Penga eller livet!

Forfattet av Jostein Rygge for Spydeberghistorien.

Gangsteroverfall i Spydeberg.

Lensmann Petersen var en rolig og sindig kar, men 1930-åra bød på litt av hvert. Om du ikke allerede har fått med deg ranet på kasserer Hans Ludvig Hoff i 1936, står det om i artikkelen Det brutale overfallet.

Det var ikke gått mer enn rundt 10 måneder før nye overfall skjedde igjen. Natt til søndag 19. september 1937 fikk 60 år gamle forpakter Vidnes på Dingstad et uhyggelig besøk.

Det var en stormfull og mørk natt. Regnet pisket på vinduene. Forpakteren våknet først ved 24-tiden da han hørte lyder i rommet ved siden av, men det ble stille igjen. Det var et gammelt hus og det lagde så mange rare lyder når været var som det var, så han sovnet igjen. Men plutselig våknet han av at en mørk mannsskikkelse sto og så på han. Idet han prøvde å reise seg fikk han et slag på venstre kinn og rullet ut av senga. Han holdt seg bevisst og famlet etter en parafinlampe som sto på stolen ved siden av. Han kastet den ut i mørket og hørte et skrik. Derfor trodde han den traff ganske bra, men før han visste ordet av det ble han grepet rundt strupen. Karene kom dermed i et skikkelig basketak som varte lenge. Etter en liten stund kom forpakteren seg løs og smatt ut gjennom vinduet. Soverommet var i 2.etasje, men det var et utbygg med skråtak der som Vidnes kunne gå ut på. Det var ennå mørkt og antagelig så ikke overfallsmannen at han ikke hoppet ned. For han ble ikke forfulgt. Så han satt seg ned der i høljende regn, kun iført nattskjorte. Han turte ikke å gå inn, og satt der til grålysningen. Det var nok en uhyggelig natt der han satt forslått og med lite klær. Da han omsider forsiktig entret soverommet, var mannen forduftet.

Det merkelige var at ingenting var stjå¨let

Utover søndagen kom lensmann Petersen til Dingstad for å få opplysninger i saken og allerede på mandagen etter arresterer han den angivelige overfallsmann. Han ble kjørt til fengselet i Moss. Dette var en kar utenbygds fra som hadde “rekt” rundt i bygda en stund uten fast bopel.

Nye overfall
Mange i bygda hørte om dette overfallet og var engstelige. Så etter arrestasjonen tenkte alle at dette var oppklart. Men før man begynte å føle seg trygge igjen, skjedde enda et overfall. Dette skjedde ved Høgda eller nærmere bestemt i Korsveien på andre siden av Osloveien. Beboerne var murer Anders Andersen og søsteren Kristine Andersen. Han var 71 år og søsteren var 75 år. På vinteren bodde Anders og Kristine begge i gårdshuset, men siden det var sensommer bodde de ennå i bryggerhuset. Dette var mye siden matkjelleren var der. Klokka var nettopp passert halv ni og det var skumring. Søsknene satt i stua og hadde en hyggelig aften da døra plutselig slamret opp og en arm med en stor blank revolver stakk inn. I øyeblikket etter steg en høy, mager og maskert kar inn og lukket døra bak seg. Han hadde en svart regnfrakk med blanke knapper og en stor mørk maske foran ansiktet. Anders sa i etterkant at han trodde det var cellluloid i hullene til øynene(celluloid er en tidlig plastikk som ble brukt blant annet i dukker, og blir gjennomsiktig om den er tynn nok). Den maskerte mannen utbrøt:

Hands up! Penga eller livet!
Nu teller jeg til ti, og får jeg ikke penga så skyter jeg.

Anders og Kristine ble lamslåtte og visste ikke hva de skulle tro. Anders rakk opp én hånd og pekte på lommeboken med den andre mens han sa: -bare ta den, men jeg tur det bare er ei krone i den! Revolvermannen sjekka og det stemte. Han ville ha mer, så Kristine sa at hun hadde 10 kroner inne i stua på gården. Mannen nølte litt, men så trykket han revolveren inn i siden på Kristine og dyttet henne ut døra. Han brommet noe, men verken Kristine eller Anders oppfattet hva han sa. Da døra var lukket kom Kristine på at hun ikke hadde penger, og da hun var helt ute av synet løp hun over til naboen. Det var Hilda Klever på Høgda. Hilda ble forskrekket av hva hun hørte og ringte sporenstreks opp lensmannen. Kristine turte ikke å gå tilbake og ble på Høgda til Lensman Petersen kom. Så var det Anders da.. Ifølge hans forklaring til avisa ble han og revolvermannen stående der og vente uten at et ord ble sagt. Etter en del trykkende stillhet hørte de stemmer på tunet og da smatt mannen ut og løp gjennom en liten og skjult åpning i gjerdet og forsvant nordover over jordene.

På spørsmål fra avisa om forbryteren kunne ha visst de hadde penger liggende, svarte Kristine: – Å, vi har jo ikke lagt skjul på at vi har litt mere enn fra hånden til munnen.

Tok lensmann Petersen feil? Var det den samme mann som foretok begge overfallene? Vel, Petersen var sikker i sin sak at han hadde arrestert riktig mann for Dingstad-overfallet. Mens forpakter Vidnes pratet med politiet kom han til å tenke på at en gårdsgutt han hadde hatt i arbeid tidligere, kom noen dager før overfallet og spurte om jobb. Vidnes sa at han hadde lite å gjøre og han hadde all den hjelpen han trengte. Så spurte gårdsarbeideren videre om boforholdene og om hjelperne var der hele tiden. Vidnes svarte som riktig var og tenkte ikke noe over det der og da. Men nå satt han sammen 2+2 og tenkte nok at det var for å finne ut når forpakteren var alene. I tillegg fortalte Vidnes om salget sitt av okser i Oslo noen dager før og at han fikk 3000 kroner. Denne karen het Karl Johan Nilsen og var 20 år. Når lensmannen besøkte Karl Johan la han også merke til en dyp flenge over nesa, som antagelig stammet fra parafinlampa. Sarpsborg Arbeiderblad tok også en prat med Moss og de sa at 20-åringen hadde innrømmet overfallet, og sa: – ja, det var jeg som tok meg av forpakteren.

Så, til overfallet på Korsegård. Avisa spurte pent om de kunne følge lensmann Petersen en dag i hans søken på revolvermannen, og det fikk de lov til. Han fikk mye hjelp av å gå rundt på Høgda å forhøre seg med naboer. På et lite sted som Spydeberg satt mange på “løsningen”. Avisa skrev at lensmannen var nær å finne den rette flere ganger, men så kom det opp informasjon som uskyldiggjorde vedkommende. Sarpsborg Arbeiderblad ender sin artikkel med enda en mistenkt i kikkerten.

2,5 måned etter, på nyåret av 1938, skjedde et nytt overfall på forpakter Ness. Her ble det også brukt revolver og det var nesten samme forløp som på Korsegård. Etter dette arresterte lensmann Petersen en 18 år gammel mann. Han het Anders Lund og bodde i Spydeberg. Han innrømmet også overfallet på Korsegård, men hevdet samtidig at han den gang brukte en lekepistol. Denne gangen hadde han derimot brukt en ekte revolver, men den var i ustand. Lensmannen syntes det var “amerikanske tilstander “ i bygda og avisa kalte det “ville vesten”, og de fikk forsåvidt rett. For 18-åringen fortalte at han hadde forlest seg på røver-romaner, i hovedsak fra andre siden av atlanteren. “Unnskyldningen” hans var at han også selv skrev bok og ville derfor lære hvordan folk reagerte på slikt. Han drev med andre ord med literære studier (!)

Kilder:
Sarpsborg Arbeiderblad
Fremover - Dagblad for Nordre Salten Krets