. oktober 1985. Postkontoret på TEBO ble fra da, det eneste kommunale postkontoret i Spydeberg.

Tilbake til historien
Fra poståpneriet hadde kontor på jernbanestasjonen i 1883 og frem til 1900 måtte all post hentes ved Spydeberg stasjon. Etter dette begynte det å dukke opp poståpnerier og landpostbud ellers i bygda.

I 1913 kjøpte Gunerius Johansen Enger gården Melkeberg. Med på kjøpet fulgte stillingen som landpostbud. Gunerius syklet på sommeren og brukte ski på vinteren. I veska hadde han en gummikølle i tilfelle han skulle bli ranet. Det var risiko for dette, siden han også hadde med penger og verdibrev. Han ble heldigvis aldri forsøkt ranet.

Hjørnestadbygningen sto ferdig i 1914. Dette var bygdas første “senter”. Og den 1. juli 1919 flyttet poståpneriet fra jernbanestasjonen og inn i nye lokaler i Hjørnestadbygningen. Poståpneriet var der frem til 1929. Ragnhild Eriksen var den første poståpneren på Hjørnestad. Ragnhild var trolig datteren til Chr. Eriksen. Fra 1919 – 1925. Fra 1926 var postet flyttet til Fjeldheim II.

I 1925 ble bygningen Fjeldheim II oppført på eiendommen til Spydeberg Sparebank. Det var Spydeberg sparebank som satte opp denne nye bygningen, og den skulle fungere som et poståpneri. Posten flyttet fra Hjørnestad i 1926 til Fjeldheim II hvor de holdt til frem til 1934. Otto Hultin fungerte som postmester fra 1. september 1926, og i hele denne perioden. Han ble med over til Spydeberg stasjon da poståpneriet nok en gang flyttet på seg.

Poståpneriet flyttet så tilbake til Spydeberg jernbanestasjon den 2. desember 1933. Men denne gangen som et eget poståpneri. Stasjonsmesteren slapp altså å være postmester denne gangen. Postkontoret ble på stasjonen frem til 1957. Fra 1. april. 1941 ble postmester Otto Hultin erstattet med Aslaug Gulbrandsen. Aslaug var postmester frem til 1. mai 1947, hvor Peder Lingstad ble midlertidig ansatt i stillingen. Arvid Skogsbakken overtok stillingen fra 1. september 1947 frem til 1950. Res.poståpner Trygve Trønnes ble midlertidig ansatt fra 27. mai 1952. Res.poståpner Birger Skands ble så midlertidig ansatt fra 5. juni 1952 før Konrad Kirkbakk ble midlertidig fra 1. mars 1953. Fra 1. april 1957 ble det ansatt flere vikarer.

På denne tiden var det ennå vanlig at man stakk innom posten selv for å se om det var kommet post. Det var en av årsakene til at flere som var innkalt i tjeneste i krigen aldri fikk noen innkalling. Regjeringen hadde nemlig sendt ut alle innkalling pr. post. 

Rundt 1940 var det fire postkasser i Heli langs hovedveien til Skiptvet. De sto på Skarnes, Tettum, Alvim og Melkeberg. Her møttes gjerne befolkningen i påvente av postbudet. For å få tiden til å gå, fikk man gjerne med seg dagens sladder. Det verste brevet de kunne få var fra Hypotekbanken (Hypoteken/gjeldsbanken). Blant posten var det flere aviser som ble abonnert på. Morgenposten, Nationen, Dagbladet og Øvre Smaalenene. På denne tiden var det to landpostbud på Heli. Josef Engh på nordre Melkeberg og Gunerius Enger på Melkeberg.

Josef hadde ruten som gikk mellom Langli, Aslaksrud og Haugen. Gunerius hadde ruten mellom Spydeberg sentrum, Mørk, Skakkebakke, Sundby og Skarnes. Sistnevnte gikk ruten 3 ganger i uken. Begge budene syklet, red på hest eller brukte ski på vinteren. I en periode brukte Josef en motorsykkel av merket D. K. W. Du kan lese mer om Josef Engh i Spydeberg minner. 

Etter krigen ble det opprettet landpostbud på Solbergfoss. Arve Nygaard tok stillingen. Han begynte som bud i 1953, og frem til han døde i 1989. Et landpostbud kunne ta med seg brev, og pakker.

Det praktiske for Nygaard var at han også drev butikk på Solbergfoss. Dermed kunne han ta med varer og post rundt i området. Noe “kundene” satte god pris på. Noe som også bidro til at landhandelen forble lønnsom i mange år.

Poståpneriet i Spydeberg ble fra 1.10.1956 overført fra Oslo postkontor og lagt under Askim postkontor. 

Simenstadgården, eller “Skulberggården”, som skulle bli det mest brukte navnet, ble oppført i 1893. Bygningen fungerte som et handelshus og har historikk med industri, handel, skole og mye annet. Bygningen står ennå og er nylig renovert, og bygget om til leiligheter. Byggherre har gjort en fantastisk jobb med å i vareta det gamle utseende. Fortsatt en stilfull bygning i 2018.

Poståpneriet flyttet inn i den østre delen av bygningen 1. oktober 1957. Thoralf Olsen ble samtidig ansatt som postmester, og ble i stillingen frem til 1962. På denne tiden var postkontoret blitt et aktivt sted og noen år senere fikk posten ny inngang rett fra Stasjonsgata. Etter Thoralf Olsen ble Ole B. Borgerstrand ansatt som postmester den 1. oktober 1963. Borgerstrand var ansatt frem til 1972. Etter Borgerstrand ble Hans Jacob Bjerke ansatt fra 1. september 1972.

Fra 1. mai 1971 var poståpneriet igjen under Moss postområde. Den 1. april 1974 byttet poståpneriet i Spydeberg status som underpostkontor til et selvstendig postkontor.

I 1984 oppsto et lite handelssentrum ved Myra langs den gamle E18 (RV6). Der åpnet et helt nytt postkontor i nye og lyse lokaler. Posten ble utvidet i 1986. I dag er klesbutikken Minirein og moteforretningen Floyd i de samme lokalene.

Hans Jacob Bjerke var postmester frem til 1. februar 1992 hvor Kons. Hilde Solberg Holm overtok stillingen som postmester. Den siste postmesteren i Spydeberg var Jan Erik Lyshaug som ble ansatt fra 1. mai 1998.

Med den digitale verden forsvant mye av behovet for et tradisjonelt postkontor. Pakker ble ennå sendt, men mindre og mindre brev. Flere aktører kom på banen rundt pakker og pakketransport. Posten gjorde innskrenkninger og de tradisjonelle postkontorene ble lagt ned. Posten kom inn i matbutikkene fra 2008. Først hos Rimi/Ica, som senere ble nedlagt. Deretter til Coop Extra, hvor posten ennå holder til.

Kilder
Digitalt museum
Norsk Posthistorie
En gammel Spydebergsmed forteller
Spydeberg bygdebok
Per Borger, Spydeberg minner 2001.
Annie Trommelberg
Spydeberg min kjære bygd - Arnt Sandem
Norges Postmuseum.