Opprinnelsen til bygdas navn – Spiotaberghi

Spydeberg og Skiptvet fra gammelt av ble kalt Vima á Vimum. Eller, Vimum skibrede. Og videre delt i Uppvimum og Nedvimum. Skillet gikk ved Vamma. Filologer (språkforskere) mener dette er navn som kan ha betydning i nærheten av stryk, vannfall, foss, strøm, trinn.

Det gamle bygdenavnet for Spydeberg var altså var Uppvimum.

Navnene Uppvimum og Spiótaberghi ble nok brukt litt om hverandre i mange år, men det som er sikkert er at bygda vår har et gammelt navn. Allerede i et middelalderbrev fra 1342 finner vi navnet Spiótaberghi nevnt. Mens i Biskop Eysteins jordebog blir Løikini (Løken) oppgitt til å ligge i Vimum øyri (øvre Vimum) i år 1400, som er samme år Gelletwet (Giltvedt) er oppgitt i Spiotaberg sokn.

Navnet Spydeberg stammer fra det norrøne Spjótaberg. Første ledd, Spjót, betyr spyd, mens det andre leddet, berg, viser til nakent fjell eller bergknaus. Navnet antas å ha blitt dannet med utgangspunkt i de fremskytende fjellformasjonene ved høyden der den gamle prestegården lå – like ved Spydeberg kirke.

Ulike navn som er brukt opp gjennom årene:

Første gang Spydeberg ble skrevet slik som i dag, var i år 1500 (ut fra hva jeg har funnet).

I forbindelse med bygging av vei fra øvre Mørk og over til Skauby i Enebakk i 1905, ble det funnet en gravhaug. En av veiarbeiderne fant også en skjoldbule, rytterspore, restene etter munnbittet til et bissel og en 25 cm lang spydspiss av jern. Denne spydspissen skal ha vært inspirasjonskilde for Truls Nygård som tegnet de tre spydspissene i Spydebergs kommunevåpen, i 1978. Motivet bestod av tre spydspisser i sølv skrått oppover på rød bunn. Tre spydspisser forteller også at det er tre kirkesogn i kommunen.

Kilder:

Norske gaardsnavne
Kulturminnesøk
Spydeberg - kjære min bygd