Martin Christensen Langeli

Et navn de aller fleste i Spydeberg kjenner igjen er Langlis vei. De fleste aksepterer veinavn og tenker ikke så mye over hvor de forskjellige veiene får navn, eller hvem disse navnene egentlig representerer. Nå er det slik at selv om Langlis vei er en liten bortgjemt veistump, så skjuler navnet mye lokalhistorie og ikke minst om mannen bak navnet.

Skrevet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien.

Hovedkilde, Ivar Halsvedt, og «Ivar Halstvedts samlinger».
Ivar har fått mange historier av sin morfar, Arne Halstvedt.
Arne Halstvedts morfar var Martin Christensen Langeli.

Melkeberg/Mjølkeberg

Melkeberg ligger helt sør i Spydeberg under sognet Heli, og grenser til Skiptvet. Christen Svendsen Melkeberg og Inger Marie Christensdatter ble stolte foreldre for første gang den 4. januar 1841. Da ble Martin født. Martin skulle bli det eldste barnet blant 8 søsken. Martin ble allikevel ikke født hverken i Spydeberg eller i Skiptvet. Han ble født på gården Mysen i Enebakk. Det var gjerne slik i de eldre dager at når man først reiste for å besøke noen, så ble man gjerne noen dager på grunn av reiseveien. Martin pleide å si, «Jeg ble født en gang mor var borte». Forfedrene til Martin hadde eid Melkeberg igjennom flere generasjoner. Melkeberg hadde fra å være en storgård blitt delt opp flere ganger og familien bodde på det som gikk under «Melkeberg 6». Christen var arving på gården og Inger Marie kom fra Solberg øvre i Skiptvet.

Christen Melkeberg fikk tuberkulose i ung alder og greide derfor ikke å drive et fullstendig gårdsbruk. På denne tiden var butikker og landhandel ennå ikke spesielt utbredt. Den nærmeste landhandelen var i Marker. Christen så muligheter i dette, og startet med egen landhandelsvirksomhet i 1849. Men det var nok Inger Marie som gjorde det meste i landhandelen. Christen drev butikken uten handelsbrev. Et dokument man måtte ha om man skulle drive med handel. Frem til 1857 solgte han trolig godt med både alkohol og tobakk uten handelsbrev. Christen Melkeberg døde 30. april 1860. Han tegnet allikevel et handelsbrev 3 år før han døde. I følge bygdeboka for Spydeberg kan dette være Spydebergs eldste handelsbrev.

I folketellingen fra 1865 kan vi lese at Inger Kristensdatter Melkeberg har blitt enke. Hun produserer hvete, rug, bygg, havre, erter og poteter. Hun eier en hest, fire kuer og tre får. Barna, Marthin og Laurits er oppgitt som brukere av gården for sin mor. Søsknene Kristian, Karen, Helene og Kristine er også oppgitt. Inger giftet seg på nytt noen år senere.

Det var Martin som da var blitt 20 år, som var den som reiste til hovedstaden for å handle og selge på torvet der. Han hadde flere ganger vært med sin far da han var yngre. Frem til 1860 var landhandelen på Melkeberg nærmest et enemarked, før Ole Jensen startet sin landhandel i Myra dette året. Sammen med moren og sine søsken fortsatte Martin med landhandelen på Melkeberg. En landhandel den gangen betød ikke alltid at det var store beløp, men ofte litt bytteservice. Noen kom med smør og fikk korn i retur. Noen kom med poteter og fikk planker i retur. Det var også mulig å handle på bok. Man kunne kjøpe varer, som man ´betalte´ for når potetene var i hus, eksempelvis.

Når vi ser at Martin kom fra en gård med både jordbruk, husdyr og landhandel så forteller dette om en tøff oppvekst med mye ansvar fra tidlig alder. Martin passet på at handelsbrevet var i orden. Samtidig var det Martin som reiste til hovedstaden for innkjøp til landhandelen da faren døde. Han lærte mye, og knyttet trolig et nettverk på disse reisene.

Alle søsknene til Martin, reiste til Amerika for å finne lykken der. 
Martin valgte å bli hjemme i Norge, og satset etter hvert ganske stort selv.

Langeli, Skiptvet

I 1869 hadde Martin blitt 28 år gammel og funnet sin utkårede. Han giftet seg med den 25 år gamle Johanne Larsdatter fra Langeli i Skiptvet. Langeligårdene lå ikke så veldig langt fra Melkeberg. Det er enkelt å se for seg at Martin og Johanne hadde truffet hverandre ved flere anledninger. Martin kjøpte så svigerfarens gård Langeli for 100 spesidaler. En sum han måtte låne av sin morfar på Solberg.

Sammen med Johanne opprettet de en ny landhandel på Langeli. Etter denne hendelsen byttet Martin etternavn fra Melkeberg til Langeli. Det var veldig vanlig at man tok i bruk gårdsnavnet hvor man holdt til. Han skulle senere bli mest kjent som M.C. Langeli. Johanne og Martin fikk 8 barn til sammen, hvor to av barna døde i ung alder.

I 1882 mottok Martin en premie for hoppen Sleip. Hun var sort V. og 5 år gammel. De hadde deltatt i et travløp på Frognerkilen, arrangert av Det norske Traverselskab.
Martin og Sleip mottok «blaat» merke og 100 kroner i premie for anbefaling.

Skjønhaug

På sine reiser til hovedstaden hadde Martin fått god læring. Han så behovene i hovedstaden like mye som på landet. Én ting merket han seg spesielt. Det var jernbanen. Martin forsto at det var der fremtiden lå og hadde fått med seg at det skulle bygges jernbane fra Ski til Halden. Banen skulle gå igjennom indre Østfold, og Spydeberg var en av stedene som ville få en egen stasjon. En kan nok tenke seg at Martin begynte å sondere terrenget og muligheter, og det kan like greit ha vært helt tilfeldig. Uansett så falt valget på Spydeberg. I 1881 var jernbanen nesten klar, og Spydeberg stasjon var allerede oppført. På våren i 1882 sto jernbanen ferdig frem til Spydeberg. Det skulle ta ennå noen måneder før jernbanen gikk videre over Glomma. Det tok tid å bygge en jernbanebro.

Martin Langeli kom så i kontakt med Anders Engebretsen på nord Grini. Anders eide det meste av området der Stasjonsgata er i dag og alt opp til og med Griniskogen. Martin fikk kjøpe 14 mål av tomta like ved den nyopprettede jernbanestasjonen i 1881. På denne tomta begynte Langeli å bygge flere hus de neste årene. Så flyttet dit med familien til den nye tomta som fikk navnet Skjønhaug.

Allerede i 1883 besto tunet på Skjønhaug av flere bygninger. På baksiden av eiendommen gikk Hyllibekken og jernbanen. I forkant gikk en sølete, vinglete kjerrevei som senere skulle få navnet Stasjonsgata. Veien kom fra Skiptvet og gikk videre over den nyetablerte jernbanen, gjennom Skulberggårdene og videre til Lyseren. Fra 1856 var det oppført en bro over Fossum. Dette ble riksvei 6 (E18/Osloveien) som gikk rett forbi landhandelen på Myhren og videre til Hobøl. Dermed oppsto det senere «Myrakrysset«.

Nord for Skjønhaug lå den nye jernbanestasjonen og sør for Skjønhaug borte i det som skulle bli Myrakrysset lå skyss-stasjonen og landhandelen til Ole Jensen som på denne tiden for lengst hadde blitt overtatt av datteren Sidsel Myhren.

Bortsett fra disse få bygningene på Myhren, Skjønhaug og Jernbanestasjonen var det ganske flatt. Det var jorder rundt hele veien med noen gårder i skråningene. Like foran eiendommen gikk hovedveien. Den var markert med bindingstativ for hester på den ene siden og en plankegjerde på den andre siden. Veien var nok ikke spesielt bred og den besto nok av et sett med hjul/kjerrespor og ellers gress og sand. På våte dager var det nok ganske gjørmete.

På Skjønhaug var det både jordbruk og husdyr. Stedet var ganske selvdrevet. Jordbruket var på baksiden av Hotellet og ned mot Hyllibekken. Det var godt med vann, så var trolig fruktbare innhøstninger. Frukthagen lå også på baksiden. Dyra beita nok på andre siden av Skjønhaug, eller rett og slett på selve plassen.

I 1898 finnes det en kontrakt mellom Anders Grini og Martin Langeli om tillatelse til å grave en vannledning med 3/4 tommers rør fra en brønn, omtrent der ungdomsskolen er i dag og ned over jordet til Skjønhaug. I kontrakten som ble underskrevet 2. juli 1898 fortelles det om en eksisterende brønn, men det fremkommer ikke hva den tidligere ble brukt til. Den nye brønnen ble gravd like ved siden av den eksisterende brønnen. Det var altså to brønner like ved siden av hverandre. Kontrakten bestemte at eiere og fremtidige eiere av Skjønhaug skulle kunne vedlikeholde og benytte denne brønnen. Og at den andre brønnen skulle disponeres av Grinis eiere. Samtidig skulle Grini kunne benytte den nye brønnen ved behov.

Det kan være at vannledningen gikk i rett linje ned til Støkken, og så bort til Skjønhaug. Om ikke, var vannledningen delt opp et sted underveis. Ole Nilsen Støkken er inkludert i kontrakten om brønnen. Kontrakten var underskrevet av Anders E. Grini, M. C. Langeli og Ole Nilsen Støkken. Med årene koblet flere seg på vannledningen og den ble til slutt for liten. 

Spydeberg Sparebank kjøpte Grini tjern i 1905. I dag mer kjent som dammene, og har veiene øvre og nedre damvei oppkalt etter seg. Da dammene ikke kunne levere nok vann, pumpet de vann fra Smalelva inn til dammene som da ble til en større dam. Selv om dette var drikkekvann ble dammene benyttet til å bade i og senere til fisking. Abbor hadde blitt med fra Smalelva og vokste seg store og fete i dammene. Slik var det frem til 1938 hvor rørene rustet i stykker. Gravingen av rør fra Lyseren var påbegynt allerede i 1935 og sto ferdig i 1938. Det er ikke så lett å forestille seg i dag, men dammene lå i en del av Griniskogen. Selv om Griniskogen i dag har et stort område var det dobbelt så stort den gangen. Dammene ble (delvis, red.) fylt igjen da husbyggingen begynte 50-60 tallet, og er en grusplass/aktivitetsplass i dag med skøytebane på vinteren.

Det var mye industri og handel på Skjønhaug. Et eksempel på dette kan vi se av elektrisitetsverkets arkivs yngste dager. Et normalt gårdsforbruk var på 3-5 lampers abonnement. På Skjønhaug var forbruket på 200 lampers abonnement. Strøm kom forsiktig til bygda rundt 1910, og et lite elektrisitetsverk ble oppført i Smalelva i 1911. Strømmen kom til Spydeberg stasjon i 1914 og Stasjonsgata fikk gatelys i 1934. I 1920 var kraftstasjonen i Smalelva for liten og strømmen ble hentet fra Kykkelsrudanlegget. Det tok ikke lang tid før alle husstander hadde strøm. Les mer om dette i Spydeberg bygdebok, «Midtbygda med stasjonsbyen Bind 1/2».

Husene på Skjønhaug

Hovedhuset

Huset sto ferdig oppført i 1884. Her var det skysstasjon med overnattingsmuligheter. Det var nok ikke store rommene eller spesielt luksus. Men det var en god mulighet for reisende med toget. Enten de skulle inn til hovedstaden eller kom derfra. Det gikk sjeldent tog i begynnelsen og de gikk ikke på natten. På folkemunne sa man gjerne «hotellet».

En skysstasjon hadde 2 virkemåter. Den ene er at man kunne hvile litt og få en matbit. Den andre at man kan bytte til friske hester om noen hadde tilbud om hestebytte. Lenger tilbake i tid var det et krav fra kongen at skyss-stasjonene alltid skulle tilby kongelige, militære og spesielle personer nye og friske hester eller vognskyss samt mat og et sted å hvile.

Taket i 2. etasje på «hotellet» fikk egen håndmalt dekorasjon. Taket ble dekorert av den senere kjente maleren Theodor Johansen Laureng. Motivene var hentet fra det nærliggende området. Antagelig kjente Langeli og Lureng hverandre siden han gjorde et såpass arbeid. Jeg har ikke funnet noe tidspunkt for dette arbeidet, men trolig en gang i perioden 1910 – 1920 mellom studiene i Danmark og før han flyttet til hovedstaden.

Theodor ble født på Laureng, Spydeberg. Han hadde raskt et tegne- og malertalent, og etter konfirmasjon reiste han til Kristiania og begynte i lære. Han ble elev ved Den Kongelige Kunst- og Haandverkskole. i 1899 fortsatte han ved Kristian Zartmanns malerskole i København. I perioden 1897 – 98 ble han kjent for sine landskapsbilder fra Vestre Aker og Spydeberg. På Nasjonalgalleriet henger bildene «Fra Ytre Sogn», 1902 og «Portrett av Asta Sønderup», i 1905, som også var hans første hustru. Han jobbet side om side med Edvard Munch og Christian Krogh. Theodor var aktiv i de sosiale medier og forsvarte gjerne de eldre malerne fra de yngre. En lengre diskusjon foregikk i de norske avisene Det var Theodor som malte taket på Skjønhaug hotellet. Han fikk en øyensykdom som stoppet karrieren som maler, et talent som selveste Evdvard Much beundret. Theodor bodde de siste årene i hovedstaden og døde i 1929. Theodor Laureng oppnådde og bli en av de 6 mest kjente malere ved århundreskiftet, og var godt kjent som en impresjonistmaler.

Huset var nok en del større på innsiden en hva vi får inntrykk av på gamle postkort av eiendommen. Her følger en beskrivelse fra M. C. Langeli til Spydeberg Sparebank på lokalet de ønsket å leie. Det forteller noe om størrelsesforholdet.

«Lokalet er en stue i 2. Etages søndre ende, 12 alen 18 tommer lang, 7 alen bred, høiden under Loftet 4 alen 18 tommer, samt har 6 vinduer, Gangstuen 9 alen lang 6 alen 12 tommer bred, samt en Stue til forskjelligt bruk».

Allerede i 1887 tilbød Langeli kommune og bank å leie på Skjønhaug. Saken kom opp i formannskapet. Bøhren, T. Mørk, Dingstad og Løken var i mot flytting. P. Mørk og Skulberg ønsket å vite mer om betingelsene. Det ble diskutert en del frem og tilbake hvor det endte med at de utsatte saken. 
I 1889 tilbød Langeli nok en gang de samme lokalene, samt 6 spilltau på utsiden ved behov. ble andre etasje leid ut til Spydeberg kommune. De betalte 100 kroner i året. Det var inkludert oppvarming og belysning. Kommunen hadde tidligere vært på «Spydeberg skole og kommunalbygning». 
Kommunen hadde fått det samme tilbudet av Sidsel Myhren, men hun forlangte 150 kroner i året. Dermed valgte kommunen lokalene på Skjønhaug mot at avtalen skulle vare i minst 2 år. Det første herredsstyremøtet på Skjønhaug ble avholdt 16. januar 1890. I 1892 flyttet banken etter og inn i de samme lokalene på Skjønhaug. 

I 1891 holdt stortingsmann Ullmann foredrag på Skjønnhaug hos landhandler M. C. Langeli. «Søndag den 7de Juni førstk. Kl 2 1/2 Eftermiddag».

De neste eierne
1918 – 1923 Alfhild Mørk drev hotellet. Hun ble gift med gaardbruker Andreas Holm i februar 1919.
1922 – Solgt fra Andreas Holm til Aslaug Fjeld fra Røken i januar 1922. Umiddelbar overtakelse.
1922 – 1927 Aslaug Fjeld
1927 – 1937 Kjøpmann Andreas R Holm fra Aker, kjøpte så bygningen på auksjon. Hotelldrift frem til 1937.
1937 – ca 1958 Gartner Haakon Huseby kjøpte den resterende eiendommen på Skjønhaug og anla et gartneri.
1948 – 1949 Spydeberg Bærpresseri var i garasjen på Skjønhaug i en periode.
ca 1948 – Danske Einar Rasmussen leide gartneriet fra 1958 og hadde blomsterutsalg på Bygholm. Siste eier av «hotellet» ble Brødrene Helle A/S som overtok 1. oktober 1964. De pusset opp og benyttet bygningen som kontorer frem til 1984 hvor bygningen fikk en siste reis etter gode 100 år med historikk.

Bennetts bilruter gjorde en stopp ved hotellet hverdag klokken 10.00 og 16.00 på returen til hovedstaden.

Landhandelen/Handelsforeningen

Denne bygningen sto trolig ferdig i 1890. Det var forretninger i 1. etasje og leiligheter i 2. etasje. Familien Langeli bodde selv i 2. etasje. Antagelig flyttet de rett fra Langeli og dit. De er ikke nevnt i kirkebøkene ved ut- og innflytting, men Martin sleit med litt gjeld og måtte trolig på grunn av dette selge Langeli i 1891. Det kostet nok en god del for både eiendom og husbygging. De drev nok landhandelen på Langeli så lenge de kunne. Allikevel kan vi se av et kommunestyremøte at Langeli allerede i 1887 søkte om tillatelse til salg av pottøl. Det ble sterk motstand av dette, da pottøl var ganske sterk. Langeli fikk avslag.

I 1908 kan vi lese i avisen Øieren at M. C. Langeli selger «Mursten, Tagsten, Dreinsrør, Bagerovnsfliser, ildfast Sten og Lere, Leder, Vindusglas, Vegpap flere sorter, Skotøi, Trebundsko og Færsigsydde Dresser.» Det er nevnt i Spydeberg bygdebok at det finnes en «Langelis kassadagbok». I denne står det om kunder fra Skiptvet, Hobøl, Askim, Svindal, Ski, Mysen og Eidsberg i tillegg til Spydeberg. 

Martin tok gjerne varer i bytte/betaling for andre varer.
Egg ble ofte brukt på hotellet til servering av mat. Det sies at telegrafen var i 2. etg i en liten periode.

Langeli drev trolig butikken frem til 1910. Dette året sa han opp handelsbrevet på «M. C. Langeli». Da overtok baker Monrad Nicolai Egeberg fra Florø, landhandelen. I alle fall kan det slik ut. Om han var eier eller leietaker er noe usikkert. Hustruen, Solveig Egeberg hadde tannlegepraksis i 2. etasje fra september 1910 – januar 1914. Det kan i så fall passe med da Handelsforeningen overtok. Det er en lang historikk rundt Solveig Schmidt. Det var hennes far som igjennom frimurerlosjen kjøpte Orkerød på Jeløy og gjorde som til et barnehjem. Hun hadde trolig praksis der som en av Østfolds aller første kvinnelige tannleger. I perioden familien bodde på Skjønhaug tok de ut en skilsmisse. (Evt. før de kom dit) Noe som heller ikke var vanlig på den tiden. De hadde allikevel et godt forhold frem til de flyttet i hver sin retning med hvert sitt barn etter Spydeberg.

Martin bodde fortsatt på Skjønhaug frem til den nye boligen på Lyshaug sto ferdig. Andre som bodde i bygningen var familien Egeberg, Christian Martinsen (butikkbetjent), Mathias Andreasen Bjørnstad (bakersvenn), Henry Hjertem (visergutt), Aagot Kristiansen (tjenestepike), Sigrid Sørbotten (tjenestepike) og Laura Johansen (tjenestepike).

I 1912 søkte Olav Larsen herredsstyret om å få drive landhandel på Skjønhaug.
Han fikk nok ikke bevilgning ettersom handelsforeningen leide lokalene året etter.

Spydeberg Handelsforening A/S ble stiftet i 1913. I desember 1914 etterlyses en expeditrise for oppstart nyttår 1915. Lønna tilbys med 70 kroner i måneden. Inkludert er husly, lys og ved. Trolig bodde de ansatte i andre etasje. Et stort og nytt forretningssenter var oppført som nærmeste nabo til Jernbanestasjonen i 1914. Hjørnestad var navnet på gården, og i 1917 kom det et tilbud til Handelsforeningen om å flytte flytte dit. Den daværende eieren av Skjønhaug, Karl Hilmar Halstvedt som også var svigersønn av Langeli, kom med et tilbud om at Handelsforeningen kunne kjøpe hele eiendommen for 28 000 kroner. Handelsforeningen gikk med på dette.
Hele bygningen ble bygget om i 1935 og i 1942 påført et nytt lagerbygg. Handelsforeningen drev videre frem til 1972, med skifte av flere bestyrere. Fra 1973 – 1984 leide Spydeberg Varesenter lokalene. I 1984 flyttet hele varesenteret til det nye Tebosenteret i Myra hvor det etter noen år ble lagt ned. Spydeberg mat åpnet butikk fra 1988, men ble lagt ned like etter. Fra 1973 flyttet Trygve Belch Olsen sin kolonial fra bygget Centrum. Videre fremover byttet butikker ofte lokaler frem til 1997 hvor hele bygningen brant ned. En ny bygning ikke ulik den gamle ble oppført på nesten samme sted. Den står slik i dag med konditori og frisør i lokalene. I annen etasje er det leiligheter. Det er lite i dag som minner om hvordan det så ut for bare 50 år siden i dette området.

Byggmester Hans Jørgen Johansen Wister sto for ombyggingen av huset i 1935. Det var den samme Wister som senere stiftet Spydeberg småbrukarlag og Spydeberg Vel. Han hadde flere kommunale verv. Ved siden av dette var han kinosjef fra 1924, og mye annet.

I det høyre hjørnet på den gamle bygningen var det utleid plass til et lite bakeri. Peder Andreasen (Ålesund) med sin bakersvend Kornelius Johannessen (Bergen) drev bakeriutsalg. Begge bodde i landhandlergården. Etter Peder overtok bakermester Edvard O. Løkke fra Otta. I 1913 søkte han om alkoholservering. Trolig overtok neste baker rundt 1930 da Løkke åpnet nytt bakeri på Otta i 1930. Neste baker var Reidar Dahl (Oslo) som hadde bakeriet i Skulberggården. Siste baker i den gamle bygningen ble baker Andresen fra Mysen. Han var antagelig der frem til 1935 da bygningen ble renovert og bygget om. Etter ombyggingen åpnet en manufaktur i de samme lokalene. I Annen etasje var tannlege Steffen Haugeland fra 1935. Han overtok antagelig etter Solveig Egeberg. For mer detaljert lesing om Handelsforeingens hus, se side 1066 i Spydeberg bygdebok, «Midtbygda med stasjonsbyen Bind 1/2».

Drengestua

Det var kun to av husene på Skjønhaug som hadde leiligheter. Det var i 2. etasje på landhandelen og i Drengestua. Drengestua var oppført i 1895. Familien Langeli bodde i bygningen til landhandelen og arbeiderne på tomta i drengestua. 
I folketellingen for 1900 ser vi at datteren Karen, hennes mann Johannes Gundersen og to av deres barn bodde i drengestua sammen med bakere, snekkere, en dreier og en tjenestepike. Familien bodde i drengestua frem til 1916. Da flyttet de til Bessheim. Etter dette sto antagelig drengestua tom. For i 1916 skilte Langeli ut en part av tomta Skjønhaug og solgte denne parten til Caspara Nygaard. Hun beholdt eiendommen bare et års tid før hun i august 1917 solgte den videre til Øvre Østfold Telefonselskap, som kom fra Myhrenbygget. Trolig kjøpte hun Myra/Myren samtidig, for i juli 1919 solgte hun Myren til National Møbelindustri for 26 000 kroner. Caspara kjøpte så eiendommen Fagerholt langs Osloveien av Th. og Alma Holtet for 18 000 kroner rundt november 1919. Der åpnet hun en kafé som fikk navnet «Genova». 
Kaféen var kjent i lokalmiljøet for å selge litt sterkere drikke enn kaffe.

Telefonselskapet hadde 10 ansatte på det meste, før sentralen ble automatisert og flyttet til Askim i 1976. I 1977 ble den gamle drengestua revet. Telefonselskapet skiftet navn noen ganger og en ny betongkloss ble oppført omtrent der drengestua hadde stått. Televerket flyttet ut og prestekontoret flyttet fra Betania i 2001 og inn i lokalene.

Verkstedene

I låven på venstre siden var det både snekkerverksted og ei smie. Det er ganske naturlig å tenke seg at Langeli var selvforsynt på det aller meste. Det er oppgitt betaling i kassadagboken for reparasjoner ved verkstedet. Vi kan se av bilder at verkstedet er bygget ut i 1910. Dette kan være fordi Langeli begynte å ta oppdrag for andre også. Sammen med smia utførte verkstedet mye reparasjoner på vogner, kjerrehjul og noe på landsbruksutstyr.

Stall og fjøs

På høyre siden var det stall, fjøs og et lager. Trolig med en utedo i front.

Folketellingen 1910
Skjønhaug, uthustype, drengestuebygning og butikkbygning.
Det bodde 22 personer på eiendommen, men det er 24 personer tilstede under tellingen.
På eiendommen er det korn, poteter, kreatur, fjærkre, kjøkkenhage og en frukthage. Til stede denne dagen var:

Hovedbygningen
Martin C. Langeli – Eier av landhandel og jordbruk.
Johanne Langeli – Husgjerning
Kristine Langeli – Butikkbetjent
Lina Langeli – Butikkbetjent
Hilda Langeli – Husgjering og opvartning af rejsende.
Kristen Langli – Butik- og kontorarbeider.
Julie Langli – Husgjering og opvartning.
Maria Larsdatter – Husgjering og fjøsstell.
Martin Lauritsen – Lagerbetjent
Anton Finsrud – Gårds- og jordbrugsarbejde
Oskar Jensen – Butiksvend
Ole Anton Olsen – Lidt gårdsarejde
Peder Andreassen – Bagermester for M.C. Langeli
Kornelius Johannessen – Bagersvend for M. C. Langeli.

Drengestuebygningen
Johannes Gundersen – Snedkermester
Karen Gundersen – Husgjerning
Gunder Gundersen – Barn
Ingrid Johanne Gundersen – Barn
Alette Larsen – Husgjerning
Theodor Kristensen – Snedkerlærling
Johan A. Sjøvald – Snedkersvend (svensk)
Johan Bjørklund – Snedkersvend (svensk)
Mathias Mathisen – Dreiersvend
Karl A Karlsen – Snedkersvend (svensk)

Som vi kan lese av denne folketellingen var dette en familiebedrift. Samtidig kan vi lese at det bodde en del arbeidere på Skjønhaug. Trolig var flere av disse tømrerne til Langeli.

Godheim

I 1890 begynte Langeli oppføring av en ny handelsforretning på Godheim. Den 23. desember 1891 opprettet Inger Kristine Martinssen Langeli en alminnelig handel på gården Godheim.

Foss

Opprettet landhandel ved Foss med melkemottak på Fossum rundt 1891. Vet lite om dette.

Kykkelsrud

Opprettet landhandel på Kykkelsrud under anleggsperioden i Askim. Vet lite om dette.

Forretningsmannen M. C. Langeli

I 1883 ble Martin Langeli offentlig oppfordret til å betale sin gjeld innen 4 uker til Norges Bank. Han hadde da adresse i Skiptvet. Hvis gjelden ikke ble betalt innen fristen ville eiendommen bli pantsatt. Martin greide nok å betale denne gjelden ettersom han senere kunne selge videre til Anton Skipperud. Videre i 1901 skylder Martin penger på eiendommen Myrer vestre nordre del, til Kongerigets Norges Hypothekbank. Denne gangen med en frist på 6 uker før tvangsauksjon. Det kan se ut til at Martin nok en gang ryddet opp etter seg. Kjøpet ble gjort av M.C. og Martinius Molle. Thor Aksel Molle giftet seg med Tone Halstvedt (oldebarn av M.C.) og solgte Myrer Skog (Vestre) til Spydeberg kommune til næringsareal i moderne tid.

I perioden 1882 – 1884 er Martin registrert flere ganger med egne hester i forskjellige hesteløp. Alle registrert boende i Skiptvet. I den samme perioden er han oppgitt med en del skyld til forskjellige banker. Kanskje satset han på hester og løp i denne perioden. Plasseringene jeg har funnet har ikke vært spesielt gode. 

I 1886 skylder Martin 1 ort, 3 skilling og 49 øre i Martrikulskyld for eiendommen Svaepladsen under Svae, Skiptvet. For Langeli nordre skylder Martin 1 daler, 2 ort, 13 skilling, 3 mark og 79 øre. 

I 1887 søkte Langeli Spydeberg kommune om fritagelse av skatt. Han fikk avslag. 

Den 17. mars i 1891 registrerte Martin Kristensen Langeli firmaet «M. C. Langeli» i et handelsbrev. Med beskrivelse om landhandleri på eiendommen ´Skjønhoug i Spydeberg Herred´. På samme tid solgte familien eiendommen Langeli inkludert landhandelhandelsvirksomheten til Anton Skipperud i Skiptvet. Anton anmeldte sin oppstart av virksomhet på Langli den 21. mars i 1891. Vi ser at datoen for anmeldelsene er svært nære hverandre. Trolig flyttet familien til Spydeberg for godt dette året. Det kan også være at Langeli måtte selge unna annen eiendom for å dekke kostnadene på Skjønhaug.

M. C. Langeli etablerte seg raskt i Spydeberg med Skjønhaug. Dette skulle bli starten på et større eventyr. Som forretningsmann var Martin svært fremsynt. Han så antagelig muligheter lenge før de oppsto. Som da jernbanen kom, var han førstemann på plass. Og da tenkte han ikke kun en skysstasjon for de reisende, men et helt samfunn. Derfor kunne du greie deg med hva som ble tilbudt i handelen på Skjønhaug. 10 år senere åpnet han filialer på Godheim og Fossum. Og da anleggsarbeidet begynte på dammene Kykkelsrud og Solbergfoss var Langeli igjen på plass. Denne gangen i byggebransjen. Han gjorde flere investeringer i fossekraft og trelastsalg. M. C. Langeli sikret seg flere kontrakter for levering av byggematerialer. I en periode samarbeidet han med den store trelastforhandleren Anthon B. Nilsen fra Fredrikstad, som en av flere samarbeidspartnere.

Trolig inspirert av Nilsen, som eide flere fossefall kjøpte Langeli opp fallrettighetene i Smalelva ved Bowim i 1899. Hen rev den gamle mølla som var oppført der og bygde et sagbruk ved fossefallet. Fallet som lå helt inntil jernbanen. (Ved jernbaneundergangen) Samtidig fikk Langeli oppført et sidespor fra jernbanen slik at han effektivt kunne frakte plank og tømmer med jernbanen.

I følge Norsk Tiende 13.07.1899 kjøpte han Bowim sammen med byggmester Sandengen, landhandler Tveter og bokhandler Östberg. I samme artikkel står det at det var planlagt å opprette et teglverk der. 

Som trelastforhandler var veien kort til å bli entreprenør. Oppdragene lot seg ikke vente og Langeli bygde Haugen og Tomter skole i Hobøl på akkord. Akkord var en vanlig arbeidsmetode da mange arbeidere hastig reiste fra jobb til jobb. Det var om å gjøre å tjene gode penger på kort tid. Trevirket ble behandlet og formet ved sagbruket på Bowim. Langeli benyttet ofte egen tømrere. Noen av dem bodde antagelig på Skjønhaug i denne perioden. Varene han ikke hadde selv, ble handlet i hovedstaden.

En liten historie fortalt av Hjørdis Gravem som er inngiftet den senere slekt.
Martin sendte gjerne døtrene sine til hovedstaden for å gjøre innkjøp. Og det var ingen grense for hva de handlet med seg. Flere ganger kjøpte de en kjerrelast med dynamitt som skulle selges videre til damanleggene. Dette gjorde de allerede i ung alder. Vognen var merket med et rødt flagg. Noe som definerte fare/farlig last. Det gikk heldigvis alltid bra. En gang gikk det allikevel ondsinnede rykter om dårlig kvalitet på dynamitten han solgte. Dette synes ikke Martin noe om og tok personlig med seg dynamitt fra lageret som han sprengte nede ved Hyllibekken rett på baksiden av Skjønnhaug. Ryktene stoppet etter dette.

I 1903 har Martin 5 øre i matrikelskyld for Glomsrud brug under Rud øvre, i Askim og 27 øre for Skjønhaug i Spydeberg.

I 1910 selges Bohwim bruk og trelastvirksomheten opphører.
«Aktieselskabet Bowim Brug opphører 27. februar 1909». Registrert 1. mars 1909, Rakkestad fogderi.

Fallrettighetene ble solgt til Spydeberg kommune som skulle satse på strøm.

Feltspatt som ble rettsak

Etter en dom av 23. april 1892, sak nr. 160 for 1891:
Landhandler M. C. Langeli mot Heyerdahl & Co

M. C. Langeli hadde fått retten til å utvinne feltspat i 4 forskjellige gruver. Den ene lå i Kråkstad og de tre andre lå i Hobøl. I kontraktene for utvinningen sto det: «Arbeidet i Gruberne ikke uden vedkommende Grundeiers Tilladelse maatte ophøre mere end to Maaneder ad Gangen, i det Kontrakterne i saafald skulde være ugyldige. Forpagteren skulde for de 3 Grubers Vedkommende betale i Afgift 1 Krone pr. 1250 kg. udvundet Spat dog saaledes, at der ´for 2den Sort Spat eller hvad der kan være af Værdi for Forpagteren betales intet; for den 4de Grubes Vedkommende var Afgiften stipuleret til Kr. 1,25 pr. 1000 kg., men ogsaa her skulde for 2den Sort Spat, Intet betales´

Langeli saksøkte Heyerdal for kontraktbrudd rundt gruvedriften. Det ble en lengre sak som endte med at Langeli tapte saken og måtte betale 80 kroner i saksomkostninger som måtte betales innen 15 dager. Dette var nok hovedårsaken til at Langeli ga opp feltspatvirksomheten.

Eiendom
M. C. Langeli handlet mye med eiendom. Både eget og for andre. Her følger noe kronologisk.
1895 – Kjøpte Myhrer skog sammen med Martinius Molle. Martin dyrket dyrefôr og grønnskaker til familien og til landhandelen. Molle drev skog og husdrift. De 14 målene på Skjønhaug begynte å krympe med alle bygningene.
1901 – Kommisjon, Nikolai Vaalers eiendom Guru i Askim.
1901 – Kommisjon, Øvre Skjersager i Spydeberg.
1911 – Kjøpte tomt av Skulberg. Bygde eget hus der. Lyshaug.
1911 – Langeli bygde Lyshaug øvre. Harald Hunstad åpnet Apoteket (50 år) og Johns Manufaktur.
1918 – Det ble anlagt en anmeldelse fra Theodor Krogh mot Karl Hansen og M. C. Langeli om eiendommen Kvarud i Spydeberg. En innfridd panteoblikasjon mellom de to sistnevnte skal ha plutselig forsvunnet. Begge ble anmodet til et møte hos sorenskriveren i Moss for å motta en dom, samt legge oblikasjonen død.

Kjøp og salg
En liten kronologisk oversikt. 1888 – Feltspatvirksomhet fra berget på Aasheim. En virksomhet som skulle koste mye.
1889 – Feltspatvirksomhet i 4 gruver. 1 i Kråkstad og 3 i Hobøl.
1891 – Tapte en rettsak rundt feltspatvirksomhet. La trolig ned virksomheten etter dette.
1901 – Kjøper velrenset «Græsfrø, der garanteres avlet av Sælgeren».
1909 – Stigens Uldvarefabrik reklamerte med et utsalg hos M. C. Langeli i Spydeberg.
1909 – Hagen & Skancke reklamerer for at deres produkt, «Blixt», en renskummer selges hos M.C. Langeli i Spydeberg.
1910 – Fredag 12. august. To auksjoner. Først en ved Galtebo sagtomt. Her ble store mengder med tømmermateriale auksjonert bort. Auksjonen fortsatte så på Skjønhaug klokken 3 samme dag. Her ble det auksjonert bort en 7 år gammel hoppe, en kjøkkenvogn, en karjol, en stivvogn, en seperator med kjerne, en iskrembøtte, en badebalg, et barometer og spildaase, et gammelt stueuhr og en del annet.
1911 – Wattums nedbrente garveri og vaaningshus med 14 000 i brannskade selges ved M. C. Langeli.
1916 – MC Langeli skilte ut en del av eiendommen til Caspara Nygaard.
1918 – Langeli solgte Lyshaug øvre til apoteker Erling Hieronymus Heyerdahl.

Personen Martin Christensen
I 1896 reiste Martin med sin mor, som var blitt enke for andre gang til Montevideo, USA. Der ble de forent med resten av barneflokken. Moren ble igjen der til hun døde. Martin, vel han havnet mitt i gullrushet. Det fortelles at han vasket akkurat nok gull til å lage et personlig klokkekjede før han reiste hjem til Spydeberg igjen. Om han faktisk opplevde Klondyke, vites ikke. Fremsynt som han var, kom han hjem med en iskrem-maskin. Noe som selvsagt ble stor suksess på Skjønhaug.

Martin var en synlig figur i bygda. Han var kjent som en omgjengelig og hyggelig mann. Martin deltok på det meste som skjedde i Spydeberg. I alle fall i det sentrumet som begynte å ta form rundt Skjønhaug. Martin var stam i figuren, alltid pen i klærne, ikledd en bowlerhatt og stokk i tillegg til en enorm bart som matchet et skjegg like stort. Kanskje en trend han tok med seg tilbake fra Amerika.

Klokkekjedet som var håndlaget med eget gull hang fra brystlomma og over magen. Martin var en snill mann og slo gjerne av en prat. Han var en mann med mye humor, og tøyset gjerne litt ekstra med barna i bygda. Han hadde kunnskap som overgikk de fleste. Det kan være at han ble litt ekstra morsom på sine eldre dager da han visstnok ble mer eller mindre døv.

Med alle verv han hadde, og alt han deltok på. Sammen med all gjeld som var eliminert underveis var tydelige signaler om at Martin var en ryddig kar. Han var til å stole på. Det var nok heller ikke tvil om at han var en mann med et stort hjerte. Det ser vi på hvordan han inkluderte sine egne barn og senere deres partnere i forretninger og boliger. Samtidig var han nok en strikt læremester med sin bakgrunn. Maertin lot seg heller ikke pille på nesa, har vi sett i rettssammeheng og ved rykter. Han var nok allikevel en svært mektig mann der i gatebildet i det nyopprettede Stasjonsgata.

M.C. Langeli var like kreativ som arbeidsom. Og jordbruk sto ham nær. Han fikk tilsendt Canadiske kornsorter som han ønsket å kultivere for bruk i det værharde, nordiske klimaet. Etter flere forsøk fant han en metode som kunne forhindre rust/sykdom på kornet. Noe han senere søkte patent på.

Martin var genuint interessert i historie og lokalhistorie. Dette er trolig noe som førte til at han ble spurt om å skrive to artikler om gamle dager til lokale tidsskrift. Advokat og banksjef Thorleif Skulberg går så langt som å gi Langeli æren for å ha oppdaget Hylligrava, noe etterkommerne til Langeli mener at kan være en overdrivelse. Allikevel kan man se i Universitetets oldsaksamling at det finnes dokumenter fra arkeologenes utgravinger og undersøker av Hylli-grava, der M. C. Langeli både nevnes og blir intervjuet.

Politisk var Martin svært engasjert. Han var alltid å se på første rad på Fjeldheim, med en hånd bak øret så han kunne høre bedre. Han satt i mange verv. Her følger en kronologisk liste over hva jeg har funnet.

1818 – Representerte Skiptvet i den nystartede, «Smaalenene Skytterlag´s Forening».
1883 – Representant fra Spydeberg, folkemøte Smaalenene. Mysen søndre, Eidsberg.
1886 – Deltok i en større politisk sak lokalt sammen med sin sønn Kristen Langeli hvorvidt det skulle innføres «forsikringstoll» mot importerte fedvarer og madvarer for å beskytte de lokale bønder og handelsmenn. J. S. Hovin var motkanditat. Usikker på hva utfallet ble. 
1891 – Var med å stifte Øvre Smaalenenes Telefonsleskap 1. august 1891 på Skjønhaug.
1898 – Eide 1 aksje i Smaalenenes Aktiebank.
1898 – Varamann i Smaalenenes Aktiebank.
1898 – 1904 Medlem av Smaalenenes Aktiebanks representantskap.
1901 – 1904 Medlem av kontrollkomitéen for Smaalenenes representantskap. 
1904 – Oppført som Bagermester i Stortingshanlingene om et ønske om å innføre 17. mai som en fridag for bakere.
1904 – Styremedlem i Norges Landhandlerforening.
1904/1905 Sitter som vara i det politiske partiet Venstre.
1909 – En stortingsmann skulle stemmes. Og Langeli fikk 1 stemme som «varamand». 
1909 – Førsteplass hesteløp, eldre hester, på Lyseren med hesten Fiffi. 2.11 4/5. 1000m.
1910 – 1920 Medlem av Smaalenenes Aktiebanks representantskap.
1918 – Medlem av kontrollkomitéen for Smaalenenes representantskap.

En av hans siste sysselsættelser var før jul at organisere en indsamling: ”Kvindernes Gave” til inventar i det nye gravkapel ved Spydeberg kirke.

Martin Christensen Langeli hadde levd et langt og aktivt liv. Med et såpass aktivt liv følger både sorger og gleder. For Martin døde faren hans da han var 20 år. Så emigrerte alle søsknene til Amerika. Det var ikke mye igjen av familien som hadde eksistert på Melkeberg. Det var kanskje ikke unaturlig at Martin valgte å bruke Langeli, fremfor Melkeberg.

I 1897 reiste Martin med sin mor, så var blitt enke for annen gang til Amerika for å besøke familien der. Inger Marie var blitt svært gammel og det tok på med en slik reise over havet. Hun ble syk i Amerika, og ble igjen der da Martin reiste tilbake til Norge.

I 1901 skjer det en tragedie ulykke. Langelis eneste sønn, Kristen omkom i en tragisk togulykke. Han ble påkjørt av toget. Det hadde en fest ved Bowim bruk og Kristen hadde lagt seg til å sove på sidesporet til Bowim. 15. februar 1904 døde moren til Martin. Hun døde i Yellow Medicine County Minnesota, USA og blir gravlagt på Saint Petri Lutheran Cemetery, Lac qui Parle County Minnesota, USA.

Videre i 1908 døde Martins hustru, Johanne.

Livet tok altså en drastisk ending for den 68 år gamle Martin. Etter dette begynte nok Martin å tenke på å trappe ned det aktive livet han hadde levd frem til da. I 1910 avholdt han flere store auksjoner på Skjønhaug. Den 1 mai 1910 sa Martin opp handelsbrevet på «M. C. Langeli». Dokumentet ble levert 29. juli og registrert 10. august hos Rakkestad fogderi.

En av M.C. Langelis siste prosjekter var oppføringen av egen villa. Rundt 1910 kjøpte Martin en tomt av Skulberg. Tomta hadde navnet Lyshaug. Her oppførte Martin først et hus som ble hans nye bolig. Noe senere i 1911 bygde han nok et hus på tomta som fikk navnet «Øvre Lyshaug». I denne bygningen åpnet Spydebergs første apotek. Apoteket skulle forbli der de neste 50 årene.

Jeg har nevnt det tidligere, og det kommer ennå tydeligere frem hvor stort hjerte Martin hadde for familien. For ikke bare fikk barna sin arv, men Martin sikret barnebarna også ved å sette inn en sum på sperret konto. Denne kontoen skulle ikke åpnes før den enkelte var fylt 65 år. Vi også huske at dette er i en periode hvor en sparebank ikke nødvendigvis dreide seg om innskudd, sparing og renter. Allikevel kan du være sikker på at det var i tankene da han satte datoen for uttak. 
Den 1.mars 1922 sovnet Martin Christensen Langeli stille inn i hjemmet sitt på Lyshaug. Han ble hele 81 år gammel. Martin ligger begravet sammen med sin familie rett utenfor Spydeberg kirkes østre port.

KILDER
Ivar Halstvedts samlinger
Spydeberg bygdebok, bind 1/2 Midtbygda med stasjonsbyen
Spydeberg minner
Aftenposten
Øvre Smaalenene
Indre Smaalenene
Øiern
Handelsregistre for kongeriket Norge
Øst og Vest for Smalelven med "noe attåt" - Alfhild Hallerud