Kronologisk 1200 – 1800

Skrevet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien. 

Klikk på lenkene ved navn og steder så får du et kart/informasjon.

1217
Baglerkongen Fillipus Simonsson ga bort gården Hemnes (Heffnes) i Lysedal, Spydeberg, til Hovedøya kloster i Oslo. Gården ble gitt fra kongen mot «sjelebot for seg og sine foreldre». Kongen hadde eid gården fra 1209. Trolig fulgte fersvannsfiskerettighetene med. Klosteret eide gården i alle fall frem til 1532. Lysedal er det gamle navnet på Hovin og Smalelva.

1342
Gården Giltvet nevnes for første gang i Diplomatarium Norvegicum.

1350

Svartedauen herjet for første gang i Norge. Den kom med et skip til Bergen og spredte seg raskt via lopper. Spydeberg slapp ikke unna, og i 1350 kom Pesta til Spydeberg. Befolkningen i Norge ble halvert med omtrent 60%. Spesielt unge, eldre og svake/syke ble rammet. Flere gårder ble lagt øde for mange år. 

1377
Vasstvedt nevnes i et diplom. Nerid Eivindson gjorde et krav i Vasstvedt. Thorer Sæbjørnsson ga 7 klesstykker og 1/2 pund korn til kravet. 

1380
Norge ble underlagt den danske kongen, og dette ble starten på Danmark-Norge som skulle vare helt frem til 1814. 

1395
Vasstvedt blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

1398
Dæhli var oppført i Biskop Eysteins jordebok.

1399
Grav blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

1401
Vasstvedt var oppført i Biskop Eysteins jordebok.

Grav var oppført i Biskop Eysteins jordebok.

Vold var oppført i Biskop Eysteins røde bok.

Spydeberg prestebord var eier av 1/2 øresbol i Molle østre og vestre.

Skaugrim var oppført i Biskop Eysteins røde bok.

Sundby var oppført i Biskop Eysteins røde bok.

Dæhli var oppført i Biskop Eysteins jordebok.

1407
Erkebiskopen i Oslo ga 5 øresbol i «norderste Vasthveit«. Et område med navnet «Røysejordet». Det var Ogmund Eivindsson som mottok dette i belønning for å være en tro tjener til kirken.

1431
Rannveig ga si del av Molle gård i gave til Spydeberg kirke som takk for en sjelemesse. Den ble holdt for hennes avdøde mann, Bård Molle.

1460
Sundby blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

1472
Sundby blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

Skaugrim blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

1487
Vold blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

1490
Sundby blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

1507
Grav blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

1525
Sundby blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

1526
Sundby blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

1536
Sundby blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

1538
Sundby blir nevnt i Diplomataruim Norvegicum.

1542
Skaugrim blir nevnt Norske Regnskaber og Jordebøger fra det 16. århundre.

1557
Skaugrim blir nevnt i Norske Lensrekneskapsbøker 1548 – 1567.

1563
Spydeberg Prestegård ble plyndret under den nordiske syvårskrigen med Sverige.

1567
Sverige, med hærføreren Peder Nilsson Gyllenstråle invaderte Østfold og Akershus. På veien til eller fra Akershus herjet de i Spydeberg og den gamle Spydeberg prestegård ble brent til grunnen. Ikke fordi de ønsket å brenne ned en prestegård, men den lå rett og slett gunstid til langs veien, og var lett å plyndre. Den gamle hulveien går midt i mellom Spydeberg kirke og Spydeberg skole. Den gangen lå Spjotiberg prestegård omtrent der Spydeberg skole er i dag. Etter flere tilfeller med plyndring og brann ble hele prestegården flyttet vekk fra trafikkert vei. Plassen Vasstvedt ble da valgt. Plassen fungerer fortsatt som prestegård i dag.


1574
Grav blir nevnt i Oslo og Hamar bispedømmes jordbok 1574-77.

1575
Skaugrim blir nevnt i Oslo og Hamar bispedømmes jordebok 1574 – 1577.

1579
Dæhli var oppført i Nils Stubs Optegnelsesbøger fra Oslo Lagthing 1572 – 1580. 

1586
Spydebergpresten Michel Christenson (1571-1586) ble dømt for leiermål med tre forskjellige kvinner. Han fikk altså barn utenfor ekteskap med disse kvinnene. Dermed mistet han tittelen som prest. 

1592
Spydeberg kirke fikk nye kirkeklokke. På den ene klokka er navnet til sogneprest Helmrich Hanson inngravert. Han var sogneprest i Spydeberg i perioden 1586 – 1595.

1595
Vasstvedt er oppført i Oslo Domkapittels jordebok. 

Skaugrim blir nevnt i Oslo Domkapittels jordebok. 

1610
Christoffer Giltvet ble invitert til hyllingen av prins Christian på Akershus. Invitasjonen fikk han fordi han var lagrettemann på Heli tingstue. En hylling var omtrent som kongekroning. Det var fest i hovedstaden til ære for Christian IV´s eldste sønn som var utpekt til Danmark-Norges tronfølger. Prinsen var riktignok bare 7 år gammel. Men det var ikke så nøye.

1617
91 bønder i Vimar/Veme skipreide fikk utdelt en muskett med tilbehør. Med andre ord «frivillige» soldater. I Spydeberg var Syver Dæhli en av disse. Utdelingen var heller ikke gratis. hver enkelt måtte etter stattholder Enevold Kruses befaling selv betale for dette.

1621
Spydeberg kirke fikk nye kirkeklokke. På den ene klokka er navnet til sogneprest Anders Nielsen inngravert. Han var sogneprest i Spydeberg i perioden 1601 – 1636.

1647
I skattematrikkelen for dette året kan vi se Hans Fiøes og Mattis Schulberg. 1 pund, 1 fr., 6dr. Spydberig kirche 2 1/2 lispund, blant mange andre. 

Vi ser også dette året at eksempelvis Willich Soelberrigh skylder Boerilld Karrseberig 2 1/2 fiering, samt skyld til Olluff Rumb i Askim 7 1/2 lb., Thoerkiell Hanstued if Eidsberg 3 fr. og Moenns Biøerchnes i Høland 1 1/2 fr.

1654
Anne Halvorsdatter på Skoro anmeldte Hans Olsen for tyveri av matvarer. Anne hadde lagret smør, kaker, pølse, lin og flesk i stolpebua. Det var ingen vitner, men Hans hadde etterhvert blitt en kjent tyv og ble dømt deretter. Hans avla en ed i stedet og slapp unna straff. Å legge igjen en ed er å love at man skal komme tilbake å betale ned skyld. Hans avla aldri sin ed og måtte stå til svar for dette.

Aslak Hvitsten anmeldte Østen Vøyen for å hugget tømmer i skogen til Aslak. Slike skogstvister var det hundrevis av. Mye av årsaken var muntlige «misforståtte» avtaler. Men også frekkhet.

Hågen Jensen på Solberg skulle bli en beryktet mann. Fra han er bruker på Solberg i 1648 og frem til 1667 blir han anklaget for mange saker og måtte ofte i retten. I 1664 anmeldes han for vold mot sin hustru også bitt Christopher Nestingen og Jon Skråperud. Christopher fant kona livløs i stua på Solberg. Det står ikke noe om hva som skjedde, men er å anta at både Christopher og Jon kom til åstedet og ble angrepet av Hågen som da evt. beit dem begge. De stiller begge som vitner i saken. Hågen blir bøtelagt for å ha bitt, men ingen straff for konemishandlingen som hadd foregått over lang tid. Først i 1661blir han bøtelagt for vold mot sin kone.

1655
En større sak havet for retten. Bent Mathisen på Nes skulle angivelig ha ryddet en plass under Mørk øvre. Et område ved Tverrtjernet. Området hadde visstnok vært i bruk av familien tidligere. Eieren på Mørk synes ikke noe om det. Og mange vitner måtte kalles inn til denne saken.

1656
Hans Holm anla sak mot Christopher Nestingen for å ha snakket nedlatende om Hans. I tillegg var det en melsekk som var forduftet. Trolig var ærekrenkelsen større enn tapet av melsekken.

Helge Ingstad gikk til sak mot Sigvart Thonerud. Sigvart hadde lånt penger av Helge og satt ei børse i pant. Sigvart betale ikke og Helge ønsket å løse ut pantet. Sigvart hadde lite lyst til å gi den fra seg. Saken endte med at Helge fikk en børse.

Hågen Jensen Solberg ble stevnet av naboen Steinar Ødeli. Hågen hadde slått til Steinar, og det ble et forlik. Kort tid etter kom Hågen i en ny konflikt etter å å ha snakket nedlatende om Christoffer Nestingen. Hågen ble bøtelagt.

Mathis Nes anklaget Helge Ingstad for å ha tatt et trestykke av ask på eiendommen til Mathis. Ikke bare hadde Helge tatt trestykket, men han hadde visstnok laget et kar av trestykket.

Svend Kallerud ble anmeldt for å ha slått hull i hodet på skredderen Anders Bjørnsen. Kan være at Skredder Bjørnes trengte noen sting, og at Svend mente at dressen hadde krympet i skapet.

1657
Tosten Zakariassen på Mørk øvre, anmeldte Anders Flateby og Gulbrand Berger. Disse tre havnet i slåsskamp, og det var Anders og Gulbrand mot Tosten. I kampens hete skal de ha revet skjeggbiter av Tosten. Anders og Gulbrand ble dømt for ærekrenkelse.

Det oppsto en stor skogbrann. Solliåsen varde brant ned. Gunder Knudtsen på Hellerud var den skyldige. Han ble stevnet på tinget for uforsiktig bråtebrenning. Gunder ble dømt til å sette opp en ny varde.

1658
Hågen Solberg beskylder Steen Holm for ulovlig hogst. Ender opp i en stor krangel.

Bonden på Haugen, Johan Arnhold begynte på en militær karriere. Han ble raskt fenrik i den svenske hæren. Under felttogen mot Danmark-Norge ble han tatt til fange. Da krigen var over byttet han side og ble offiser i den danske tjenesten. I 1699 var han allerede generalmajor. 

1659
Svenske kong Karl Gustav X var i krig mot Danmark. Norge var under Danmark og var forpliktet til å stille med soldater. Oluff Hansen hadde en sønn fra Kallerud som ble med i krigen mot svenskene. Han falt i striden.Det samme med sønner av Lauritz Kirkerud, Gudmund Høgenes og Paul Tunby. Danmark-Norge fikk tilbake Tronheims-len etter denne krigen.

Kirsti Eriksdatter Galtebo anlegger sak mot Hans Holm for å ha slått i stykker en kjele tilhørende Kirsti.

1660
Bottolf Dramstad fra Askim gikk til sak mot Christoffer Olufsen. Bottolf beskylder Christoffer for forsvunnet mel fra kvernhuset på Nestingen. Han hadde levert bygg som skulle males til mel. Men noe mel fikk han aldri. Saken endte med at Christoffer måtte betale for bygget.

Hans Olsen, bruker på Skoro havner i retten, igjen. Under krigshandlinger mot svenskene hadde han greid å kapre en børse fra fienden. Loven var slik at ved krig skulle all krigsfangst innleveres til det militære. Hans beholdt børsa selv, og ble bragt for retten.

Nils Eriksen på Sandem ble saksøkt av True Skårberg. Av alle ting var de begge på vei til en militærleir hvor de ble uvenner på veien. De begynte å slåss. Nils slo True i hodet med børsa og True gikk i bakken. Da de senere mødte på tinget var begge fortsatt sinte på hverandre. Det viste seg at begge hadde problemer med temperamentet og ble raskt sinte. Etter mye frem og tilbake endte saken i et forlik.

Sogneprest Lauritz Lauritzon saksøkte John Ruud for manglede betaling av landskyld. Samtidig anmelder sognepresten sak for åbot og ulovlig hogst mot Stønnerud. 

1661
Gro Sølvberg hadde fått store verkebyller over hele kroppen, og hun hadde prøvd alt mulig og var nesten ved å gi opp. Gro fikk så et gammelt råd. Hvis hun kastet en klut eller en pose på veien skulle hun bli frisk igjen. Dette ville Gro prøve. Hun knyttet en stor klut godt sammen og gikk ned mot veien. Et lite stykke unna tok hun kluten og kastet den like over en liten knaus slik at den landet midt i veien.

Uheldigvis for henne kom et følge nedover veien med Lauritz Hesle , Sakarias Nielsen Berger østre og Mogens Skredder. De ble først skremt av denne kluten som kom fra ingensteds og ikke mindre skremt da Gro Sølvberg kom bort til dem full av byller. Hekseri, kjetteri og trolldom mente de. Stakkars Gro ruslet hjem igjen.

Like etter mistet Sakarias tre av sine kyr og Mogens noen sauer. De var helt sikre på at Gro hadde kastet en forbannelse over dem. Derfor anmeldte de henne. 

Fogden reiste en alvorlig anklage. Hun ble beskyldt for å drive med trolldom. Gro ble dømt til døden for hekseri, men det er nok mest trolig at hun døde av sykdommen mer enn noe annet. Gro døde året etter.
«Fritt etter informasjon fra bygdeboka i Spydeberg»

Amund Bekkevar i Eidsberg anla gjeldssak mot Hans Holm. En gjeld på 7 1/2 riksdaler. Samtidig hadde visstnok Hans slått moren til Amund helseløs med en øksehammer i panna.

Hågen Jensen Solberg ble etter mange år med mishandling endelig bøtelagt for vold mot sin kone. I den samme saken ble han også dømt for å ha slått en tjenestepike. Samme år kom han i konflikt med Helge Ingstad. Hågen hadde spredd usanne rykter om Helge i bygda. Det ender med forlik. Sakene mot Hågen bare fortsatte. Blant annet blir han beskyldt i september samme år for å være far til Inger Gundersdatters barn. Hågen benekter farskapet og sier at han «hendes foster schulle raadne i waard och bloed igjennem hennes hender». Hågen ble anmeldt av Laurits Markvorsen. Saken lå hos fogden og Verne skipreide. Hågen ble samtidig beskyldt for å være utro med sin hustru. Hågens hustru, Ellen ble så anmeldt for å ha truet Inger Gundersdatter. Hågen påsto at barnets far var en ung mann som hadde druknet i «Mosse fjord». Det ble også sagt at Inger Gundersdatter var en løs quinde. Flere vitner fortalte at Hågen hadde i lengre tid vært etter henne før hun ble gravid da hun var i tjeneste på gården. Hun fortalte om trusler fra Hågen og at hun hadde blitt tvunget til å legge skylden på «Jffuer Hougland» som var en enkemann. Inger derimot lot seg ikke stoppe av truslene og fortalte det hele til «Thoere Schraerød og Groe Jngstad» Hågen tapte saken og ble dømt til å brødfø barnet til voksen alder. Allikevel prøvde Hågen saken hos Høyesterett uten hell. Han var en fryktet mann i bygda og da det ble opprettet 6 mann som skulle passe på at han oppførte seg, nektet samtlige å gjøre det, av frykt. Videre kom han i konflikt med fogden og hans takstmenn. Hågen ble igjen bøtelagt.

Aslak Amundsen på Hvitsten anmeldte Hågen Solberg og hans hustru for ærekrenkelser. De skal ha kalt ham for en «Rakkar». Saken endte i et forlik.

1662
Hans Holm anklaget naboen Truls Hovin for å satt fyr på skogen som gjorde skade på Holms skog.

Bjørn Kåtorp anla sak mot Christoffer Christensen fra Aasheim. Han hadde kjøpt en hest som aldri ble betalt for. Saken endte i et forlik.

1663
Anlo Tryggsdatter anla sak mot Hågen Jensen Solberg for manglende levering av 5 sauer hun hadde kjøpt. Etter denne saken blir det stille rundt Hågen.

1664
Christoffer Olufsen fra Nestingen er en mann som ofte ble saksøkt og denne gangen var det Jon Biøruldsen på Løken lille som anmeldte Christoffer. Det handlet om løsøre som var levert til Christoffer på Hans Hansens vegne. Hans var Christoffers brorsønn(nevø). Jon hadde vært verge for Hans da han var i tjeneste i Danmark. Christoffer, som var gift med datteren til Jons bror, fikk vite at Hans var død. Dermed forsynte Christoffer seg av løsøret som arv. Nå skulle det vise seg at Hans levde i beste velgående, og da han returnerte fra Danmark krevde han tilbake sine eiendeler.

1665
Gården Kallerud brant ned til grunnen.

1668
Helge Ingstad gikk til sak mot Aslak Torp, Laurits Haugeland, Åse og Bård Dingstad og Erik Ramstad. De hadde utestengt Helge retten til å bruke kverna i Smalelva. Flere saker rundt bruken av Smalelva ble tatt opp av Helge Ingstad som tapte alle sakene.

1669
Mogens Christoffersen Kogstad ble knivstukket og drept av Reier Tollevsen fra østre Bøhler. Reier ble raskt grepet. Lagretten dømte Tollevsen til døden 31. november. Hans hustru, Margrethe Sørensdatter anket straks dommen. Dermed ble Reier frikjent til det dukket opp bedre bevis. Det fantes ingen vitner, eller bevismateriale for drapet. Det var heller ingen bevis for at Reiser skulle ha skadet eller oppsøkt Mogens. Hva som skjedde videre i saken er noe uvisst.

Skøyen hovedhus brant ned. Det nye huset ble bygd på samme sted.

Even Saksebøl og Svend Hovin ble beskyldt av fredrikstadmannen, Gulbrand Sivertsen for tyveri av sagtømmer. Etter beskyldninger frem og tilbake endte det med at Even ble dømt for tyveri av én tømmerstokk. Svend slapp unna fordi han var bortreist under sakens gang.

1688

Sagbruksprivilegiet ble innført. Uten bevilling var det forbudt å skjære tømmer. Giltvedtsaga fikk bevilling på å skjære 700 deler i året.

1670
Mathis Skulberg anmeldte Christopher Sølvberg for å forsynt seg med en bit av sameiet mellom Sølvberg og Skulberg.

1672
Steffen Bowim og Peder Gundersen Hov havner i en slåsskamp over en uenighet om å slå høy ved Aasheim vestre. Samme år beskyldes Peder for å ha tatt Aasheim med vold og makt. Peder måtte betale bot for slåsskampen.

Anne HalvorsdatterLøken og Johanne Thorersdatter fra Sølvberg havnet i en slåsskamp. Anne ble anmeldt for å ha startet krangelen.

1674
Nabofeider var vanlig i gamle dager. Det kunne være områdekonflikt, grenser eller dyr som vandret på feil side av ´gjerdet´. Finn Jahren fra Hobøl mente at hans nabo, Anders Mogensen Kogstad hadde stjelt tømmer i skogen hans. Anders, synes ikke noe om disse beskyldingene og det ble håndgemeng. Anders skal så ha slått til Finn. Hvordan det endte vet jeg ikke.

1676
Hans Lystad måte møte på tinget. Etter en krangel med Anders Bjørnsen fra Åsland, som endte i slåsskamp, fikk Anders armen slått ut av ledd.

1680
Aslak Amundsen på Hvitsten ble anmeldt av Hans Holm for ærekrenkelse. Saken endte i forlik.

1685
Aslak Torp anla sak mot Syver Nestingen. Syver ble dømt til å forlate Nestingen. Antagelig vant Syver denne saken da han fortsatt var oppført under Nestingen året etter.

Brøltorp anlegger sak mot Hans Moen for ulovlig hogst.

1686
Biøruld Enersen Kausebøl anklaget Syver Nestingen for manglende betaling av gjeld.

1687
Under Kong Christian Den Femtis Norske Lov skulle det holdes et ting til faste tider. I Spydeberg skulle tinget være 2. mars, 2. juli og 12. november.

1694
I 1694 blåste kirketaket av på vestsiden av Spydeberg kirke, samtidig ble vestre gavl med sperreverk revet rett av.

En stor skogbrann herjet på Trollerudåsen. Det meste av trær gikk med og åsen sto naken i mange år etter dette.

1700
Spydeberg kirke fikk en skikkelig renovering. Dette er godt beskrevet av Wilse.

1707
Holm Reiersen Holm (Enebakk) beskyldte sin halvbror Even Holm for tyveri av penger. 7 ort og 8 skilling. Det er ganske trolig at disse brødrene ikke var spesielt gode venner. Flere arvesaker fulgte dem videre de neste årene. Denne saken gjaldt deres halvsøster som var inngiftet på Hovin i Spyderberg.

1716
Carl XII og svenske soldater satte opp en leir ved Hovin kirke under tilbaketrekket til Sverige. De stjal så tømmer fra kirken og fra Aasheim gårdene. Tømmeret ble brukt til å bygge flåter som skulle brukes til å frakt av soldater over Onstadsund. Onstadsund var den eneste overfarten i indre på denne tiden. På hverdagen gikk det en liten ferje over sundet. Ferjene var tatt vekk fordi svenskene kom.

Ved tilbaketrekningen til Carl XII og hans tropper reiste de via Holli gård og Svenskesletta til Kåtorp og krysset Smaalelva. Videre opp til Hovin kirke. Der fant de et stort lager med tømmer. Bøndene i distriktet hadde fraktet tømmer dit for reperasjon av kirken. Svenskene tok tømmeret. De rev også en låve på en av Aasheimgårdene. Tømmeret ble brukt til å transportere den svenske hæren over Glomma. Den gamle kongeveien gikk rett forbi Hovin kirke og ned til Onstadsund. Mellom 2-5 mai var hele hæren transportert over til Askimsiden. De svenske soldatene møtte lite motstand på Askim og raidet alle gårdene de kom over før de reiste videre ned til Rakkestad.
Aasheimgårdene fikk gjennomgå under Carl XII fremstøt. Soldatene forsynte seg meg hva de selv ønsket.

1718
I 1718 ble Spydeberg kirke igjen berørt av en storm. Denne gangen var det værhanen og deler av tårnet som blåste ned.
Sogneprest Peter Boysen gjør et dykk i privat lommebok for å restaurere kirken. Blant annet blir et nytt tårn oppført.

1723
Disse ble valgt til matrikkelkommisjonen av 1723
Fogd Peder Larsen
Lensmann Mathias Jocumsen Giltvedt
Lagmann Niel Zakariassen øvre Mørk
Lagmann Ellef Christoffersen Kjos
Lagmann Joen Erichsen Ramstad
Lagmann Truls Andersen Løken
Lagmann Thor Olsen Sundby
Lagmann Gunder Fredriksen Skårberg

Capitaine Jørgen Christoffer Koppelow kjøpte alle kirkene i Spydeberg for 347 riksdaler.

Gundrå/Gunnar Biertsen fra Lie ble utnevnt til lensmann.

Hans Jacob Johansen på Haugen, fulgte i sine fars fotspor og gjorde en karriere i militæret. I 1736 var han general og overinspektør over festningene i Norge. I 1739 ble han general i infanteriet, og ble adlet som ridder av Elefantordenen i 1947, feltmarskalk i 1749 og i 1752 hadde han lik rang som geheimråderne (kongens personlige rådgivere). 89 år gammel red han til hest fra Christiania til Trondheim for å inspisere soldatene som skulle krige i den europeiske syvårskrigen. I tillegg til dette var han grunnlegger av Krigsskolen i 1750. (Den Militære Matematiske skole)

Under Kong Christian Den Femtes Norske Lov skulle det holdes et ting til faste tider. I Spydeberg skulle tinget være 2. mars, 8. juli og 12. november dette året.

Vollene gård ble nevnt for første gang i skattematrikkelen. Da som et enkelt bruk. Gården var ennå ikke delt opp. 

1735
Spydeberg lå under Rakkestad Lehn/Fogderi som igjen var under Øvre Borgarsyssel.

1742
Generalmajor Jørgen Christoffer Koppelow solgte alle kirkene i Spydeberg til Spydebergpresten Peter Bojesen.

Det var et skikkelig uår. Lite mat og mye sykdom. Mange døde dette året. Spesielt barn.

1744
Det ble besluttet at Spydeberg skulle ha en skoleordning. Det kunne ikke bygges noe fast skolehus siden Spydeberg er geografisk langstrakt. Derfor ble det opprettet omgangsskole. To skoleholdere ble ansatt. De to måtte vandre sognet rundt. I 1799 var det ansatt ennå en skoleholder. Slik var det frem til 1860 da skoleloven kom.

1749
Løvestad gård hadde dragonkvarter. Det betød at gården måtte stille med minst en soldat. Ofte var det husbonden eller eldste sønn på gården. Noen ganger begge. Engeland og Høybråte skulle stille med en hest og dragon hver.

1751
Holm Hansen Quackestad fra Askim kjøpte alle kirkene i Spydeberg på auksjon. Årsaken til at privatpersoner kjøpte kirkene var på grunn av kirkegodset. Nesten ingen av eierne gjorde vedlikehold på kirkene.

1753
Holm Hansen solgte alle kirkene i Spydeberg til Joen Østensen Natterud og sønnen Anders Joen Bredegg.  Begge fra Trøgstad.

1755
For første gang på mange år ble kirkene i Spydeberg delt opp blant flere eiere. 
Spydeberg kirke ble solgt til gården Rom i Askim.

Heli kirke ble solgt til gården Thorud.

Hovind kirke ble solgt til gården Huseby.

1757
5. mars – Vårting
21. juli – Sommerting
15. november – Høstting

1768
I følge Jacob Wilses registrerte oversikt.
Første frostnatt: 5. november.
Første snøfall: 15. desember.
Islagt vann: 9. oktober.

1769
I følge Jacob Wilses registrerte oversikt.
Snøen var borte: 10. april
Isfritt vann:  17. april.
Første frostnatt: 10. oktober.
Første snøfall: 28. oktober.
Islagt vann: 5. november.

1770
Teglverket på Lie, som antagelig ble startet tidlig på 1600-tallet tok i bruk en ny ovn. Den gamle ovnen var bygd inn i en skråning under bakken. Den nye ovnen sto på bakken og hadde et tak. Teglverket ble lagt ned tidlig på 1800-tallet. Teglverket var det største i bygda i denne perioden.

I følge Jacob Wilses registrerte oversikt.
Snøen var borte: 20. april
Isfritt vann:  5. mai.
Første frostnatt: 31. oktober.
Første snøfall: 14. november.
Islagt vann: 30. oktober.

1771
I følge Jacob Wilses registrerte oversikt.
Snøen var borte: 21. april
Isfritt vann:  6. mai.
Første frostnatt: 13. november.
Første snøfall: 10. november.
Islagt vann: 29. oktober.


1772
I følge Jacob Wilses registrerte oversikt.
Snøen var borte: 18. april
Isfritt vann:  4. mai.
Første frostnatt: 5. november.
Første snøfall: 5. desember.
Islagt vann: 3. oktober.

1773
Det var storflom i Glomma.

I følge Jacob Wilses registrerte oversikt.
Snøen var borte: 12. april
Isfritt vann:  29. april.
Første frostnatt: 24. november.
Første snøfall: 25. november.
Islagt vann: 21. oktober.

1774
En større rettsak om eiendomsgrenser mellom Vasstvedt og lille Løken ble avsluttet etter ca 5 år. Konflikten var om den lille plassen Dalen. Prestegården og Wilse vant rettsaken. 

Les om hele rettsaken i Spydeberg bygdebok 1/1. s. 926.

1777

1778
Jacon N. Wilse ga ut boken, «Maanedlige Afhandlinger til En og anden Forbedring i Huusholdningen».

1779
Jacob Wilse beskriver rester etter et hus på Kirkeng. Det er noe usikkert hvor Kirkeng var. En teori fra Spydeberg bygdebok er at det var restene av den gamle prestegården like ved Spydeberg kirke. Han gir ut boken, «Physisk, oeconomisk og statistisk Beskrivelse over Spydeberg Præstegjæld». 

1780
Jacob Nicolaj Wilse publiserte tillegg til boken fra året tidligere. «Den norske ordbog», «Eftertiden i Norge. En Fortælling». Samt en metrologisk kalender med full oversikt over vær, vind, jordbruk de siste tiår. Ordboken inneholder i hovedsak ord og uttrykk fra Østlandet. De neste årene gir Wilse ut store mengder med skriftlig materiale.

1781
Jacob Wilse reklamerte for at boken, «Beskrivelsen over Spydeberg Præstegjeld og egn med tilbehør», var ferdig trykket i Danmark og ville bli ferdig henting fra april.

Den 7. august målte gradestokken 25 varmegrader i skyggen. Det var den gangen en registrert rekord gjort av Jacob Wilse.

1782
1. januar viste gradestokken 26, 5 minusgrader på denne spesielt kalde vinteren. Det var helt nede i 30 minusgrader på enkelte av dagene i januar.

1789
Det var storflom i Glomma.

1792
Ole Olsen Nestingen kom i konflikt med Thorer Enesen. Thorer bygde et nytt kvernhus og dam lenger høyere opp i elva enn Nestingen. Thorer hadde gjort dette uten å hente inn tillatelse. Smalelva er en liten elv og mange benyttet seg av vannføringen. Fordi den er så liten gikk det utover alle nedover elva når noen gjorde forandringer. Etter ombyggingen tok vannet en ny retning og rant inn over Oles eiendom isteden for den naturlige veien nedover elva. Dermed stoppet vannføringen opp til mølla på Nestingen og den kunne ikke brukes. I 1792 får Ole medhold i saken, men må samtidig gjøre endringer på eget kvernbruk. Dette skulle bli starten på mange konflikter videre nedover elva og andre brukere ettersom dette var såpass høyt oppe i Smalelva.

Anmeldelser og saker
Rettsystemet var litt annerledes i de eldre dager. Saker ble samlet opp og avgjort på “ting”. Tingene var satt opp ved faste møter i de forskjellige bygdene. Enkelte innbyggere var lagrettsmenn som lyttet til sakene som kom inn. Ofte var lensmann og prest blant de som skulle avgjøre saker. Mer som en jury i dag. Dermed var det også flere “rettsaker” enn hva det det normalt er i dag. Man kunne ta opp hva som helt på disse tingene.

Å komme til et forlik
Som du leser har mange saker endt opp i et forlik. Det betyr rett og slett at man blir enige i skyld eller sak. Og gjerne enige om å være uenige. Men at saken ender der og da.