Myhrengården

Skrevet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien.

Innledning

Området vi i dag kjenner som Myrakrysset har fått navn etter plassen. Myhren var et stort myraktig område. Det var svært flatt og hver gang det kom regnvann og snøsmelt fra Hyllibekken fløt det over i akkurat dette området. Helt ut på 1960-tallet moret beboerne i området seg med å gå på skøyter der TEBO senteret ligger i dag. Det vokste fritt med molter i hele området. Rundt myra lå gårdene Grini, Løken, Løvestad og Hylli. Kartet under er håndtegnet militærkart fra 1804 og ikke så nøyaktig, men vi får allikevel en anelse om endringer i veinettet.

Familien Myhren

Jordbruksbonden Ole Jensen er født på Prestby av foreldrene Jens Jacobsen Prestby og Mari Olsdatter Hovin. Han giftet seg med Mari Gundersdatter fra Enebakk. De fikk flere barn og flytter en del på seg. Vi ser dem på Saksebølplass hvor datteren Inger Maria ble født, på Kåtorp hvor Sidsel Maria ble født, videre til husmannsplassen Hustangen under gården Olavsrud. De ender så opp på plassen Myhren under eiendommen Grini hvor familien blir i 3 generasjoner.

Området var en del av den enorme eiendommen til Grini og selve plassen Myhren var trolig den største «husmannsplassen» til eiendommen, selv man ikke kjenner til noen husmenn som bodde der. Trolig var det et tjern der fra gammelt av, før området tørket inn til et myrområde. Området ble brukt som beitemark for dyra på Grini. Men det var ikke alltid like trygt og det ryktes om en ku som ble dratt ned i Myra.

Faren til Ole, Jens Prestby fikk Grini søndre på odel i 1771. Men solgte samme året. Det er altså et forhold her som gjør at det kanskje ikke er tilfeldig at Ole Jensen slo seg ned på eiendommen Myhren.

Familien flyttet så til Myhren og bodde der fra 1860. I 1865 bodde barnebarnet Lene Mathea sammen med dem. Hun ble født i Hobøl utenfor ekteskap av foreldrene Sidsel Maria og mølleren Christopher Christiansen fra Hellerød. Det ser også ut til å være det eneste barnet Sidsel Maria fikk. Hun jobbet som tjenestepike på gården Bliksland i Hobøl da Lene Mathea ble født. Familien var trolig leietakere på Myhren, for  i følge kjøpekontrakten med Grini ble de eiere først i 1869. Datteren Sidsel Maria, overtok skjøtet på eiendommen samme dag som Ole kjøpte Myhren av Hans Halvorsen Grini.

Ole Jensen Myhren døde 30. januar 1870, hjemme på Myhren. Hans hustru Mari døde 21. mai 1867.

Den første landhandelen

Ole Jensen fikk, som en av de første i Spydeberg, handelsbrev i 1860. Vi kan gå ut i fra at han hadde en liten landhandel på Myhren. Dette blir i så fall den første «butikken» i Myraområdet. Sidsel Myhren er oppgitt som «landhandlerske» allerede i 1875, men først i 1891 kan vi lese i handelsregisteret at hun registrer firmaet «Sidsel Myhren». Kanskje hjalp hun sin far som hadde begynt å bli dårlig. Han døde 30. januar 1870, bare et år etter kjøpet av eiendommen. Også svigersønnen Johannes Sørensen er oppgitt som «landhandler» i 1875. Familien står sammen om aktivitetene på eiendommen.

Da Sidsel skulle overta forteller historien at hun søkte om å ta i bruk handelsbrevet etter sin far fra 1860. Så enkelt var det ikke. Hun ble nødt til å søke om et nytt handelsbrev i sitt eget navn. Noe hun også fikk.

I 1891 registrerte altså Sidsel Maria Olsdatter Myren firmaet «Sidsel Myren» til handelsregisteret. Hun beskriver i søknaden at hun skal drive «almindelig landhandel», og at hun bor på eiendommen hvor forretningen skal drives. Hun skriver videre at hun ikke er skrivekyndig. Sidsel kunne trolig ikke lese eller skrive spesielt godt. Og at hun derfor skulle bruke firmaunderskriften «M. p. P» og alltid ha et vitne tilstede som også underskrev. Dette fikk hun godkjent 17. mars 1891.

Dermed startet Sidsel den første skikkelige landhandelen i Spydeberg sentrum. I bakgården opprettet hun et bakeri. Og åpnet en kafé. Til bakeriet ansatte hun en egen bakermester. I hagen var det mange frukttrær og det ble dyrket litt poteter og korn. Ellers ser vi i folketellingen at det ikke var noen kreaturer, men en del fjærkre. Det var nok ikke tilfeldig at Sidsel valgte en såpass hard levevei. Hun hadde ingen mann, og hadde et barn utenfor ekteskap.  Hun var sterkt og arbeidsom. Det fortelles at hun kunne gå til hovedstaden for innkjøp til landhandelen. Deretter haiket hun hjem med bønder i bygda som hadde tomme vogner på ettermiddagen. Blant varene hun hentet i hovedstaden var sirup, kaffebønner, salt, sukker, gjær og tobakk. Resten fikk hun kjøpt av de lokale bøndene og noe dyrket hun selv. Hun var altså svært selvgående.

Omtrent et tiår tidligere, i 1856 ble Fossum bru oppført. Den overtok overfarten som tidligere hadde gått med kongeveien og båt over Onstadsund. Spydeberg og krysset i området rundt Myhren besto av mange forskjellige veier. Fra Skiptvet, Askim, Hovin, Hobøl osv. Spydeberg ble altså et slags knutepunkt som skulle begynne å ta form. Tidligere gikk veiene gjennom Løken, Grini, Skulberg og Løvestadgårdene. Med den nye broen økte trafikken og veinettet endret seg. Det ble et slags naturlig kryss midt i Myhren. På denne tiden var det ingen bebyggelse fra Myrakrysset før Skulberggårdene. Det var kjerreveien til Lyseren, i dag Lyserenveien.  For jernbanen kom ikke før i 1881 hvor bebyggelse oppsto i det som er Stasjonsgata i dag.

Den neste generasjon Myhren

Vi vet ikke hvor stor den første bygningen på Myhren var, eller hvordan eiendommen så ut ved første bebyggelse. Men i 1890 bygger datteren til Sidsel, Lene Mathea og hennes mann, tømmermester Johannes Sørensen den 2-etasjes bygningen som skulle bli et landemerke. De overtar kafévirksomheten etter Sidsel i den nye bygningen. Barna til Lene Mathea, Julie og Olga overtar driften av forretningen.

Fronten på huset lå langs Stasjonsgata, og endeveggen langs det som senere ble Askimveien/Osloveien. Første etasje besto av fire rom og et kjøkken. Andre etasjen var omtrent lik, men der var det to kjøkken. I tillegg var det et stort loft. På baksiden sto det en mindre bygning. Den fungerte som bakeri. Ved siden av denne sto et vedskjul og et hønsehus. Det var også en ganske stor hage som gikk helt ned til der TEBO starter i dag. Hele hagen var inngjerdet, og senere med en stor hekk. I hagen var det forskjellige frukttrær. Det var også noen striper med poteter.

Folketellingen 1900

Dette året kan vi lese at eier av plassen er Sidsel Olsen Myhren. Hun er oppført som ugift, og hun forble ugift hele livet. Datteren Lene J. Myhren, har blitt enke. Sammen med Lene bor barna Julie, Olga, Jenny og Selma Johannesdatter Myhren. Lene er da oppgitt som husgjerning og datteren Julie som Handelsbestyrerinde. I butikken jobber også søsteren Olga.  Hele familien bor i andre etasje av bygningen.

I bakeribygningen bor bakermester Laurits Renberg med sin ferske hustru Julie Johannesdatter fra Skrabben under gården Vestby. I tillegg bor tjenestegutten Andreas Borger fra Skiptvet i første etasje. Han har ansvaret for gårds- og jorbruksarbeidet på eiendommen. Andreas skulle senere flytte til Eidsberg og gjorde det godt som jordbruker der. 

Dårlige tider

Litt ut på 1900-tallet er det dårlige tider for familien. Kanskje kostet nybygget alt for mye. Sidsel og datteren Lene Mathea som da driver forretningen sammen må låne penger ved å pantsette eiendommen til Spydeberg Sparebank. De fikk låne 3000 kroner 22. november 1900. Samtidig overdrar Sidsel sin prokura til barnebarnet Julie Myhren som daglig leder fra 15. november 1900. Hun hadde passert 70 år ved dette tidspunktet.

På slutten av 1905 greide de ikke å betale tilbake avtalt sum og fikk et 6 ukers pantsettingsvarsel fra Spydeberg Sparebank. Det var slik at om man ikke kunne betale gjeld til avtalt tid hadde banken eller andre utlånere selge deler eller hele eiendommen du hadde pantsatt på offentlig auksjon. 

Så, den 15. oktober 1906 er det ingen nåde. En tvangsaukjon ble holdt på Fjellheim på eiendommen med grunn-nummer 26, bolignummer 10 Myhren nordre (Myhrenbygningen) med en skyld på 14 øre, grunn-nummer 26, bolignummer 12 Sørmyhren med en skyld på 35 øre, Grunn-nummer 26, bolignummer 13 Nordmyhren med skyld på 32 øre og bolignummer 4 Myhren med skyld på 2 øre. Samtlige på eiendommen Grini søndre. Altså en total sum på 83 øre. Kanskje gjelder dette eiendomsskatt og ikke bankens krav. Uansett blir da denne auksjonen avholdt.

Og auksjonen, gikk nok ikke så bra, for den 22. april 1907 kom Lillestrøm-kjøpmannen Hans Gulbrandsen Barkenæs inn i bildet. Han overtok som leietaker driften av landhandelen og flyttet samtidig inn i Myhrengården. Vi skal tro at de dårlige tidene fortsatte, for bare etter et års drift trakk Barkenæs seg ut i mars 1908. Bare måneden etter, 22. april 1908, døde Sidsel Maria av alderdom.  Sidsel døde som en fattig dame og hadde ingenting å etterlate til arvingene kan vi lese i dødsprotokollene til lensmannen i Spydeberg.

Ettersom Barkenæs forsvant måtte familien igjen overta forretningen. Denne gangen med Julie Myhren, som samtidig overtar hele eiendommen etter sin bestemor 13. juli 1908. Om hun fortsatte med landhandel eller annen type utsalg kommer ikke så godt frem. Vi finner henne senere i Mysen med manufaktur.

Den 22. mai 1909 overtok i alle fall Svend Andreassen Hauer driften under firmaet «S. Hauer». Svend var opprinnelig fra Båstad, og giftet seg med Lina Langeli, datteren til MC. Langeli. De flyttet inn i Myhrengården og drev videre noen år fremover.  De har ansatt handelsbetjent Ivar Kristoffer Kristoffersen som også bor i bygningen. Her er det noe unøyaktighet, for Svend Hauger satte opp Vollebekk i 1908 og hadde forretning der. Kanskje drev han kun et år på Vollebekk? Han solgte i alle fall Vollebekk i 1915.

I 1914 fikk Svends hustru, Lina, eget handelsbrev på gården Støkken. Det er også oppgitt i bygdeboken at det var landhandel på Støkken. Vi vet også at Martha Hagen startet forretning på Myhren i 1914. Sven og Lina Hauer åpnet så forretning i den ferske Hjørnestadgården som sto ferdig i 1915, hvor Svend får nytt handelsbrev i 1924. Da Centrum ble oppført i 1933 flyttet forretningen dit.

Som nevnt fikk Martha Eriksen Haga handelsbrev på å drive forretning/landhandel på Myhren 9. juli 1914. Firmaet hennes opphørte ikke før 1943, men hun drev ikke forretningen så lenge, for den 13. april 1916 åpnet hun en ny forretning i Oslo.

En forklaring på dårlige tider og mye eierskifter kan være oppblomstringen i Stasjonsgata som nå hadde flere landhandlere blant annet i Skulberggården og på Skjønhaug. Spydeberg kommune var hele tiden opptatt av at det ikke skulle være for mange like forretninger slik at de ikke skulle utkonkurrere hverandre. Men vi skal vel tro da, som i dag at fellesskapet var sterkest der de var samlet. Og de fleste av forretningsmennene satt også i herredsstyret. Noe som kom godt med ved utdeling av bevillinger.

Folketellingen 1910

Dette året ser vi at Julie Myhren og søsteren Jenny har flyttet til Skog i Aas. De leier rom på gården der og har begge har yrkestittel som «bestyreinde for tellefon». Tilbake på Myhren bor moren Lene Mathea og søstrene Olga og Selma. Ingen av dem driver lenger noen form for forretning på Myhren. Lene Mathea har åpnet for et hjem til fosterbarn og har 3 barn fra Kristiania boende der. Olga jobber som «telefonistinder og lidt kjolesøm». Akkurat det samme gjør søsteren Selma.

Vi ser også at Svend Hauer driver landhandel med sin frue Lina f. Langeli. Ivar Kristoffer Kristoffersen er ansatt som handelsbetjent i forretningen.

Da Olga Myhren giftet seg i 1912 med Olav Olavsrud Rud fra Askim, sluttet hun å jobbe og ble husmor på heltid. De bosatte seg i Askim.  Søsteren Selma, ble gift med Kolbein Elnes. Også de bosatte seg i Askim. Jenny Myhren giftet seg med herredsgartneren i Spydeberg, Hans Olsen.

Julie Myhren flyttet fra Ås til Mysen og fortsatte i samme stilling hos telegrafen der fra 1911 frem til 1916 hvor hun fortsatte å jobbe som bestyrerinde hos «Anna Paulsen, bok- & papirhandel, Mysen». Rundt 1919 åpnet hun sin egen manufakturforretning. Denne flyttet senere inn i Kvillers gård i Smedgata hvor hun drev forretningen til sin død 8. mars 1922. Hun var, som i Spydeberg, svært aktiv med «Mysendramatikken».

Det hadde nok vært litt usikkerhet om hva som skulle skje med eiendommen Myhren etter 1910. For i 1918 søkte Julie Myhren om å få annulert handelsskatt i Spydeberg for årene 1913-1917 på totalt 125 kroner. Det fikk hun ettersom hun ikke hadde drevet handel der i denne perioden.

Lene Mathea døde av tæring i 1913.

Ut av familien Myhren

I 1917 skilles bygningen og eiendommen rundt, ut fra jordeiendommen. Fridtjof Funderud kjøpte jordeiendommen i 1923. Han delte den store eiendommen opp i mindre tomter som han solgte videre.

Selve Myhrenbygningen ble solgt til Johan Baltersen Nordby i 1917.

I 1918 er det igjen eierskifte. Kommisjonær Cato Magnus Lysø fra Oslo. Han beholder eiendommen kun noen måneder før Caspara Dorthea og Amalie Nygaard kjøper gården i juli 1918 for 23 000 kroner. Lensmann Petersen formidlet salget. Caspara har da nylig solgte sin del av Skjønhaug til Øvre Smaalenenes tefefonselskab for 8500 kroner. Det kan se ut til at Caspara drev med søm, for i 1918 etterlyser hun at at alle «laante kufferter og klaffe» skal straks leveres tilbake til adressen Myhren i Øvre Smaalenene juni 1918. Hun driver også utleie av maskinruller.

I juli 1919 kjøpte så AS Nationalindustri (National Møbelindustri) hele eiendommen av Caspara Nygaard for 26 000 kroner. De hadde en fabrikk ved jernbanestasjonen og trengte boliger til sine ansatte. De leide også ut flere av rommene til forskjellige forretninger og aktiviteter.  Caspara kjøpte så Fagerholt til 18 000 kroner og flyttet dit. Hun åpnet en kafé der som visstnok ble ganske luguber. Møbelfabriken holdt til på Sletten i Spydeberg (dekklageret). Da National Møbelindustri ble eiere, innredet de loftet med to rom. Branntaksten fra 1918 beskriver en grunnflate på hele 115 kvadratmeter.

Folketellingen 1920

Det er nå kun én bygning igjen på eiendommen. Bygningen er på 2,5 etasjer. Det bor 5 husholdninger i bygningen fordelt med 17 personer på 8 rom. På tellingsdagen 1. desember 1920 var det 3 midlertidige beboere på eiendommen. Eiere er National Møbelindustri AS. Illustrasjonsbilde.

Leilighet 1
Her finner vi Kristie Arnild Ekelund Oppgitt som husmann.Hun er gift Nils Villiam Ekelund som jobber på verksted hos Fosby i Askim.De bor der med barna Arnold Villiam og Marry Elena.Familien er leietakere med ansvar for stell av gård og eiendom. De bor på 1 rom + kjøkken.

Leilighet 2
Møbelsnekker Ingvald Martin Haraldstad. Arbeider for Nasjonal møbelindustri, med hustru Helga Otilie Haraldstad. De bor der med et felles barn. De bor på 2 rom + kjøkken.

Arnold Mateus Kristiansen er også folketelt. Han er jord og skogarbeider i Rakkestad og er midlertidig gjest hos Ingvald og Helga Otilie.

Leilighet 3
Møbelsnekker Ole Herman Bjerke. Arbeider for Nasjonal møbelindustri med hustru Tea Marie Bjerke. De bor der med barna Else Margrethe og Aase Mildrid. De bor på 2 rom + kjøkken.

Leilighet 4
Møbelsnekker Olaf Berntsen Moen. Arbeider for Nasjonal møbelindustri med hustru Oline Moen.De bor der sammen med barna Bjarne Øyvind Moen, Marie Sofie, Oddvar Georg, Edvard Kristian og Lillian. Oline Moen ser vi at er oppført som husmor og datteren Lillian er bare 1 år gammel.De bor på 2 rom + kjøkken.

Midlertidig på besøk
Karl August Ljungquist f. 14. november 1868 i Sverige. Møbelsnekker. Arbeider for Nasjonal møbelindustri. Midlertidig på besøk, bosatt i Eidsberg.
Oskar Ludvig Ljungquist f. 4. oktober 1901. Møbelsnekker. Arbeider for Nasjonal møbelindustri. Midlertidig på besøk, bosatt i Eidsberg.
Disse to overnattet trolig på loftet som var innredet med 2 rom og var ekstrapersonell på møbelfabrikken.

Ny familiedrift

Først i 1928 byttet Myhren eiere igjen. Denne gangen med Aksel Olsen Hestengen. Han betalte 25 000 kroner for Myhren og Myhren nordre. Hestengen tok ikke i bruk bygningen ettersom han var eier  og hadde bolig på Fredbo (Schiegården) i Stasjonsgata. Han leide ut lokalene i Myhrenbygningen frem til 1936. Da startet han den sportsforretningen de gamle husker best i første etasjen.

I 1966 er det sønnen Harding Hestengen som overtar den store eiendommen.

Deretter arvingene til Harding. I 1976 står Monrad Hestengen som eneste eier.

Bygningen finnes ikke lenger, men familien Hestengen driver ennå på motsatt side som en del av kjeden Intersport i samme bygning som Rema 1000.

Eventyret er ute

I Spydeberg herredsstyre ble det i 1936 diskutert om den nye Autostradaen skulle gå igjennom Spydeberg etter en henvendelse fra veikontoret. Ordfører Skulberg etterspurte en veiplan ang tomter, gjerdeflytting, ulempeerstatninger etc. Det var en plan, men den var innlåst hos veidirektøren og var ikke til utlån. Det var liten tvil den gangen om at den nye veien måtte gå igjennom Myhrakrysset på den allerede opparbeidede veien. Kommunen kviet seg for iverksettingen da tomtene i krysset var svært dyre å erstatte. Det ble derfor enstemming vedtatt at kommuen ikke ville godta et slikt vedtak før innsyn av veiplanen. Noe de senere gjorde og riksvei 6 gikk rett igjennom Myhren. De neste årene ble veien fikset litt her og litt der, og Heliveien fikk en ny innkjøring da det var fryktelig mye ulykker i Myhrenkrysset. Faktisk en av de verste på landsbasis. Med utvikling fulgte større og tyngre trafikk og man trengte et bedre kryss. Dermed måtte den den ikoniske bygningen som hadde stått solid i nærmere 100 år bli ofret for utviklingen.

I februar 1983 ble bygningen revet og forsvant inn i historien.

Andre forretninger og aktiviteter i Myhrenbygningen

Sadelmaker B. M. Tveter

Det er noe usikkert om Bernt Martiniusen Christiansen Tveter faktisk holdt til i bygningen, men det er ganske trolig. På bildet henger det et skilt på veggen med «B. M. Tveter – Sadelmaker». I følge Spydeberg bygdebok holdt han til i en liten periode på Høgda, før han kjøpte eiendommen Solvang (Stasjonsgata 18) i Spydeberg hvor han satte opp bygningen som fortsatt står der. Trolig mellomlandet han i Myhren i en periode mellom 1900 – 1909, noe som passer med når bildet er tatt, uten at jeg har funnet noen dokumentasjon på dette.

1911 A. Larsen
Anna Larsen drev manufaktur- og modeforretning i 1911.Forretningen åpnet 8. mai 1911. Det ser ikke ut til at hun drev forretningen så veldig lenge.

Bakeri
Den første kjente bakermesteren var Røstaard i 1896.

Fra 1900, bakermester Laurits Gustav Olsen Renberg fra Hønefoss. Han ble gift med Julie Helene Johannesdatter samme året. Datter av Johannes Didriksen og Johanne Larsdatter på Skrabben under gården Vestby. Familien flyttet senere til Askim, tilbake til Spydeberg og endte opp i Moss hvor Renberg fortsatte som bakermester. Det følger en lengre historie rundt denne familien som ikke dreier seg om Spydeberg.

Kafédrift
Det er oppgitt at Sidsel Myhren også drev kafé da hun overtok etter sin far.

Etter Sidsel, overtok datteren Lene Mathea og hennes mann, Johannes Sørensen kafédriften.

Så ser det ut til at kafédrifen ble lagt ned i en periode. Trolig opphørte den mellom 1900 – 1910 under de uheldige årene til familien Myhren. 

Gunda Moen ble ansatt som bestyrerinne av telefonsentralen som holdt til i bygningen i 1917. Hun oppdaget raskt at Myhrenbygningen var et knutepunkt i den lille bygda. Spesielt var det mange annleggsarbeidere som kom innom. Både for å handle, møtes og benytte telefontjenesten. Gunda åpnet derfor en ny kafé, som straks ble svært populær. Hun drev nok begge oppgaver frem til 1920 hvor telefonsentralen ble overtatt av staten og flyttet fra Myhren og til Skjønhaug. Gunda fulgte med telefonsentralen til Skjønhaug og ble i stillingen frem til 1939 hvor den ble automatisert. Hun kjøpte seg deretter en villa i Askim og flyttet dit. 

Uten slektskap skulle Oline Moen søke om kafédrift igjen i 1929. Hun hadde bodd på Myhren med man og barn siden før 1920.

Kaféen har hatt flere navn under driften til familien Moen. Først som «Fru Moen»,  «O. Moen», deretter «Kafé Myhren» og til slutt «Moen Kafé».

Datteren, Lillian Moen overtok kaféen etter sin mor, i 1951. Lillian var gift med Harald Juul Christensen. De åpnet senere Juuls Kro like på bortsiden. Da de flyttet ut av Myhrenbygget utvidet Hestengen sportsforretingen i de lokalene. Kro-bygningen ble senere kjøpt av John Egeland i 1963. Han brukte den som lager noen år frem til den ble tatt ned og satt opp som en hytte på Norefjell. Med dette var det slutt på all kafévirksomhet i Myhrenbygningen.

Spydeberg Dramatiske Selskap
Døtrene til Sidsel Myhren var ivrige teaterspirer. På denne tiden var Spydeberg Dramatiske Selskap som også gikk under navnet «Spydebergdramatikken» stiftet og var svært aktive. De hadde øvelser i andre etasje, i en av værelsene ut mot Askimveien.

Spydeberg ungdomslag
Foreningen ble stiftet på Skjønhaug 5. november 1893. Der ble det bestemt at medlemsmøtene skulle være på Myhren. De første styremedlemmene var Magnus Dæhli som formann og styremedlemmene Hans Glende, Johannes Gundersen, Julie Myhren, Lina Langeli g. Hauer og Inga Funderud g. Torp. I stiftelsesåret telte foreningen 41 medlemmer. De neste formenn var Oscar Moen 1894, Hans Glende 1895-1898 , frøken Julie Myhren 1899, Jens Giltvedt 1900, Hilmar Dingstad 1901-1902, Julie Myhren 1903, Hans Glende 1904, Hilmar Dingstad 1905, Hans Glende 1906-1907, Lars Hoff 1908-1909, Kr. Heli 1910, Emil Ruud 1911, Aksel Busk 1912-1914, Hjalmar Mørck 1915-1916, Johannes Busk 1917 og Harald Lillefjord 1918. Foreningen flyttet til Fjellheim da den ble oppført i 1896.

Øvre Smaalenenes Telefonselskab
Øvre Smaalenenes Telefonselskap ble stiftet 1. august 1891. En hovedsentral ble opprettet i Spydeberg med totalt 20 abonnenter.  

I 1896 fikk teleselskapet leie et rom i andre etasje på Myhren. Dit flyttet hovedsentralen som tidligere hadde stått i jernbanestasjonen. Julie, datteren til Lene Mathea fikk jobb som bestyrer av sentralen. En jobb hun senere delte med søsteren Olga. På denne tiden jobbet de også med litt søm ved siden av og hjalp til i landhandelen.  Olga var godt kjent som en flink, hyggelig og høflig telefonvertinne.

Ingrid Tveter
Ingrid Tveter drev trolig en sømforretning i andre etasje.

Det henger også et skilt rundt 1930 om sømvirksomhet. Dette er dessverre uleselig.

Skomakerverksted
Det henger et skilt ved hovedinngangen rundt 1930. Har ikke funnet noen informasjon om hvem som holdt til her.

KILDER
Diverse slektstær
Handelsregisteret for Norge, forskjellige årganger
Øieren
Folkets Røst
Spydeberg bygdebok
Øvre Smaalenene
Folketellinger