Skrevet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien.
1900
Rodeveien til Skjærsaker ble ferdig.
A. Vollene drev en liten butikk på Mollehøgda.
Det er noe usikkert hva vareutvalget besto av, men de solgte i alle fall skråtobakk. Butikken var antagelig opprettet før 1900.
Teglverket på Haugen ble lagt ned.
Teglverket ble oppført allerede i 1864.
Et sidespor ved jernbanen ble oppført av M. C. Langeli ved Bowim. Langeli bygde et sagbruk i Bowimdalen. Sporet lå på eiendommen til Glende søndre. Rester av sporet er fortsatt synlig i terrenget og du ser godt etter. Hverken sagbruk eller sidespor ble tatt i bruk da det aldri ble lønnsomt.
1901
Spydeberg Læse og Samtaleforeing ble overtatt av kommunen og ble et kommunalt bibliotek.
1902
Skorobatteriene ble oppført i 1902 med en søndre og en nordre del. I hovedsak skulle de dekke mulige angrep over Glomma mellom Langnes og Solli.
I 1965 overtok Forsvarsdepartementet og Statens friluftsråd og vedtok at det skulle bli et friluftsareal. Kommunen fikk ansvar for tilsyn. Batteriet byttet navn til Langnesbatteriet, selv om Langnes ligger på den andre siden av Glomma i Askim.
Det kommunale biblioteket flyttet hele samlingen fra Skjønhaug, og over til gamle Fjeldheim hvor den var frem til 1946. Det året brant Fjeldheim til grunnen og alle bøkene gikk tapt.
Bygdeting har eksistert helt tilbake til vikingtiden. Med årene har tingene fått nye og forskjellige navn. Bygdeting varte til litt ut på 1900-tallet før det ble mer organisert lov og rett.
Dette året ble det avholdt Maanedsthing, Extrathing og Formynderthing på Skjønhaug hos M.C. Langeli.
1903
Hovedanlegget på Kykkelsrud sto ferdig bygget. Påbygget noe senere inkludert Fossumfoss som var litt lenger opp i elva.
Johan Olsen Huseby ble valgt til ordfører. Dessverre omkom han i en togulykke i Sarpsborg det samme året.
1904
Spydeberg Idrætslag arrangerte skirenn den 28. februar i Heslebakken. En avis beskrev arrangementet; «Føret var udmerket og de mange Tilskuere som var fremmødte fulgte Løbene med interesse. Skjønt mange Idætslag var inbudt, mødte kun deltagere fra Askim, Enebak og Tomter. Det var mange dygtige Hoplæbere, men mandefallet ble dog stort da Bakken under Hoppet ikke var saa godt bearbeidet som ønskelig, saa Sneen var haard og klumpet. Yngste Klasse klarede sig bedst da de havde noget mindre Hop».
Hesten «Hårfagre» var en av norges raskeste travere.
Eier: Kristen Pedersen Kirkås.
De vant Jacob Meyers pokal dette året.
Et stort funn av en steinalderboplass under Giltvet. Rundt 200 steinøkser og flintavfall ble funnet. Antallet forteller at noe spesielt skjedde der. Mulig et slags verksted.
Den gamle «Støkken» brant ned.
1905
Spydeberg Sparebank bevilget 4000 kroner til vannledning som skulle gi rennende vann til Fjeldheim. Flere koblet seg på ledningen og banken ble raskt et vannverk. Trolig var vannet fra brønnen i Damveien. Så selv om vannet var rennende var det nok ikke så frisk vann. I dag er dammene borte. Senere bygde banken et vannverk som hentet vann fra Smalelva.
Dette var året for unionsoppløsningen. Det var uroligheter ved grensen mot Sverige og mange fryktet en ny norsk-svensk krig. Den ble heldigvis aldri noe av. Den 7. juni ble Norge frigjort fra Sverige. I stedet for krig med våpen og soldater foregikk fredelige forhandlinger og folkeavstemninger. Norge fikk egen konge og dronning.
Spydspissen, som skulle bli mal for dengang Spydebergs kommunevåpen ble funnet under veiarbeid på Øvre Mørk. En av veiarbeiderne fant en gammel boplass under arbeidet.
Taket på det gamle teglverket på Haugen raste sammen. Bare pipa sto igjen. Den 20 meter høye pipa ble stående som et landemerke frem til 1967.
Dette året var det mulig å kjøpe tømmer på auksjon hos landhandler Simenstad i Skulberggården. 67 tylvter var lagt ut for auksjon den 25. september.
Den nye «Støkken» sto ferdig. Samme bygning som vi kjenner i dag.
1906
Det ble klaget til jernbaneverket om en sjokoladeautomat på Spydeberg stasjon. Den narret visstnok barna til å bruke alle pengene sine på automaten. Hvorvidt den ble fjernet eller ikke, vet jeg ikke 😉
Aspermosens Torvstrølag ble stiftet.
1907
En gjeng med musikalske venner startet opp «Spydebergmusikken». Denne gjengen var Jørgen Ruud, Olav Olavsrud, Emil Ruud, Asbjørn Nilsen Grini, Thorolf Ruud, Thorvald Moen og Engebret Grini.
Spydebergmusikken var et svært populært innslag i bygda og de spilte på det aller meste som skjedde i bygda. Mye dans og underholdning, men også 17. mai. Øvelsene gikk gjerne på rundgang hos de forskjellige medlemmene. Hver 17. mai hadde apoteker Heyerdal med litt ekstra å drikke. Noen forsøk på å spille ridende på hest og med hest og kjerre ble utprøvd. Ved begge tilfeller havnet de i grøfta. Om det hadde noe med det fuktige inntaket å gjøre, kan jo kun spekuleres i. Spydebergmusikken var aktive frem til 1920.
Kilde: Spydeberg minner.
Kraftanlegget på Vamma sto ferdig.
1907 var et år med mye urolig vær. Det var store mengder med nedbør, og varme med torden varte langt ut i oktober. Det var lenge mildt og først i romjulen kom det snø.
Dette året hadde også det dårligste kornår i manns minne. Bøndene måtte kjøpe inn såkorn. Spydeberg Sparebank stilte med et rentefritt lån til Spydeberg Landmannsforeing som var bøndenes «bank». Felleskjøpet fikk også et lignende lån.
Spydeberg privatskole ble lagt ned. Tora Maria Funderud var siste lærerinne på skolen da den ble lagt ned. Skolen hadde vært i lokaler på Skulbergården i perioden 1896 -1907.
1908
I motsetning til året 1907 som var mildt og vått kom det store snømenger.
M. B. Tveter kjøpte en tomt av Grini og bygde gården Solvang i Stasjonsgata.
1910
Spydeberg rideklubb ble stiftet. Klubben fikk en nedetid etter noen år men ble reorganisert og startet opp igjen i 1972.
Spydeberg kommune kjøpte alle fallrettighetene i Smalelva. Planen var, et elektrisitetsverk.
Omtrent dette året ble det første brannvakttårnet oppført i Spydeberg. Det var på Vardåsen. Tårnet ble tatt ned i 1935 og delene ble brukt til det nye tårnet på Trollerud.
1911
Den 16, mai 1911 kunne man lese i Departements-tidende:
1. At der tillates opprettet et apotek ved Spydeberg jernbanestation i Smaalenene amt.
2. At det for dette apoteks vedkommende skal gjøres til betingelse at det under bevillingens
fortapelse bringes i fuldstendig stand inden et aar efter dens utførdigelse, samt at den
vorende apoteker ansettes paa de i lov om drift av apotek av 4de august 1909 bestemte vilkaar. Det bemerkes at Spydeberg herred har besluttet at yde et bidrag til apoteket i form av frit hus eller en husleigodtgjørelse av fr. 600.00 aarlig indtil apoteket har naadd en aarlig omsetning av fr. 10,000.00. Om bevilgning til at opprette og drive dette apotek kan anførninger indhentes gjennem bedstemmelse overøvrighet til Justisdepatementet inden 6 uker fra dato. Inføriningerne maa være ledsaget av nydatert legiitmation for at vedkommende har midler til at bringe apoteket i anordningsmesig stand, samt av nøiagtige, saavidt mulig ril medfølgende attester knyttede opplysninger om den tid hvori tjeneste paa aotek har veret utført. Rundgjørelsestidende 29de mai 1911.
Kontrakt mellom A/S Øvre Smaalenene Telefonseselskap og kjøpmann G. Andersen Godheim ble underskrevet. Avtalen gjaldt en telefonsentral på Godheim.
Lyshaug øvre ble bygget av MC Langeli.
Spydeberg folkebad åpnet. Nå under eierskap av Spydeberg Sparebank.
Edvard August Hansen, Dingstad kjøpte en eiendom i Stasjonsgata og bygget «Villa Fredstad»
Thorvald Larsen Hoff kjøpte opp hele området fra Spydeberg stasjon til Handelsforeningen. Delte opp området i flere små tomter og bygde selv «Kvil»
Spydeberg kommune kjøpte Haugen vannfall med svært god støtte fra Spydeberg Sparebank som selv ikke hadde lov til et slikt kjøp. Det ble bygget et elektrisitetsverk.
«Spydeberg Electrisitetsverk», 3-faset vekselstrøm 5000/220/130 Volt. 400 hr. For lys. 130 Volt
Banken og festivitetslokalene (Fjeldheim) fikk strøm.
1912
En boks med snus kostet 30 øre.
En pakke med tobakk kostet 85 øre.
Lørdag 17. februar åpnet offisielt Spydeberg kommunale electristitetsverk. Elektrisk lys strålte over store deler av bygda. Selv om ikke alle var tilkoblet ennå fungerte verket tilfredstillende og feilfritt.
Spydeberg privatskole ble drevet etter middelskolens plan og det var et bredt klassetrinn fra «begyndere til optagelse paa middelsskole». Det var bankkasserer H. Hoff som hadde ansvar for skolen. I 1913 ble det annonsert etter en ny lærerinde i Aftenposten.
Aasheim nordre ble lagt ut for salg i juni 1912.
På gården fødes 12 storfe og ungfe, samt 2 hester. Huset er tidsmessig og har innlagt vann i fjøs, stall og kjøkken. Det er muligheter for å legge inn elektrisk strøm om man ønsker det. Skogen en veksterlig og ble solgt for 5 år siden til 8″ 13 fot. Eiendommen ligger 3 kilometer fra jernbanestasjonen og like ved en riksvei. For mer informasjon, kontakt nåværende eier.
1913
Anleggsarbeidet ved Solbergfoss og Mørkfoss startet opp. Under arbeidet ble det mye sprengt stein og det opprettet 2 steinbrudd. Det ene bruddet fungerte, men i det andre gikk visstnok det meste galt. Bruddene ble kalt «Himmel» og «Helvete».
`Nye` Spydeberg Idrettslag ble stiftet den 24. juni. 1913. Klubben fikk navnet, «Fotballklubben Snøgg» Det første styret besto av Harald Lillefjord som formann, Ingvald Sundby og Alf Hoff som styremedlemmer.
1914
Fra dette året ble fri-idrett og ski inkludert under Spydeberg Idrettslag, og klubben skiftet navn fra «Fotballklubben Snøgg», til «Idrettsklubben Snøgg».
1915
På grunn av faren ved første verdenskrig ble alle som hadde militærplikt innkalt til ekstraordinære utskrivningsmøter. Dette gjaldt de pliktige i Spydeberg også.
I 1915 opparbeidet «Idrettsklubber Snøgg» Hauglandbakken og arrangere flere renn der. Det ble utviklet gode løpere som hevdet seg godt i NM sammenheng. Det var løpere som Ludvig Lund, Erik Eriksen, Chr. Sandvik, Malfred Bergseth. Idrettslaget ble opptatt i Norges Skiforbund dette året.
1916
Den 16. april ble det enstemmig vedtatt å samle inn stoff til en bygdebok. Forslaget til en slik bok ble fremmet av Emil Skjolden. Stoff skulle samles inn av Hans Heli, Hans Ganes og Emil Skjolden. Redaktør for boken ble T. Skulberg. Boken skulle stå stille ennå i mange år før den skulle bli realitet.
Staten delegerte penger til oppstart at anleggene Solbergfoss og Mørkfoss.
En ulykke med Solbergfoss. En arbeider falt 27 meter rett ned i en steinrøys. Han kom utrolig nok fra det uten alvorlige skader.
Sigvart Ihlen ble utsatt for svindel av slakter Hermansen, antagelig fra Askim. Hermansen hadde kjøpt 2 kuer av Ihlen og betalt i underkant av halve prisen i forkant. Da Ihlen fraktet den siste kua inn i jerbanevognen skulle Hermansen betale de resterende penger til lhlens hustru som da oppholdt seg i venteværelset. Men det Hermansen gjorde var å gi hustruen en liten sum, for så å skyndte seg på toget. Sigvart rakk ikke å snakke med sin hustru før toget gikk og i ettertid forsto de at de var blitt lurt. Sigvart ba flere ganger om det resterende beløpe. Hermansen unngikk det hele hver gang. Slakter Hermansen fikk 70 dager i fengsel for bedrageri, men anket saken og den kom opp ny. Da ble saken belyst ennå bedre og det viste seg at Sigvart hadde hentet den ene kua. Han hadde rukket å gå en halv kilometer fra Askim med kua før han ble innhentet av Hermansen. Hermansen var da svært truende og Sigvart ble redd for sitt eget liv. Han ga derfor kua tilbake. Hermansen ble ikke lenger trodd i retten. Det endte derfor med at i stedet for de første 70 dager, ble dommen utvidet til 100 dager.
Spydeberg Idrettslag byttet navn fra «Idrettsklubben Snøgg», til «Spydeberg idrettslag».
1917
Dette var året det «nesten» ble vedtatt at det skulle gå en jernbanelinje mellom Spydeberg og Son. Det ble aldri noe av. Det var også forslag om en linje til Moss. Via Skiptvet og Svindal. Son var et billigere alternativ. Østre linje, altså den igjennom indre skulle være hovedlinjen til Halden. Men i takt med industrien var det ønske om å inkludere ytre Østfold.
Lynet slo ned i havnehagen på Aasheim og drepte 3 kuer.
Det ble bevilget 900 000 kroner for utbygging av Solbergfoss og Mørkfoss i statsmidler. Med en betingelse på at arbeidet sto ferdig innen 1922. Anlegget skulle forsyne hovedstaden som fra tidligere hentet strøm fra Kykkelsrud og Fossumfoss.
Det ble sagt at flere av de utenlandske arbeiderne ved Solbergfossanlegget var spioner.
Den første «Skimtefjellhytta» ble oppført. Antagelig med materialer fra den nedlagte gården Prestby ved Hovin kirke. Oppført av Christian Sandvik, Erik Sandvik, Oscar Solberg, Ludvig Lund, Kristian Holm og Hans Ganes.
1918
Et større steinras gikk ved Fossum bro. Ca 75. 000 kubikk med stein raste i elva og gjorde mye skade.
Mellom 1918 og 1920 herjet Spanskesyken. Den tok livet av flere innbyggere i bygda. Spesielt barn som ikke var like motstandsdyktige.
Dammen ved Solbergfossanlegget begynte å ta form. Og så skulle det bygges på toppen av dette. En arkitektkonkurranse ble utlyst.
Og en vinner av arkitektkonkurransen ble kåret.
Arbeidet begynte like etter.
Spydeberg sangkor arrangerte et er stort sangstevne på Fjeldheim. Det var Indre Smaalenenes sangerlags årlige stevne. Sangerne var ikke spesielt imponert over lokalet i den gamle Fjeldheim. Det var visstnok null akustikk. Spydeberg sangkor gjorde det allikevel svært godt, ledet av Fr. Funderud.
En ung arbeider falt 10 meter ned fra stillaser ved Solbergfoss og kom fra det med kun noen få skrubbsår. Han ble allikevel kjørt til dr. Smith i Askim som kunne konstatere at alt var bra med gutten.
1919
Erik Eriksen vant hopprenn og fikk kongepokalen i Halden. Fredrikshald avis skrev: «en kraftig bygget, kjæk gut, som under store Ovatoner steg fram og hentet Kongens pokal».
Kraftledningen fra Kykkelsrud igjennom Spydeberg til hovedstaden sto ferdig.
Stor arbeiderstreik ved anleggsarbeiet på Solbergfoss og Mørkfoss.
Hovedbygningen på Fossumhøgda brant ned til grunnen. Fossumhøgda er mer kjent som bare «Høgda» i dag.
1920
41 gårder i bygda ble fotografert. Også et fotografi av Slottsåsen.
Det ble bestemt og godkjent en kjørebro over damanlegget Mørkfoss/Solbergfoss. Denne ble ikke tatt i bruk på ennå mange år da det fortsatt gikk en jernbanelinje over fossen frem til anlegget sto 100% ferdig.
T. Skulberg ble valgt til ordfører.
Østfold Hesteavlsselskap leeide Bukkøya under gården Haugen i perioden 1920-24. Her ble unghingstene rodd ut i store båter og sluppet på beite hver sommer. Kan også sees på filmen til Spydeberg Hagelag fra Storøya i 1958.
Ny streik ved Solberfossanlegget.
Men streiken varte ikke så lenge….
Så var det nok en ulykke…
Og flere ulykker…
En hengebro i byggeprosessen, styrtet rett i bakken ved første test. 2 mann ble med i fallet og døde straks. Broen skulle holde ca 20 tonn. Men da 5-6 menn hadde med til sammen 12 tonn ut på broa ga kabelfestet på den ene siden etter. Steintrallene seilet mot mennen da broen tok en loddrett bue. Petersen fra Spydeberg og Olsen fra Eidsberg ble tatt av trallene og forsvant ned i fossen. Man fant de aldri igjen.
Kong Haakon kom på besøk til Solbergfossanlegget for inspeksjon den 23 mai.
Kongen var strålende fornøyd med arbeidet.
1920
Spydeberg Elektrisitetsverk kunne melde om tilfeller av brann som hadde startet på grunn av feil i det elektriske anlegget. 25 tilfeller på landsbasis og 3 i Østfold.
1923
Nærmet seg ferdigstilt Solbergfossanlegg.
Det hender at lynet går sine egne veier. Lynet slo ned på Kausebøl. Rett i piggtrådgjerdet, fulgte tråden, så via vannledningen inn til kjøkkenet i huset via vindusposten over kjøkkenbordet og rett i en hylle før det forsvant ut igjen, over jordet, spant i ring og «gravde seg ned» der. Stenspruten sto høyt og to kuer ble slått i svime. Det mest utrolige: På kjøkkenet var det fem personer og i stuen satt noen til bords. Ingen ble truffet eller skadet. Men de ble nok ganske sjokket av dette synet. Det var nok et kulelyn de fikk oppleve denne dagen.
Det ble fremlagt planer om en jernbanelinje fra Lillestrøm direkte til Spydeberg. Saken ble henlagt. Samme år kom et forslag om en bane mellom Spydeberg og Soon. Også denne ble henlagt. Et tredje forlag var en bane mellom Spydeberg og Moss. Den ble nesten noe av, men også den ble henlagt.
1924
Spydeberg kommune trakk seg ut av Spydeberg Sparebank.
Solbergfossannlegget sto helt ferdig med offisiell åpning(lukking av dammen). Flomalarm ulte og folk hadde kommet langveis fra for å få med seg dette. Mørkfossdammen var sprengt vekk og vannet steg raskt for så å forandre landskapet seg til det ugjenkjennelig. I dag er det vanskelig å forestille seg hvordan det egentlig så ut. Thonerudgården mistet mye god beitemark. Ellers var det Askimsiden som fikk det meste vannet. Allerede dagen etter luken ble stengt var dammen full.
300 arbeidere ved Solbergfoss ble arbeidsledige dette året.
1926
Alle bygninger på Torp søndre, bortsett fra hovedbygningen brant ned.
1927
Hovedhuset til Hans Edvard Galtbo brant. Han hadde en stor våpensamling i 1. etasje som ikke ble skadet. I 1932 donerte han hele samlingen til Spydeberg kommune mot at samlingen skulle stå på tunet til Galtebo.
1928
Vinteren 1928/29 kom det store mengder med snø
Storflom i Øiern og Glomma.
I august var det derimot stikk motsatt. Da var det svært lavt vann og det ble vanskelig med tømmerfløtingen. Og det oppsto en veldig tømmerknute. All fløtingen fra Øyeren og helt ned til Nes stoppet opp. Det tok flere dager å løse den floken i følge Dagbladet.
1929
Spydeberg Ungdomslag ønsket å få reist et bygdetun.
I 1929 ble det bygd et nytt tjøs på Thonerud for melkekuer. Samtidig bygde Margrethe Sandvik nytt melkemottak på Godheim.Melken ble levert der.
Storbrann på Hvitsten. Låven og fjøset brant ned. Flere dyr gikk med i brannen.
Kulde helt ned til -25 på starten av dette året.
1931
Jens Magnus Hansen reiste på sin vanlige tur med melk til melkesjasjonen. På melkestasjonen fikk han et slag og døde.
1932
Drukningsulykke ved Solbergfoss. Reperaratør Anton Storhagen falt fra fjerde etasje og rett i fossen. Han arbeidet med strøm på utsiden av bygningen. En kollega som arbeidet sammen med Anton merket ikke at han falt før han oppdaget at han bare var borte fra arbeidsplassen. Det er en fallhøyde på ca. 30 meter. Han ble 48 år, og etterlot seg kone og barn.
1933
Brann på øvre Mørk i Hovin sogn. Den 12. mars startet en brann i uthuset på gården. Uthuset som omfattet stall, fjøs og låve brant ned til grunnen. Uthuset var en av de mest moderne i bygda den gangen og var forsikret for 27 000 kroner i Norges Brandkasse.
Aksel Møller, en arbeider ved Solberfoss fikk kontakt med en høispentledning. Han fikk 60 00 volt igjennom kroppen. Han ble forbredt, men overlevde ulykken kunne man lese i avisene. Noen dager senere kunne man lese at det var 40 000 volt og at han ikke overlevde, 42 år gammel.
Storflom i Glomma.
Det første tømmeret ble sluppet i tømmertunellen på Solbergfoss.
Bøhlerbakken ble innviet. En bakke hvor det skulle være mange renn i fremtiden.
1934
Denne våren, helt ut i slutten av mai var det ennå ikke et grønt strå å se, og det var ingen blader på trærne.
En mørkebrun hoppe ble stålet på Dingstad.
1935
En 8 toms vannleding erstattet den tidligere 3 toms ledingen som ble lagt fra Glenneskogen igjennom by-bebyggelsen. Folk ble rett og slett «griske» da de fikk «uendelig med vann». Slik ble det ikke. Allerede året etter ble den for liten. Pumpeanlegget i Smallelva hadde kun vannføring i en 2 toms ledning. Det var ikke nok til å holde et fullt basseng.
Hans Hagen på Dæhli kjøpte hovedbygningen på Henstad nedre i Askim og flyttet hele bygningen til Dæhli hvor den ble hovedbygning der. Bygningen hadde tidligere vært en skysstasjon og måtte rives/flyttes da Askim Gummivarefabrikk skulle utvide. Den ble oppført på Dæhli først i 1943.
Nytt brannvakttårn ble oppført på Trollerudåsen. Deler av det gamle tårnet på Vardåsen ble tatt i bruk.
1936
En bygdebokkomite ble dannet.
Medlemmene var Torleif Skulberg, Aksel Busch, Fr. Funderud og Arnt Sandem.
H. L. Hoff ble ranet på vei hjem fra jobben sin hos Spydeberg Sparebank. Like ved Løvestad gård rundt klokken 21.00 den 6. november ble han overfalt og slått ned. Ranerne tok dokumentmappa til Hoff og fikk med seg ca 1800.- i kontanter og en sjekk på kr. 1400.- Ranerne ble tatt bare noen dager senere og det meste av verdiene kom tilbake. Det var to unggutter som håpet på lette penger. De hadde gravd ned 900 kroner under en utedo. Mappen hadde de slengt i Glomma fra Fossum bru. Heldigvis var mappa av den gamle sorten og den var ganske solid. Selv noen dager senere ble den funnet flytende ved Kykkelsrud ved skumvirvlene. Alle papirene var inntakt. Hoff selv, var en tøffing og var på jobb som normalt dagen etter ranet.
Det gamle bryggerhuset på Sandem brant ned. Var oppført på slutten av 1700-tallet.
Spydeberg Landbrukslag feiret 40 år. Festen ble avholdt på Fjellheim. Middag til alle medlemmer og deres familie. Kontigent var 4 kroner for menn og 3 kroner for kvinner.
Dette året var det store snømengder.
Spydeberg Ungdomslag utsatte årsmøte grunnet kanefart til Askim.
En bilist kan fortelle til Øvre Smaalenene at han er strålende fornøyd med veiene i Spydeberg. «Det er en fornøielse å trafikere dem» sier han. «Ikke i noen annen bygd er veikantene brøitet op så fint som der». «Det er som å komme over på et dansegulv når man passerer Spydebergs grense!», «Gi bygdens veivoktere noen anerkjennende ord for utmerket arbeide», avslutter han.
Lyseren Travkjørerforening avholdt generalforsamling på Galtebo Pensjonat, søndag 19. desember.
En Hobling, sammen med en Spydebergmann hadde drukket litt mye alkohol, og bestemte seg for å gjøre litt hæreverk. De slo inn to ruter på en parkert bil i Myrakrysset. Fortsatte til en liten bu som sto ved veikrysset og trykken inn døren på denne. Eieren gjorde et forsøk på å hente lensmannen som ikke var tilgjengelig. I stedet kom tre politimenn fra Askim og ryddet opp. Spydebergmannen hadde rukket å komme seg hjem, mens hoblingen ble tatt. Skal vi tro historien, tok det nok ikke lang tid før makkeren også var ivaretatt av politiet.
Et ekstra tog ble satt inn på østre jernbane. En prøveordning i rushtrafikken.
Olai Bjerke på Sundby fylte 80 år. Noen som ikke gikk stille forbi. Alle vennene til Olai møtte opp i huset hans med sang, gaver og taler. Olai var ualmindelig aktiv for sin alder og kjørte ennå sin lastebil til skogen hvor han arbeidet. Han var tidligere aktiv i Herredsskapet og solgte tømmer. I en årrekke var Olai takstmann for Norges Brannkasse. Olai Bjerke var kjent som en rolig og hyggelig mann med svært mange venner i bygda. Olai var født på Skjærsaker. Hans foreldre var Hans Mikaelsen og Anne Kristine. Anne Kristine kom fra Bjerkeslekten som nedstammet fra Ole Sørensen på Vegger i Tomter. Stor slekt. Olai arvet Bjerke i Våler, og kjøpte senere Sundby i Spydeberg som er en av bygdas største gårder. Med sin hustru Thea Wold fikk de 7 barn. Arbeiderpartiets kvinnegruppe donerte en invalidestol til Mørk pleiehjem.
Spydeberg I.U.F avholdt møte hos Uvåg Vold. Taler: Svend Heier. Med påfølgende fest dagen etter hos Thorvald Egeland. Talere: Svend Heier og baker Lunde. Det var kollekt på festen.
Det var veiarbeid i Jomfrukleven. Bygdeveien Fossebroen – Lunder ble stengt i 3 uker.
Et rådyr hadde forvillet seg inn i Myrakrysset. Rådyret spankulerte rett inn mellom pumpene og butikken på bensinstasjonen til Hestengen. Rådyret var fryktløs, selv da en hund prøvde å jage dyret. Det ruslet i sitt eget tempo ut på jordene. Mye snø dette året var antagelig årsaken til at dyrene trakk ned til folk.
På kinoen gikk filmer som «Rex» og «Zou-Zou».
Spydeberg Melkelag avholdt årsmøte på Fjellheim den 29. februar.
Hovedkretsrennet ble avholdt i Spydeberg. Det viste seg å sette rekord med ca 150 deltagere. Rennet innehold langrenn, kombinert og hopp i Bøhlerbakken. Det var forventet inntil 40 meters lengde i den ypperlig preparerte Bøhlerbakken.
Doktor Aage Wolf ble ansatt som distriktslege fra 1. april.
Frem til 1936 var det egen legebolig i Spydeberg. Den lå på Grini. Her bodde legen med sin familie kostnadsfritt. I 1936 ble det fastlått nye regler om at distriktsleger skulle gå over i vanlige legekontor fra 1937. Da bestemte Spydeberg formannskap at tilbudet skulle nedlegges. Dr. Svoor var den daværende beboer og søkte om å få leie videre. Den nye legen syntes ikke noe om dette og la inn et bud på 15-1800 kroner om kommunen la inn bad og et vannklosett. Kommunen argumenterte med at den nye legen var ung og ettersom distriktslegeordningen skulle legges ned ville det uansett kun bli midlertidig leie frem til ordningen tredde i kraft. Kommunen tilbød Dr. Svoor en leie på kr. 1500,- ut den resterende tiden med en klausul på om han takket nei, skulle Dr, Wolf få tilbudet. Dr. Svoor takket ja.
Spydeberg Sangkor feiret 20 års jubileum. Dette gjorde de med en stor konsert med assistanse av Spydeberg guttemusikk og frk. Inger Julie Moen. Konserten var samtidig en avskjedskonsert for korets dirigent. Fridtjof Funderud. Dette var første gangen Spydeberg guttemusikk hadde offisiell opptreden. Fr. Funderud ble overekt en laubærkrans av Conrad Heslehaug inkludert en takketale.
Et ønske om en vannledning fra Lyseren til sentrum ble fremmet. 8 kilometer igjennom 5 toms vannledning.
Spydeberg Handelsforening søkte om å få selge partier opp til 50 liter, 200 liter denaturert sprit.
Det ble enstemmig vedtatt av Spydeberg herredsstyre at det var lov til å bytte ut grinder med glatt gjerdetråd (5 tråder) og kramper etter et forslag fra lensmann Pettersen. Tråden kostet 9 øre pr. meter.
«Skøitebanen» på idrettsplassen åpnet dette året. Det var mulig å kjøpe sesongkort. 1 krone for voksne, og 50 øre for barn. For dagsbesøk, henholdvis 25- og 10 øre. Skøitebanen ble kvalifisert i fin-fin stand.
Ved enstemmig avgjørelse hos Spydeberg herredsstyre ble det vedtatt å opprette kommunal skoletannpleie for barn. Tannlæge Haugland tok 9 kroner pr. barn han hadde til behandling. Fylket utbetalte ca 1600 kroner til distriktene som tok i mot tannlegetilbudet. Kommunen regnet med at tannlegen vill koste ca 6-700 kroner det første året.
Spydeberg Unge Høire hadde medlemsmøte på «Hotellet». Herrer måtte medbringe kontigent. Damer måtte medbringe smørbrød. Det var god musikk og samvær med dans etter foredragene var over.
Spydeberg Bondelag avholdt årsmøte på Fjellheim.
Lyseren Travkjørerforening avholdt et stort mesterskap med travkjøring på isen i Ruudsviken på Lyseren. 8 løp i forskjellige kategorier ble gjennomført. Underholdning var hornmusikk. Kaffe etc. var mulig å få kjøpt på isen. Entré, 1 krone for voksne og 25 øre for barn.
Spydeberg fikk sammen med Askim, Trøgstad og Hobøl spenningsreguleringsanlegg i Kykkelsrud. Dermed fikk Spydeberg regulere egen spenning.
Et tre i Holmskogen falt over strømledningen til Oslo. Dette medførte strømbrudd i hovedstaden. Tok et par dager før alt virket som det skulle igjen.
I Spydeberg herredsstyre ble det diskutert om den nye Autostradaen skulle gå igjennom Spydeberg etter en henvendelse fra veikontoret. Ordfører Skulberg etterspurte en veiplan ang tomter, gjerdeflytting, ulempeerstatninger etc. Det var en plan, men den var innlåst hos veidirektøren og var ikke til utlån. Det var liten tvil den gangen om at den nye veien måtte gå igjennom Myhrakrysset på den allerede opparbeidede veien. Kommunen kviet seg for iverksettingen da tomtene i krysset var svært dyre å erstatte. Det ble derfor enstemming vedtatt at kommuen ikke ville godta et slikt vedtak før innsyn av veiplanen.
Spydeberg Idrettslag avholdt «Ferdighetsmerket» på skøyter. Startkontigent kostet kr. 1.50. Da var merket inkludert i kontigenten. «NB! adgang for alle!»
Arbeidsledighetslisten talte 30 navn. 16 av disse var krysset av for snarlig arbeid. Det «store» antallet skyldtes mye av nedgangen av skogsdrift dette året. De arbeidsledige ble satt til veiarbeid. Jomfrukleiven skulle prioriteres. Veien Solberg – Enebakk var også i elendig stand. Spesielt nord for Mørk. 3 mann ble satt til arbeid med den nødvendige kirkegårdutvidelsen. Det ble diskutert hvilke som var mest nødvendige veistrekker. Christian Helis forslag til herredsstyret var fylkesveien ved Skårbergbrua var stygg og svært smal. Grøfter skulle fylles igjen med sprengt stein fra fjell langs veien. Ligodtsvingen var også ønsket utbedret. Den var ennå svært skarp mente Lislerud. Han var også opptatt av at de måtte bytte ut ordet «nødsarbeide», med nødvendig arbeide. Hva som skulle prioriteres måtte velges etter utgiftene. Bergenhus fortalte om 3 store steiner som lå på veien til Mørk. Disse var kronglete å passere. Han mente at steinen godt kunne sprenges og brukes til veimasse.
Spydeberg Kommune leide bort en tomt til oppføring av bedehus på Mørk. Mørk gårdstyre søkte om å få leie en tomt som lå like ved smien på Svinndalveien. Kommunen ga bort tomt og trær mot at det var satt opp en sikker byggekapital. Avtalen endte på at så lenge huset ble benyttet av religiøse årsaker ville kontrakten være uoppsigelig. Ellef Mørk var enig i en slik avtale og la til, «Det er jo så mange sekter som kunde komme dit med tiden. Nu var det jo så mye gjendøperi og annet rart».
Norges Bondelag avholdt ungdomsuke i Spydeberg. Under et fellesmøte på Fjeldheim ble det sagt fra høyere hold at Spydeberg kommune var en av de beste bygder i landet i denne sammenheng.
Brann i huset til Fru Bergs forretning. Frisør fru Skaug sov i andre etasje. Ble vekket med en stor isklump som ble kastet igjennom vinduet. Hun måtte hoppe ut fra andre etasje. Brannen ble slukket før det fikk gjort noen spesiell skade. Etterforskning mente brannen var påsatt, men saken ble henlagt. Noen forsynte seg med over 100 kroner fra fru Skaug.
Arbeiderpartiet startet et politisk idrettslag. Mange medlemmer ble med.
Spydeberg Landbrukslag feiret 40 år. På samme dag ble distriktsdyrlege Scholden feiret med sine 77 år og 40 år som forman.
En skihytte ble åpnet ved Bøhlerbakken med stor dugnadsånd, spesielt fra Sverre Zachariassen.
Alette Rud gikk av med pensjon som lærerinne med pensjonsum på kr. 500,-.
De gamle vinterveiene og de nye isveiene, spesielt over Øieren sto i fare for å bli utslettet på grunn av dammene nedover Glomma. En større sak ble gjort rundt temaet og endte med at veiene ble avviklet eller på egen risiko.
1937
Spydeberg var kretsmestere i fotball for 1937/38 sesongen.
Låven og stallen på Torp søndre brant ned.
1938
Skihytta ble oppført. Spydeberg Sparebank bevilget penger. Dette er da den gamle skihytta som var tilknyttet Bøhlerbakken. Den sto på en tomt utleid for en liten symbolsk sum av Nils Bye. Da ny skihytte ble oppført ved Myrberg i 1990, kjøpte Rune Bye den gamle hytta på Nestengen.
Ragnar Hansen fra Fredrikstad ny bakkerekord i Bøhlerbakken, på 42 meter. Dette skjedde under hovedkretsrennet for Østfold. Den gamle rekorden var på 36 meter.
Skytterbane ble oppsatt på Sandem. Johannes Sandem stilte en tomt til disposisjon.
1939
Spydeberg Sparebank satte i gang skolesparing. Hver elev fikk ved oppstart i 1. klasse tildelt kr. 5.- Pengene var ikke lov å ta ut før fylte 15 år.
Spydeberg Sparebank bevilget penger til opprettelse av bygdemuseet.
Uthusene på Hvitsten lille brant ned. Flere dyr brant inne.
1940
Det fantes nå 17 traktorer i Spydeberg. 2 av disse hørte til på Haugen
Denne sesongen var det ekstra lang og streng vinter.
General Eriksen sprengte demningen ved Solbergfoss for å hindre tyskerene i å komme seg over isen i Glomma. Dermed mistet Oslo all strøm. I forkant var gangbrua sprengt i stykker. Tyskerne begynte å gå over isen på dammen. Da åpnet de slusene og titalls av tyskere ble dratt med ned i fossen og druknet.
Jernbanebroa ved Fossum ble sprengt. Jernbanelinja ble brutt videre mot grensa.
Fossumbrua ved bilveien ble også forsøkt sprengt. Den løftet seg under sprengningen, men falt tilbake på samme plass i litt berg- og dalform.
De store ismassene fra Solbergfoss raste inn i Kykkelsrudanlegget og gjorde skader der.
På grunn av sluseåpningene i damanleggene ble det unormalt lav vannstand i Glomma en lengre periode.
Bjarne Solberg avtjente førstgangstjeneste i militæret og var stasjonert på Elverum hvor han deltok i handlingene som skjedde der og tok i mot Kongen med følge.
1942
Våningshuset på Kåtorp brant ned. Var oppført i 1750.
1943
Bjarne Solberg ble med i hjemmefronten og ble lagfører ved Stegen krets. Medlemmer var Johannes Vesleng, Håkon Olsen Thonerud, Arthur, Arnt og Kåre Herland. De ble medlemmer av Milorg.
Enkemannen Erland Lindholm, etter Sølvi Mjevle donerte bort den store steinsamlingen til sin tidligere hustru. Spydeberg kommune fikk samlingen. Den finnes i glassmonter i kommunehuset, samt at begge barneskolene fikk hver sin del. Erland donerte også bort en del musikkinstrumenter.
Hjemmefronten hadde våpenopplæring og øvelser på Skimtefjellhytta i perioden 1943-45.
1944
Sogneprest Søren Tobias Storaker kom i konflikt med nazityskland og ble først flyttet til Lillehammer, så til Helgøya på Mjøsa. Der satt han til freden kom i 1945. I denne perioden benyttet nazistene en egenvalgt prest i Spydeberg. I samme periode boikottet de fleste innbyggerne i Spydeberg kirken.
1945
Veien over Solbergfoss er reparert og farbar igjen. Åpen for publikum.
Gunnar Bøhren, Ragnvald Karlsen og Birger Busch var tatt av Gestapo og arrestert.
1946
En bygdebokkomitee ble dannet.
Medlemmene var Torleif Skulberg, Anton Liverud, Fr. Funderud og Arnt Sandem. Martha Østensvig tok ansvaret for innsamling av stoff til boken.
«Nytt» bibliotek ble opprettet i «brakka» på grusbanen etter at gamle Fjeldheim brant ned. Biblioteket var i brakka frem til 1955 hvor det igjen ble flyttet til Fagertun.
1947
Ove Ramtoft kjøpte et område av Svenneby på Nesset. Der startet han Nesset Pleiehjem. Fra 1953 overtok Alf og Gerd Birknes. Lukas Stiftelsen ble nye eiere i 1996 frem til 2002. I en periode var Nesset brukt som flykningsmottat og i 2006 leide Retro-stiftelsen til behandling for rusmisbrukere.
1949
Den første bygdeboken ble utgitt.
1950
1951
Norges Lotteforbund, avdeling Spydeberg ble stiftet 21.10.1951. Leder: Linda B. Buraas.
1954
Sunnaas sykehus ble opprettet på Nesodden. Og du har helt rett det var etterkommere av gården Sundås ved fergestedet på Onstadsund som opprettet sykehuset. Rolf Sunnaas.
1953
Spydeberg Sag & Høyvleri og kassefabrikk ble utsatt for brann. Den gangens brannmannskap fikk begrenset brannen til kun en lagerbygning. Det ble allikevel skader for 250.000 kroner.
1955
Biblioteket ble flyttet fra brakka til Fagertun. Biblioteket var der til 1965.
1957
Spydeberg Samvirkelag ble stiftet. Tomt ble kjøpt, «Sagatun». Det ble aldri nok kapital til reising av et nybygg, og i 1967 gikk de inn i Askim Samvirkelag.
Inger og Andreas Katralen leide et område på Haugen hvor de opprettet en fiskedam. Dammen var full av oppdrettsfisk og man kunne leie stang og en liten avgift for å fiske der. Alle fikk fisk. Store og små.
1959
Spydeberg Sparebank feiret 100 år i bankvirksomhet. Til jubileet var bankbygget renovert og påbygget. Festen og nytt hus var 7. mars.
1960
Gården Haukenes tjente gode penger på å selge isblokker til brødrene Helle igjennom 50- og 60-tallet. Blokkene sagde de rett av isen ved Haukenestangen på Lyseren.
Overgangen til vår kom med en kraftig orkan.
1960-tallet
Det ble gjort funn etter spor av mennesker fra eldre steinalder i Trollerudåsen. Spesielt ved Mulerud og Holstein. Begge 180 moh. Les alt om dette i Spydeberg bygdebok, «Sørbygda med Heli og Mørk Bind 3/1», side 71 og utover.
1961
Thorleif og Ruth Strøm på Hamborg byde en liten kiosk på tomta da den nye Fossumbrua sto ferdig. Dette ble et populært innslag og i 1964 bygde de ut med en kafé. Den fikk navnet «Fossegrimmen». Litt senere ble en bensinstasjon også oppført på samme stad. Familien solgte alt sammen til Fina i 1970.
1964
Oslo Katolske Bispedømme kjøpte en eiendom på Mørk øvre og bygde kurs- og kompetansesenteret på Mariaholm.
1965
Vinteren 65/66 var det sprengkulde. En lengre periode ned -20 til -30 kuldegrader.
I årene 1965/66 ble det funnet flere oldsaker ved Hovin kirke.
Biblioteket flyttet fra Fagertun til underetasjen i det nye Fjellheim. Biblioteket var der frem til 1984. Da sto det nye kommunehuset ferdig. Biblioteket fikk plass i 2. etg., hvor det befinner seg nå. Les mer detaljert i Ingrid Nesjes artikkel i «Spydeberg Minner»
1967
Spydeberg ungdomsskole sto ferdig og tok i mot elever fra Hobøl og Spydeberg.
1968
Et spinnehjul ble funnet på potetjordet til nordre Holm.
Fiskedammen på Haugen som Inger og Andreas Kateralen hadde opparbeidet var nå i Arne Hansen og Otto Selvigs eie. De satset stort og folk strømmet til fra hele Østlandet. Norge Rundt hadde reportasje i 1978. Se klippet her! Det var også mulig å leie en robåt, ri på en ponny og gå på kafé ved dammen. I 1988 kostet 50 kroner pr kilo fisk du dro opp. Ellers var det ingen grense på hvor mye fisk.
Det store huset Granheim brant med. Gården huset fire familier. Fra gammelt av har det vært mulig å leie værelser for reisende der.
1970
Årene fremover rives hele Sø-Grini til fordel for aldershjemmet Grinitun som skulle oppføres. Grinitun er forstsatt svært aktivt og hele området er tilknyttet med boliger.
1971
Skytterhuset på Sandem sto ferdig oppført i regi av Spydeberg Skytterlag.
1973
Bryggerhuset på Holli brant ned.
1974
Den gamle låven og stallen fra 1901, bryggerhuset og et vedskjul på Solberg vestre brant ned.
Legg igjen en kommentar