Operasjon Betongblanding var Milorgs sabotasje av jernbanelinjer på østlandet.
På vårparten 1945 var tyskerne under stort press i Polen og trengte dermed soldater. Okkupasjonsmakten her planla derfor å sende soldater ut av Norge via Halden.
Dette ville Milorg hindre/forsinke. Så det ble utført aksjoner over hele Østlandet natta mellom 14. og 15. mars 1945.
I Spydeberg skulle alle de 7 pensene på stasjonen sprenges og 9 karer ble valgt ut til å utføre jobben.
Gunnar Bøhren var leder og hadde med seg Arne Torhaug, Birger Busch, Ragnvald Karlsen, Gunnar Helle, Sverre Nilsen, Lars Rognstad, Hans Pedersen og Sigvart Stokstad.
På kvelden den 14. mars samlet alle sammen seg i kjelleren på Ingstad oppe på Stegenveien.
Der fikk de instrukser om hvordan de skulle forberede og utføre sprengningene. De lærte hvordan de skulle få best effekt av dynamitten og hvordan sprengstoffet skulle festes til skinnene. Det skulle brukes 4 kilo per pens.
Det var en mørk og stille natt, rundt to-tiden på natta, at gutta gjorde seg klare og samlet seg ved Spydeberg stasjon. De måtte skjule seg, så de fant et mørkt sted under en busk. Etter å ha forberedt utstyret, begynte de å plassere de tidsinnstillte bombene ved de syv pensene.
Litt før tre på natten var alt klart, og gutta gikk hver til sitt. Gunnar Bøhren ble igjen for å passe på at alt gikk som det skulle. Og det skulle vise seg å bli en vellykket sabotasjeaksjon. I nattens stillhet hørtes eksplosjonen lang vei, og det var tydelig at stor skade var påført pensene/sporvekslerne. Arne Torhaug fortalte at han hadde kommet til Myrakrysset da det smalt, og kjente trykket i ryggen. Han hørte også tydelig smell både østover mot Langnes/Askim og vestover mot Knapstad/Tomter omtrent samtidig.
Østre linje var ute av drift i 15 dager, men de tyskstyrte avisene skrev ytterst lite om dette.
Indre smaalenene hadde en notis den 16. mars, men det sto ingenting om indre Østfold. Så fant jeg en liten notis i Øvre den 21. mars. Krigen var på hell og det kan hende okkupasjonsmakten var litt glad for forsinkelsen i å bli sendt til fronten.
A. Torhaug innlosjerte seg nå hos en kamerat i Oslo, med en stor-nazist som nabo. Her følte han seg trygg.
Etter sånn ca. 14 dager ville han se om det var trygt å komme tilbake til Spydeberg, og med det samme hente litt mat hjemme. Men på vei opp til gården kjørte en staselig bil forbi ham og når den svingte inn på tunet så han at det både var tyskere og norske nazier i bilen. Så han stakk til skogs. Det reddet ham fra å bli tatt, som han i etterkant fikk høre flere av dem som var med på aksjonen, var blitt.
Birger Busch, Ragnvald Karlsen, Reidar Helle og Gunnar Bøhren ble arrestert i en stor-razzia og sendt til Grini fangeleir. De ble ikke sittende lenge, for som vi vet nå tok jo krigen slutt rett etterpå.
Arne Torhaug ble nervøs for å bo på samme sted for lenge, så han flyttet til sin onkel i Svinndal.
Etter krigens slutt møttes alle sammen igjen og om man kunne vært flue på veggen, ble det nok mange gode samtaler om både denne aksjonen og andre ting «gutta på skauen»/Mil.org. distrikt 11 var med på.
Innsatsen til denne gjengen var formidabel, men gutta selv var ganske ydmyke og var ikke ute etter heder. De satte sine egne liv på spill for Spydeberg og fedrelandet.
Kilder: Indre Smaalenene Øvre Smålenene
Legg igjen en kommentar