Melkestasjonen

Skrevet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien.

På 1900-tallet ble det stadig et større behov for en en melkestasjon i Spydeberg. 

Den gangen var det flere melkeramper og mottak hvor bøndene kunne levere melk. Det vil si at bøndene satte ut egen melk på slike ramper, hvor en person kom med hest og kjerre for å hente spannene.
På Godheim hadde de bygget en egen fryser. En fryser på denne tiden var gjerne et stort rom med en eller flere store isblokker pakket inn med sagflis. Med sagflisen smeltet isblokkene svært sakte. Isen kom gjerne fra Lyseren. Godheim hadde en egen melkebil som kjørte fast til hovedstaden.

Problemet var at melken brukte for lang tid da de meste ble solgt til hovedstaden. Det var ikke mulig å holde melken kjølig på veien. Med jernbanen kunne det gå raskt nok. Samtidig var det egne kjølevogner.  Allikevel var bøndene avhengige av å få levert melka ned til jernbanen og ikke minst passe på at det ble med toget til rett tid. Også var det dette med melkespanna da.. Det var nok ganske kaotisk. Det sto ofte store mengder med melkespann på motsatt side av Spydeberg stasjon som var kommet i retur med jernbanen. Som regel var navn gravert inn på de forskjellige spannene. Men bøndene måtte allikevel lete fra egne spann. Heldigvis kom de vasket da de kom i retur.

Landbrukerlaget inngikk en avtale med NSB, og fikk leie eiendom langs linja. En melkestasjon sto ferdig oppført på motsatt side av jernbanestasjonen i 1915.  Allerede i 1913 gikk Spydeberg Melkelag ut med en anbudsrunde på grunnmur av stein og bygning av murstein. Bøndene kunne nå levere melken på morgenen mellom klokken 07.00 – 09.00 ved stasjonen. Få melka innveid og betalt deretter. 8 øre pr. liter i begynnelsen. Telefonnummeret var 12.

I annen etasje bodde bestyreren, Karl Dillerud. Han var forresten bestyrer fra han ble ansatt i 1924 og helt frem til nedleggelsen i 1961. Han arbeidet noen år til hos Landbrukslaget, men ved utsalget i  lagerbygningen. Vann til stasjonen fikk de fra Spydeberg Sparebanks vannverk mot en svært rimelig avgift. Melkevogna ble med jernbanen hver morgen klokken 08.30. Melkestasjonen hadde et eget jernbanespor ved jernbanestasjonen. Spor 3. Togvogna var da ankommet på formiddagen, dagen før. Den kom i retur med tomspann og noen ganger litt skummet melk. I vogna var det hyller langs veggene hvor spannene ble stablet. Det var i 2 høyder. Med 50 lites spann var det ikke akkurat enkle løft. Det hendte at en av stasjonsbetjentene hjalp til.

Inne i bygningen var det store kummer med vann. Disse var alltid fulle av is. Altså et tidlig kjøleskap. Isen ble fraktet fra Lyseren på vinteren i store isblokker på hest og slede. I kummene sto store melkespann. Melken som ble transportert med toget ble helt over i spann på 50 liter.  Melkestasjonen ble raskt et møtested. Her kunne det stå en lang rekke med hester bundet, med fôrsekken ved siden av. Det var kø-ordning og bøndene hadde stor respekt fra Dillerud som hadde god kontroll på køen. Dillerud’n var svært nøye i sitt arbeid. Han kunne både lukte på og gjøre en røretest i melka. Innmålingsstasjonen var en underavdeling av Melkeforsyningen, Oslo. Køen kunne ta lang tid og det hendte at bøndene fikk beholde plassen i køen mens de gjorde småærender i Stasjonsgata. Når spann var tømt og skulle vaskes ble de satt på et samlebånd og ble spylt i varmt vann og varmdampet.

I tillegg til melk, ble det opprettet et potetkokeri på slutten av 1950-tallet. Varmen kom fra sagbruket på nabotomta som hadde en flisfyr. Et langt rør var  strukket fra sagbruket til melkestasjonen. Potetkokeriet var sesongbetont i perioden september – desember. Nå var ikke dette poteter du serverer ved middagbordet, men ble kokt i stykker og benyttet som grisefòr. Det var ikke uvanlig å se en traktor med rykende henger som forlot melkestasjonen. Kokt potet holder seg svært varm.

Stasjonen hadde også et utsalg. Det kunne man kjøpe melk og fløte i spann. Også ble man ekspedert av Aslaug Frydelund. Utsalget ble lagt ned i 1959. I tillegg hadde Landbrukerlaget en lagerbygning der Spydeberg mølle er i dag. På lageret var det et utsalg av landbruksartikler. Det var Dillerud som ekspederte der også. På det meste var det 6 ansatte ved melkestasjonen.  Hest og kjerre ble byttet ut med automobil. Automobil ble til lastebil og lastebilene fikk tanker. Tankbilene kjørte direkte til gårdene. Melkestasjonen mistet sin funksjon og opphørte i 1961.

Etterspill
Bygningen sto mer eller mindre tom i mange år. I 1984 tok Spydeberg Husmorlag initiativ til å starte en ungdomsklubb i bygningen. Klubben fikk raskt navnet “Huset”. I ca 9 år bodde en familie i bygningen, frem til ca 1980. I 1997 ble ungdomklubben flyttet til Fjellheim og tok navnet, “Marwin”. Fra 1997 har bygningen stått til forfall. Det har brent i flere runder og bygningen har stadig blitt hermetisk lukket. Folk har allikevel kommet seg ut og inn av bygningen og ansvaret for huset ble mer eller mindre borte. Fredag 12. januar 2018 gikk bygningen med i en totalbrann og vil bli revet for godt.

Kilder
Spydeberg minner.
Spydeberg bygdebok.