Skrevet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien.
1806
Botolf Torersen kjøpte Nestingen på auksjon. Ole Olsens sønn (tidligere eier) og Anders Olsen stevnet Botolf til forlikskommisjon. De mente at Botolf må flytte fra gården, og at det er Anders som har odelsrett. Det var slik. Om noen kjøpte en gård pga konkurs, dødsfall eller andre årsaker, hadde alltid barna (sønnene) odelsrett. Derfor kunne de med rett kjøpe tilbake gården om de ønsket det. I noen tilfeller ble auksjonssalg også annulert i ettertid. Anders vant denne saken, men gleden varte ikke lenge. Det viste seg at Botolf hadde ved et tidligere tidspunkt laget avtale om Nestingen. Dermed ender hele historien med at en tredje part, Torkild Lindholtz kjøpte Nestingen.
1807
Postbudet «Marja postveske» kjørte postruten med hest og slede/kjerre. Veiene på den tiden var ikke rare greiene og det var ofte trangt om plassen. En dag på glatt holke kom David Tomter passerende. Han fikk sleng på sleden sin, og kom for nærme Marja slik at de krasjet. Marja ble klemt ihjel. Selv om det var et uhell, måtte David sone 3 måneder i et fengsel i Fredrikstad for ugjerningen.
1808
Storflom i Glomma.
1812
De første potetene ble satt på Dæhli nedre av Mikal Olsen Dæhli. Den første avlingen ble mislykket da potetene ble satt for dypt i bakken. De neste årene jobbet Mikal og hans slekt videre og det tok ikke lang tid før poteta var spredt rundt i bygda.
1813
Torkild Lindholtz måtte selge Nestingen på auksjon. De nye eierne var Jørgen Young, Even B. Stenersen og Niels Rosenberg. De bygde en papirfabrikk på Nestingen. Om du tenker at navnet Young virker kjent, så tenker du rett. «Youngstorget» i Oslo er oppkalt etter akkurat Jørgen Young, som i begynnelsen hadde navnet «Youngsløkken» før den ble brukt som bytorg. Neste eier av Nestingen skulle bli Jacob Roll i perioden 1845-55, og svigersønnen Hans Jacob Grundt som var lensmann i bygda. Denne vinteren var det sprengkulde.
1814
Under krigen med Sverige i 1814 ble det opprettet et militærsykehus på Nestingen. De brukte lasarettet i den gamle papirfabrikken. Det ryktes at flere at soldatene ble gravlagt i samme område, men aldri funnet igjen.
Svenskene gjorde flere forsøk for å få en fast linje over Glomma. Det ble bygget en patongbro i 1813 som ble plassert ved Onstadsund. I 1814 ble den lagt fra Bovim i Spydeberg til Langnes i Askim. En patongbro består av at flere båter(robåter) som legges med langsiden etter hverandre. Deretter legges det planker, som gjerne er snekret sammen på midten av båtene.

Kong Christian Fredrik hadde hovedkvarter på Spydeberg prestegård. Da han hørte at svenskene angrep, reiste kongen selv til sundet og ba soldatene om å komme over, og kuttet løs patongbroa. De svenske soldatene var ikke helt forberedt og det var takket være presten ved Askim kirke.
Hans Jacob Hiorth fikk besøk av svenskene som var på jakt etter de norske styrkene. I stedet for å fortelle svenskene hvor de norske soldatene befant seg, så inviterte han de heller inn på litt drikke og god mat. Svenskene lot seg ikke be to ganger. Det var nok lenge siden de hadde fått godt med mat og drikke. Drikken gikk raskt over til fest og man kan nok uten å overdrive anta at svenskene ble svært bedugget utover kvelden.
Senere på kvelden kom det en melding fra de svenske speiderne om at de norske soldatene rømte over patongbroa. Da gikk det opp for de svenske soldatene at de var blitt lurt og de stormet ut og ned til Glomma. Men før de gjorde dette straffet de presten fordi han hadde lurt dem. De kunne ikke drepe en prest, så de dro han ut av kirken, rev av han buksa og ga presten skikkelig ris på blanke messingen. Vistnok noe de kalte for «raspryl» (Kan være det var slik det oppsto at prestene alltid står?) Da svenskene endelig kom ned til patongbroen ble det en kort kamp, og nordmennene kappet løs broen. Den forsvant nedover Glomma.
Aasheimgårdene fikk gjennomgå også under denne krigen med svenskene. Soldatene forsynte seg meg hva de selv ønsket.
Haugen var en av flere gårder som hadde offiserkvarter under 1814-feiden.
Det ble opprettet et stabskvarter på Holli. En bataljon var standby og marsjerte til Bergen da urolighetene i Spydeberg/Askim roet seg.
Bataljonen var aldri i aksjon i distriktet.
Et mord skjedde på plassen Dalen under Prestegården. Marie Nielsdatter var slått ihjel. På den tiden ble det slått hardt ned på jente/kvinnemordere. Det tok allikevel tid i rettsystemet som var sporadisk og gjerne ikke i geografisk nærhet. Morderen ble derfor halshugget først 3 år senere. Hodet hans ble satt på en stake på Mollehøgda til skrekk og advarsel.
1818
Det skjedde en grusom drukningsulykke på Lyseren. Seks ungdommer hadde vært på julefest på Bukkøya den 27. desember. Da de skulle hjem fra festen var det sterk vind og dårlig sikt. Båten tippet rundt og alle ungdommene druknet i det kalde vannet.
1820
Karen Ellefsdatter fra gården Åkeberg reiste til Amerika. I følge bygdeboken var hun trolig den første fra Spydeberg som reiste til det «nye» landet. Hun giftet seg med Laurits Foss. Søsteren Inger Ellefsdatter reiste også til Amerika, gift med Andreas Thoresen.
1823
Tre følgene auksjoner ble avholdt.
Tirsdag 16. desember. Kl. 13.00. Matrikkelnr. 90. Tunby
Fredag 19. desember. Kl. 09.00. Matrikkelnr. 91. Tunby
Fredag 19. desember. Kl. 14.00. Marikkelnr. 65. Unnerud.
Samtlige gårder måtte auksjoneres bort på grunn av gjeld.
Torkild Lindholtz hadde i 1820 tatt opp et større lån på disse eiendommene. Planen var at han skulle parsellere dem ut i salg. Dette skjedde ikke, og gjelden vokste seg for stor.
Det skulle allikevel ta flere år før alt var aksjonert bort.
1827
Storflom i Glomma.
1828
Storflom i Glomma.
1831
Christian Tostensen på Berger vestre beskylder Jørgen Young på Nestingen for å ha bygd et kvernhus på hans eiendom. Saken skulle dra ut og først i 1939 ble det et forlik, da med en ny eier av Nestingen. Som kompensasjon fikk Tostensen bruke «Ramstadneset» som tilhørte Nestingen.
1837
Formannskapsloven ga rom for at alle kommuner kunne få et selvstyre.
Mye forandret seg i Spydeberg etter dette.
Det var 3 kandidater til tittelen som første ordfører i Spydeberg. Det var Jacob Roll, Jens Olsen Gitvedt og Hans Webjørnsen Bøhler. Det var så jevnt at de foretok loddtrekning. Jacob Roll fra Haugen vant og ble dermed Spydebergs aller første ordfører. En mann som skulle gjøre svært mye for kommunen. Jacob ble senere den første stortingsrepresentanten fra Spydeberg.
Brennevinskjelen på Haugen brant. Da den ble reparert,
ble den bygget ned til et mindre format enn tidligere.
1841
En privat bro ble bygget over Glomma ved Haugland ,og man måtte betale avgift for å passere broa. Det var nok gode penger å tjene på broavgifter. Vil også tro det var mye diskusjoner og purring.

Et voldsomt uvær raste over Spydeberg og lynet slo ned i Spydeberg kirke. Kirken var bygget av tre og den tok fyr. Kirken ble så skadet at den måtte rives. Det som var igjen av brukbart materiale ble brukt til husbygging på Skulberg. Kanskje tømmeret ennå er i bruk?
Brennevinskjelen på Haugen brant nok en gang. Det ble trappet ned på produksjon etter nok en reparasjon.
1844
Spydeberg kirke ble gjenreist. Denne gangen ble kirken bygget i mur.

1845
Fram til 1845 florerte det med brennevin og øl, spesielt på landet. Disse fant gjerne veien til byene og solgte godt der. I 1855 ble all brennevinsbrenning forbudt. Men det spørs nok om dette allikevel ble spesielt opprettholdt her i bygda 😉
Det beste byggkornet ble brukt til brygging av øl. Hvordan de fant ut hva som var best? Jo, bonden tok en neve med korn og kastet det mot en vegg. Det letteste kornet falt raskt og det litt tyngre havnet stort sett inntil veggen. Det var dette kornet som var det fineste. For hele beskrivelsen av denne «bryggingen» anbefaler jeg å lese Spydeberg Minner, utgave nummer 10.
1846
Storflom i Glomma.
1847
På et initiativ av sogneprest Jarmann, ble Spydeberg Leseselskap stiftet i Spydeberg kirke, på nyåret i 1847.
Styret bestod av sogneprest Jarmann, klokker Larsen og skoleholder Lars Kristensen. På generalforsamlingen 4.juli samme år overtok sogneprest Dircks, sogneprest Jarmann sin rolle. Selskapet hadde 122 medlemmer. Boksamlingen var relativt liten og bestod av 98 bøker i 1848. Dircks var blant de som forærte flere bøker. Kirkedepartementet ved Opplysningsvesenets fond bidro med økonomisk støtte til boksamlinger. Samlingen skulle inneholde religion, historie, jordbeskrivelse, naturog landvesen og allmennkunnskap. Lærerike fortellinger og og dikt hørte også med.
1848
Økonomisk nød landet over. Spydeberg hadde store problemer. Antallet gjeldssaker bare økte frem til 1850 hvor hele landet gikk inn i en oppgangstid.
1849
Arne Johannesen hadde observert en bjørn i
Sandemskogen. Dette var trolig den siste bjørnen som ble sett i Spydeberg.
1850
Det var storflom i Glomma. Den private broen ved Haugland ble tatt av flommen. 3 personer døde da de prøvde å berge broen. Anders Pedersen, Johannes Christoffersen og Nils Andersen. Den ble ikke bygd opp igjen.
Fra rundt 1850 og frem til tidlig 1900-tallet emigrerte mange til Amerika. De fleste kom tilbake da de skjønte hvor hardt og vanskelig det var der borte. En god del fra Spydeberg prøvde også lykken i det nye landet.
1853
Det var et svært godt år for bøndene. Spesielt med korn.
En minnestein ble avduket ved Spydeberg kirke, for løytnant Andreas Fredrik Hauch.
Til minne for hans innsats ved slaget på Langnes.
Samtidig med dette hadde Tredje artilleribataljon en større øvelse i Spydeberg. De var samlet på Bjaberg under ledelse av general Bloch. Til ære for avdukingen av minnestein til løytnant Hauch marsjerte de med militærets musikkorps fra Bjaberg ned til Spydeberg kirke. Flere av soldatene hadde også deltatt ved slaget i 1814.
1854
De første frimerkene ble tatt i bruk.
Et vedtak ble gjort til å utbedre elveløpet fra Mørkfoss og nedover Glomma. Hensikten var å forbedre tømmerfløtingen. Det ble satt av 8000 kroner til arbeidet. Arbiedet besto blant annet i å renske opp i Langnesfossen/Bjærkeskjærfossen og utbedre den gamle dammen ved Kykkelsrudfossen slik at
tømmeret fikk fri flyt uten opphop på strekningen Øiern – Vamma.
1855
Jacob Roll gravde ut en større dam på gården Haugen. Hans Andersen Jutulen fikk 5 spesidaler for arbeidet. Den senere eieren, J.M. Jonasen forbedret vannforsyningen med et stort mursteinsbasseng på «Lysthushaugen». Han satte også opp en vanningssystem. Det var bøtter på tau med et stort hjul i hver ende. Bøttene ble dratt ned i Smalelva og fylte seg med vann som ble transportert opp i det nye bassenget.
1856
Det hadde lenge vært snakk om broforbindelse over Glomma. Det var flere alternativ, hvor mange kommuner var engasjert. Til slutt ble det avgjort at en bro skulle bygges ved Fossum. Der var det smalt nok og støpemuligheter i elva. Når broen var på plass ble den gamle kongevei som til nå hadde gått med ferje over Onstadsund lagt lenger ned til Fossum og fikk navnet Riksvei 6. Broa var bygget med store furuplanker, 3 x x9 tommer. De var skåret ved en en oppgangssag i Sverige og deretter fraktet til Fossum med hesteskyss. Da hele veistrekningen sto ferdig ble det en landfast veiforbindelse mellom Christiania og Stockholm.
1857
En skulle kanskje tro at butikk og handel alltid har eksistert. Men typen landhandel og kjøpmenn er et «nytt» yrke. I alle fall på landet. For å drive handel og landhandleri måtte man kjøpe konsesjon til drift. Dette gjorde man med et handelsbrev. Det var ikke alle som søkte og dermed var det også ulovlig handel. I hovedsak tobakk og alkohol, spesielt på landet. Spydeberg var ikke noe bedre, og det sies at det ble drevet ulovlig handel på Melkeberg allerede i 1857.
31.juli 1857 ble det opprettet en ukentlig postgang mellom Moss og Rødnes. På den samme ruta lå også Våler, Spydeberg og Hobøl. All post ble utlevert av kapellan Støren ved kirken. Senere overtok sognerest Dircks og så Lensmann Michelsen. Da jernbanen kom i 1882 opphørte denne skikken. Frem til 1857 hadde post vært sporadisk.
Dammen ved Mørkfoss ble utbedret.
1859
Etter å ha tyvstartet med handel på Melkeberg i Heli, fikk Melkeberg endelig kjøpt en handelsbevilgning. Denne kostet 4 spesidaler. Christen Melkeberg døde bare tre år senere. Sønnen M. C. Langeli og enken til Christen fortsatte driften av landhandelen.
Spydeberg Sparebank hadde oppstart den 24. august 1859. Stiftelsen av banken var 7. mars samme år,
og stiftelsen skjedde på Løken store. Den første banksjefen var Torleif Skulberg.
1860
Husmann Ole Jensen fra Prestby synes nok at handelen på Melkeberg var en smart idé. For i 1860 løste han selv et handelsbrev og startet butikk i Myhren (Ca Myrakrysset i dag). Han ble med dette en av de aller første i bygda med handelsbrev og handel i «sentrum».
Det var igjen storflom i Glomma.
Skoleloven ble opprettet. En lov som bestemte at det skulle være faste skoler i alle kommuner. Spydeberg var en fattig kommune, men klarte allikevel å bygge 6 forskjellige skoler i løpet av årene 1863 – 1865. Gaver, dugnad og gratis tømmer fra innbyggerne i Spydeberg bidro til vellykket resultat.

Senere på 1890 tallet fikk skolen et påbygg på en 2. etasje.
1861
På et forstanderskapsmøte den 14. juni i Spydeberg Sparebank ble det vedtatt at de direktører og forstandere som uteble fra møteplikt uten noen spesiell årsak, måtte betale en mulkt på 60 skilling. Pengene gikk direkte til fattigkassa. Det ble sagt at sparebanken var en sikker inntektskilde til fattigkassen.
Banken økte lånegrensen fra 4 til 6 måneder for nedbetaling. Dette bidro til at stadig flere lånte penger, men satte inn svært lite. Så lite at Spydeberg Sparebank selv måtte låne 4000 spesidaler av Norges Bank for å overleve.
1862
Otto Severin Grundt ble den første formannen i Spydeberg Skytterlag.
1863

Ole Jensens datter, Sidsel Myhren startet landhandel i Myra. Ole Jensen, som var en av de aller første med handelsbrev i Spydeberg startet den første landhandelen på Myra. Sidsel søkte først om å få overta handelsbrevet etter sin far. Det fikk hun ikke, og måtte søke om et nytt. Sidsel drev eget bakeri ved siden av og bakte alt selv. Hun var en driftig dame som visstnok kunne gå til Kristiania for å handle inn nye varer. Og haiket gjerne med noen bønder på veien tilbake til Spydeberg. På Myhren var det også skyss-stasjon.
1864
Det ble opprettet et teglverk på Haugen gård.

Like ved Spydeberg kirke, bygde Spydeberg skolekrets et skolehus. Spydeberg Sparebank ble etablert i det samme huset og hadde åpen bank to ganger i uken. Spydeberg kommune holdt sine møter i 2. etasje. I tillegg var det en liten leilighet med et soveværelse, og et værelse som ble kalt «postværelset». Ved siden av skolesalen var det et kjøkken og et kammers. Husmann ved skolen var poståpner ved siden av å være lærer og kirkesanger.
1865
Natt til 20. juni brant hovedbygningen, bryggerhuset og kjeller på østre Lund ned til grunnen. Ilden startet i bryggerhuset etter noen snekkere hadde arbeidet der. Alle på gården sov i hovedhuset. Ingen våknet før bryggerhuset nesten var brent helt ned. Ilden spredte seg raskt til hovedhuset, men alle rakk å komme seg ut på dette tidspunktet. Det ble gjort store forsøk på å slukke brannen, som viste seg å bli umulig. De greide allikevel å redde en del av innboet. En stolpebod og vedskuret med sand hindret ilden i å spre seg videre til en stor låve. Et par småhus ble heller ikke berørt av ilden. Gårdseieren var ikke hjemme da han hadde reist til byen dagen før. Heldigvis var han en velstående mann som hadde forsikret alle husene. Snekkermesteren led også tap da mye av hans verktøy gikk med i brannen. Brannårsak ble ikke funnet.
1866
Disse ble valgt til matrikkelkommisjon av 1866
Lars A Heli
Lars Hov
Christian Kallem
Christian B Hesle
Johannes C Hovin
Syver Saxebøl
Christian Skulberg
Johannes E Berger
Svend Solberg
C Haltorp
Anton Kausebøl
A Tettum
Edvard Tunby
Johannes Glende
Lars Prestby
H P Heli

Hans Martin Marcusen Jørgenrud kjøpte et handelsbrev. Han var dreier av yrke, og en flink rokkemaker. Marcusen drev med privatsalg og leverte produkter til blant annet Jordan i Oslo. Hans bodde med sin hustru Johanne Johannesdatter på Torget ved Fossum. Verkstedet hans lå omtrent der «gjestegården» står i dag. De drev gårdsbruk, hvilested og handel fra Torget, men tok ikke i mot losjerende. De hadde en del husdyr og kjøpte stadig flere jordteiger. Ved siden av Kaféen solgte de søm, broderi, tobakk, papir og annet nødvendig. Hans giftet seg på nytt med Augusta Jonasdatter fra Sverige. Augusta gikk senere under navnet «mor Tørje». Hun ble hele 92 år gammel og er stammor til svært mange i Spydeberg i dag.
1867
Spydeberg Sparebank donerte 140 spesiedaler til maling av bygdas skoler.
Storflom i Glomma.
1869
Det ble vedtatt at Spydeberg Sparebank skulle styres under Spydeberg kommunes ledelse. «Kommunebestyrelsen» var nå bankens forstanderskap.
Nestingen gård og papirfabrikk gikk på tvangsauksjon. Ble solgt til danske Fredrik L. Culmse. Han bygde om og moderniserer papirfabrikken. På denne tiden var cellulose blitt tatt i bruk til å lage papir. Dermed var halmprodusert papir ikke lenger konkurransedyktig. Culmse gikk konkurs i 1870.
1871
Hvis du bodde i Moss og ønsket å sende post til Spydeberg så kunne du gjøre dette hver tirsdag og fredag mellom klokken 8 og 9.
1872
Dagslønna til en husmann var i 1872, 8 skilling om sommeren og 6 skilling om vinteren. (1 skilling ca. 3 øre).
I tillegg hadde de gjerne goder som vann, ved og senere strøm.
Skulberg sag ble stiftet. Saga lå omtrent der vi finner Dekklageret i dag. De installerte Spydebergs første dampsag. Saga ble solgt til Hilmar Dingstad i 1911, som sammen med sin bror Olaf drev sagbruket. Dingstadbrødrene kjøpte tomta Fredenborg og utvidet saga.
Hilmar solgte senere sin del av bruket til sin bror Olaf Dingstad. Olaf startet produksjon av trekasser og bedriften byttet navn til, «Spydberg Sag & Høvleri & Kassefabrikk».
I 1956 kjøpte Skogeierbruket hele bedriften og den forsvant ut av Dingstadfamilien. I 1971 byttet bruket igjen navn. Denne gangen til Borg trelast. Like etter ble hele virksomheten ved Spydeberg stasjon lagt ned. Eiendommen ble solgt til Viking-Askim A/S. De etablerte et gummidekklager. Lageret ble utvidet, byttet navn/eiere og er fortsatt aktivt i bruk i dag.

1873
Rom Nikkelverks eiere, Holter & Borgen fra Kristiania kjøpte Hylli. De hugget store mengder med
tømmer som ble brukt til fyring av ovnene ved nikkelverket.
1874
Spydeberg Læse og Samtaleforeing ble stiftet. Det var Martin Kiserud, Theodor Fossum, August Skulberg, Anthom Skulberg, Th. Funderus, Martin Mathisen og Anders A Ruud var mennene bak initiativet.
Foreningen ble stiftet i skolestua på Spydeberg skole. Nitten personer ble straks medlemmer. Th. Funderud, August og Anthon Skulberg ble valgt til inn i styret. Og i 1882 ble en bibliotekar ansatt. I 1890 flyttet foreningen fra Spydeberg skole til Skjønhaug i Stasjonsgata.
Fra 1901 ble foreningen overtatt av kommunen og ble et kommunalt bibliotek. I 1902 flyttet hele samlingen over til gamle Fjeldheim hvor den var frem til 1846. Det året brant Fjeldheim til grunnen og alle bøkene gikk tapt.
«Nytt» bibliotek ble opprettet i «brakka» på grusbanen frem til 1955 hvor det igjen ble flyttet til Fagertun. Videre i 1965 flyttet biblioteket til underetasjen i den nye Fjellheim og var der frem til 1984. Da sto det nye kommunehuset ferdig. Biblioteket fikk plass i 2. etg, hvor det befinner seg nå.
Les mer detaljert i Ingrid Nesjes artikkel i «Spydeberg Minner»
Rom Nikkelverk, som nå drev med smelting i store deler av indre Østfold, hadde også en liten gruve i drift i området bak Bjerkebakke ved gården Vestby. Det var mest forsøksdrift, med 4 ansatte. Driften ble lagt ned året etter, samtidig med at nikkelverket gikk konkurs.
1875
I 1875 vedtok stortinget at det skulle opprettes Amtskoler i distriktene. Dette var et videregående tilbud som gikk spesielt til bondeungdom. På Dingstad nordre var det en Amtskole. Elevene kom fra hele fylket. Skolen var i bruk frem til 1879.

En utlysning sto i Dagbladet.
Det var ønsket en dyrlege som
kunne tenke seg å flytte til Spydeberg.
1876
Det var en stor utstillingen for husflid som ble avholdt på Giltvedt gård, ca 1876.
Ole Hansen bygde et farveri på Haugen gård.
1877
Myntenhetene gikk over til norske kroner og øre.
Man kunne veksle inn de gamle spesidaler og skilling.
Et mindre Mildtbrann-utbrudd oppsto i Spydeberg.
På gården Nes mistet eieren 7 kyr. Uken etter døde ennå 2 dyr han akkurat hadde skaffet seg på ny.
Like etter ble alle fårene på gården smittet. Det var stor frykt for spredning til andre gårder.
Det var heldigvis en mild spredning.
1879
Et forferdelig uvær herjet i Spydeberg, juni 1879. Det var en kraftig tordenvær med hundrevis av lynnedslag og sterke vinder. Det kom så mye hagl at det så ut som det var vinter i bygda. Det sies at det var kuldegrader den natten pga all hagl-nedbøren. Verst gikk det utover Berger og Haugen gårdene. Men også ved Holli og Rud.
1880
Av stortingsforhandlingene i 1880 kunne vi lese:
«Paabegyndelse af anlæg af hovedvei fra Skiptvedt Præstegaard til Skuleberg i Spydeberg Præstegjeld for et beløb af 70,000 paa betingelse at distriktet bidrager 1/3, – en trediedel – af de medgaaende omkostinger.»
Henrik Wergelands bursdag ble feiret på gården Bjaberg. 200 bønder og urvelgere fra Spydeberg og omegn ble invitert til folkefest på Bjaberg. Til ære for innsatsen Wergeland hadde gjort for Norge som nasjon.
1881
Arkitekt B. Lange tegnet og sto for oppføringen av Spydeberg jernbanestasjon i 1881.
Arbeidet ble utført av tømmermannen Johannes Ligodt.
Den originale stasjonen var på en etasje. Det ble plantet et parkanlegg rundt stasjonen. I senere tid, med økende biltrafikk ble denne flotte parken jevnet ut til fordel for parkeringsplasser. I 1899 ble den bygget på med ennå en etasje. I 2002 ble stasjonen manuell og billetter måtte kjøpes på toget. Stasjonen ble modernisert i 2014, uten at bygningene ble berørt.
Ved siden av stasjonen ble det oppført et godshus, som står i dag, mer eller mindre slik den ble oppført i 1881.


1882
I en periode i 1882 var endestasjon i Spydeberg. mange begynte å si «stasjonsbyen». Dette var i påvente av at jernbanebrua over Glomma skulle bygges ferdig. I 1882 sto østre jernbanelinje fra Ski til Sarpsborg ferdig.Den 17. november var det befaring av hele den østre jernbanelinja. Trafikkdirektøren og jernbanedirektøren var til stede. Driftsbestyreren hadde befaring to dager senere. Banen ble godkjent, og fredag 22. november tøffet det første offentlige toget inn på stasjonen i Spydeberg. Den første stasjonsmesteren var Hans Svarstad, som også var postmester frem til 1903 ved siden av stasjonssyslene.
Gårdene Heli søndre og mellom gikk på tvangssalg på grunn av gjeld. Kunne kjøpes samlet eller hver for seg skrev Dagbladet i 1882.
Augusta Jørgenrud ved Torget nede ved Fossum, mer kjent som «Mor Tørje», fortalte i et intervju til «Øvre Smaalenene» om fra 1882 med stor trafikk over Fossumbrua da jernbanen kom til Spydeberg. Tog var ennå ikke noe alle hadde opplevd og folk kom langveisfra for dette vidunderet. Det hele var en stor begivenhet fortalte hun. Toget gikk fra Spydeberg stasjon til hovedstaden med flere stopp underveis. Hun la til at det var omtrent samme begivenhet da de første bilene kom. En sjelden gang passerte en slik automobil Torget. Det var ikke bare at bilen var spennende, men hun kunne høre de langt unna fordi bilene lagde mye bråk og støy den gangen. En bibliotekar ansatt hos Spydeberg Læse og Samtaleforeing ved Spydeberg skole.
1883
Den gamle poståpnerordningen opphørte og et postkontor ble opprettet på jernbanestasjonen. Fra 1883, var post og telegraf i stasjonsbygningen. Stasjonsmester Harald Svarstad var telegrafist og postmester ved siden av de vanlige stasjonssyslene fra 1882 til 1919.
Det ble gjort funn av flintredskap på Mulerud, Holstein og Trollerud i søndre Mørk. Skiveøkser og pilspisser ble levert til Oldsakssamlingen i Kristiania. Det skulle allikevel gå flere tiår for funnene ble godkjent.
Gårdbruker Magnus Baltser Antonsen på Dæhli nedre ble underagent for «White Star Linien». Dette gjaldt utvandringen til Amerika. Det var flere underagenter rundt i landet som solgte plasser.
1884
En mann som senere skulle bety mye for stasjonsbyen Spydeberg, var Martin Christensen Langeli. I 1884 var det knapt bebyggelse på strekningen fra Skiptvet igjennom Myrakrysset og over jernbanelinja. Langeli kjøpte opp en område langs den senere «Stasjonsgata». Der bygget han en skyssstasjon på et område han døpte til Skjønhaug. Det var med mulighet for overnatting. Plassen Skjønnhaug lå omtrent der området til Kiwi med parkeringsplasser ligger i dag. Han bygde flere hus og en landhandel på tomta som skulle ha betydning for virksomheten i bygda. Tomta kjøpte han av Engebret på Nord-Grini i 1883. Les alt om M. C. Langeli her!

Den nye veien til Heli og Skiptvet sto ferdig i 1884.
Veien til Skiptvet hadde tidligere gått langs Glomma, forbi Heli kirke.
Olai Holli kjøpte handelsbrev i 1884. Men av folketellingen fra 1875 kan man se at det allerede da var butikk på Holli. Mulig ennå tidligere enn dette. Det var også melkemottak på gården. Melka ble sendt med toget til Oslo. Noe av melka ble kinna og laget smør som ble solgt i butikken. Olai hadde et «byttesystem». Hvor husmennene i distriktet leverte inn melk og ble kreditert for dette. Når de senere handlet varer i butikken ble denne summen trukket i fra. Butikken ble drevet frem til 1912.
Det var innbrudd i Jernbanestasjonens godshus. Innbruddet ble utført av tyver som var ute på raid i Østfold. Tyvene ble senere tatt i Moss.
1887
For første gang siden Spydeberg Sparebank ble stiftet gikk banken i tap.
Lånere skyldte mye penger og betalte lite. Med tiden gjorde alle fra Spydeberg opp for seg.
1890
Etter et tyveri i Smaalenene, som ble sendt til det første Lamannstinget i Christiania, varte saken i hele 4 dager. Representanter for Spydeberg var Rentenist Anton Ellefsen Mørk, Heyestad og Gaardbruger August Thoresen, Skulberg.
Lensmannskontoret i 1890 fant du i første etasje i bryggerhuset på Ned-Skulberg. Lensmannen i denne perioden var August Thoresen Skulberg. Han håndhevet loven fra 1890-1907.
Martin Christensen Langeli som allerede eide og drev handel på Skjønhaug i Stasjonsgata,
opprettet en landhandel på Godheim.

Spydeberg Læse og Samtaleforeing flyttet fra Spydeberg skole til Skjønhaug i Stasjonsgata.
De var der frem til 1902.
1891
Øvre Smaalenenes Telefonselskap ble stiftet 1. august dette året. En hovedsentral ble opprettet i Spydeberg med totalt 20 abonnenter. Telefonselskapet leide lokaler i 2. etasje i Myhra, i Sidsel Myhres gård. Senere flyttet de til Skjønhaug.
Spydeberg fikk en egen dyrlege.
Dyrlege Emil Syver Skjolden med familie bodde i småhusene på Grini mellom.
Det var en storbrann på nordre Egeberg. Fjøs, stall og låvebygning med avlinger ble totalt nedbrent.
De klarte med nød å neppe å redde husdyrene.
Magnus Heiaas på Berger vestre bygde en ny mølle i Smalelva. Uheldigvis for Magnus kjøpte Spydeberg kommune rettighetene til alle fallene i elva i 1910. De demmet opp elva og mølla til Magnus ble uten vann.
Et tinglag var omtrent som en jury i dag.
De kunne avgjøre saker uten en dommer til stede. Spydeberg Thinglag anno 1891:
Anne Andreasdatter Bjaberg
Kristen Zakariasen Øvre Staarud
Andreas Kristensen Aasheim vestre
Didrik Johannessen Tunby
Eddvard Johannessen Tunby
Hans Pedersen Stensrød
Andreas Andersen Alvim
Ole Pedersen Straberud søndre
Torgrim Halvorsen Haugland
Torvald S. Aakeberg
Julius Gundersen Egeberg søndre
Anton Larsen Hæli
Hans Olsen Præstby
Hans Olsen Heiestad
Laurits Larsen Torp søndre
Martin Fredriksen Riserud
Tosten Thoresen Hvitsten
Anders Fredriksen Rolle vestre
1892
Det var offisiell åpning av telegrafen i Spydeberg.
Johannes Jonassen på Haugen gård kan smykke seg med tittelen som den første med privat-telefon i Spydeberg. Den andre var antagelig Sersjant Otto Fredriksen Svae.

Denne var svært populær rundt 1890 og er det er godt
mulig at det var en slik telefon de første i bygda hadde.
Bankvirksomheten til Spydeberg Sparebank ble flyttet fra fra skolehuset på Rud til Skjønhaug i Stasjonsgata. Banken leide lokaler av M. C. Langeli i påvente av et bankbygg skulle oppføres. Det skulle gå ennå 10 år før banken fikk egne lokaler.
Spydeberg kommune kjøpte Mørk søndre på en auksjon den 17.oktober.
Planen var å bruke gården som et pleiehjem.
Et tinglag var omtrent som en jury i dag.
De kunne avgjøre saker uten en dommer til stede.
Spydeberg Thinglag anno 1892:
Anne Andreasdatter Bjaberg
Andreas Kristensen Aasheim vestre
Hans Pedersen Stensrød
Andreas Andersen Alvim
Torgrim Halvorsen Haugland
Torvald S. Aakeberg
Anton Dæhli
Julius Gundersen Egeberg søndre
Anton Larsen Hæli
Hans Olsen Præstby
Laurits Larsen Torp søndre Olea Ingebretsdatter Risebro
Johan Christiansen Risebro
Martin Fredriksen Riserud
Anders Fredriksen Rolle vestre
Det var Skjønhaug som var Thingsted i Spydeberg.
Utlysning i Norsk Kundegjøringstiende, etter en lærer og en organist.
«Lærerposten i Mørks kreds i Spydeberg og Organistposten ved hovedkirken er ledig fra 1ste Mai. Disse poster bliver at besætte ved konstitution til Aarets udgang. Stolen holdes 4 Dage ugentlig i Mørks kreds (2 Dage Storstole og 2 Smaastole) og 2 Dage i Smaastolen i Spydeberg Kreds – ca. 9 kilometer fra Mørk. Lønnen Kr. 12,00 og kostholdsgodtgjøreøse kr. 6,00 pr. Uge (a 36 timer). Læreren vil antagelelig inden Nytaar faa at holde 20 Ugers Stole. Som Organist lønnes han med kr. 2,00 for hver Gudstjeneste (ca. 25 aarlig). Andsøgning indsendes inden 4 Uger fra Dato. Spydeberg Skolestyre den 9de April 1892. «
1893
Spydeberg Ungdomslag ble stiftet i 1893. Stiftet av Magnus Baltser Antonsen Dæhli. De var svært aktive frem til 1942.
I stortingshandlingene for 1893 kan vi lese at dyrlege Skjolden ble sendt på kurs 12- 24 september. Kurset ble holdt ved det veternærpathologiske Laboratorium.
1894
Anton Christiansen Skulberg bygde huset som i dag er kjent som Skulberggården. I første etasje var Skulberg Landhandleri. Like etter oppstart overtok Mattias Simenstad kolonialen (1894-1910). I denne perioden gikk bygget gjerne under navnet «Simenstadbygningen». Bygningen skiftet ofte på leietagere og i nyere tid ofte eiere. I dag pusses hele bygningen opp.

Den nye veien til Mørk sto ferdig. Den ble oppført litt lenger vest for den gamle veien.
Et tinglag var omtrent som en jury i dag.
De kunne avgjøre saker uten en dommer til stede.
Spydeberg Thinglag anno 1894:
Anne Andreasdatter Bjaberg
Andreas Kristensen Aasheim vestre
Hans Pedersen Stenrød
Andreas Andersen Alvim
Olai Christiansen – Ruud østre
Ole Pedersen Skraberud søndre
Torgrim Halvorsen Haugland
Anton Dæhli
Hans Johannesen Melkeberg
Julius Gundersen Egeberg søndre
Anton Larsen Hæli
Hans Olsen Præstby
Hans Olsen Heiestad
Hans Andersen Kirkerud søndre
Laurits Larsen Torp søndre
Ole Ingebretsdatter Rikebro
Johan Cristiansen Rikebro
Martin Fredriksen Riserud
Anders Fredriksen Molle vestre
1895
Et tinglag var omtrent som en jury i dag.
De kunne avgjøre saker uten en dommer til stede. Spydeberg Thinglag anno 1895:
Anne Andreasdatter Bjaberg
Kristen Zakariasen Aashem vestre
Andreas Kristensen Aasheim vestre
Andreas Andersen Alvim
Olai Christiansen – Ruud østre
Ole Pedersen Skraberud søndre
Torgrim Halvorsen Haugland
Anton Dæhli
Hans Johannesen Melkeberg
Julius Gundersen Egeberg søndre
Anton Larsen Hæli
Hans Olsen Præstby
Hans Olsen Heiestad
Hans Andersen Kirkerud søndre
Laurits Larsen Torp søndre
Johan Cristiansen Rikebro
Martin Fredriksen Riserud
Tosten Thoresen Hvitsteen
Helene Hansdatter Solli

Spydeberg sparebank til høyre.
Året er ca 1900.
Det flagges.
1896
Spydeberg Skytterlag bygde et lenge diskutert bygg. Den ´gamle´ Fjeldheim ble innviet 25. oktober. Hans Glende var ildsjelen bak initiativet til oppføringen av Fjeldheim. Kostnaden var bare 6000 kroner. Noe som gjenspeilet seg i husets kvalitet. Huset var dårlig isolert og det var alltid kaldt. Det var en stor sal med en scene. To mindre rom nede. I 2. etasje kjøkken, og en liten leilighet. Lokalet ble straks svært populært. Huset hadde aktiviteter som teater, ungdomsklubb og møtested. Skytterlaget sto også for enkelte idrettsarrangementer som et skiløp dette året.
I 2. etasje på Skulberggården ble det drevet en privatskole. Skolen hadde 8-26 elever og var tenkt som en forberedende skole før videre utdanning. Skolen var i virke frem til 1910.
1897
Toget sporet av mellom Spydeberg og Tomter stasjon. Av 50 passasjerer ble 4 skadet.
Spydeberg privatskole ble drevet etter middelskolens plan og var delt opp i 2 klasser på til sammen 12 og 16 elever. Undervisningen var 5.5 timer om dagen, hvor dagen var delt opp i 3 timer på formiddagen og litt over 2 timer på ettermiddagen. Lærerlønna var på kr. 700.- i året. Det var amtsdyrlege Skjolden som hadde ansvar for skolen. I 1897 ble det annonsert etter en ny lærer i Aftenposten.
1898
Godheim fikk eget postkontor. Posten ble ekspeditert igjennom landhandelen.
Postkontoret fungerte frem til 1985 hvor det ble lagt ned.
Spekulantene Hartvig Bache-Wiig og C.S. Christiansen kjøpte fallrettigheten i Glomma mellom Mørkfoss og Solbergfoss, samt strandretten ved Holm. Inkludert var Vittenbergfossen(Hauglandfossen), Skåperudfossen og Halfredsfossen. De kjøpte samtidig flere rettigheter på Askimsiden. Disse investeringene ble gjort fordi det var snakk om oppdemming av Glomma. Noe som senere skulle bli Solbergfossanlegget. Gutta håvet inn gode inntekter ved salg av de samme rettighetene samlet i en pakkepris.
Det ble opprettet telefonlinje til Kristiania via Mørkfoss fra Spydeberg.
Frørenseriet og Mølla på Haugen brant ned. Det var ikke tegnet noen forsikring. Mølla ble derfor ikke oppført på ny og en plan rundt et teglverk tok form istedenfor.
En ku, en kalv og en sau døde plutselig på en husmannsplass under gården Glende. Det var frykt for mildtbrann.
1899
Det som vi i dag kjenner som Langnesbatteriene. En av bygdas turløyper, het tidligere «Bowimfestingen» I 1899 solgte Martin Johannesen Bovim hele parsellen som er på 37,5 dekar til militæret. De døpte om plassen til Langnes batteri.
Spydeberg privatskole ble drevet etter middelskolens plan og var delt opp i 2 klasser på til sammen 12 og 16 elever. Undervisningen var 5.5 timer om dagen hvor dagen var delt opp i 3 timer på formiddagen og litt over 2 timer på ettermiddagen. Lærerlønna var økt til kr. 900.- i året i løpet av 2 år. Det var ordfører A. Skulberg som hadde ansvar for skolen. I 1899 ble det annonsert etter en ny lærer i Aftenposten.
Generelt
Mot slutten av 1800-tallet sank innbyggertallet i Spydeberg. Med jernbanen var resten av Norge blitt mer tilgjengelig. Svært mange søkte inn til hovedstaden for jobb. Andre til amerika og andre deler av verden. Flere unge gutter vervet seg til sjøen og seilte mye nedover i Europa.
Steinalderboplasser ble oppdaget på Haltorp. Utgraving le gjort noe ut på 1900-tallet. Spesielt ble en del steinøkser funnet.
Legg igjen en kommentar