Hotellet på Skjønhaug

Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien.

Jernbanen kom til Spydeberg allerede i 1881. Og om vi ser bort i fra Myhren, så var Spydeberg stasjon, som også gikk under navnet “Skulbergstasjonen”, og vognstallen de første bygningene i Stasjonsgata. Stasjonsgata som var en del av en sliten kjerrevei fra Skiptvet og deromkring. Den fulgte på en måte Hyllibekken og forsvant opp mellom Skulberggårdene. Derfra gikk den videre innom flere gårder opp til Lyseren. I alle fall den strekken vi i dag kaller for Stasjonsgata.

En ung herremann som var oppvokst på Melkeberg i Heli var i tidlig alder blitt en travel forretningsmann. Han bidro med gårdsarbeid og landhandel på Melkeberg, før han flyttet til Langli i Skiptvet. Der drev han egen landhandel og hesteavl, samt drev med hesteveddeløp. Mannen var godt engasjert i lokalsamfunnet og spesielt skyting. Navnet hans var Martin Christensen, som senere kun tok i bruk M. C. Langeli. Det kan være mange grunner til at Martin bestemte seg for å flytte til Spydeberg. Kanskje på grunn av jernbanen, kanskje fordi det var kortere vei til hovedstaden, og kanskje rett og slett fordi mannen hadde forretningsteft. Det var planlagt at jernbanen skulle gå fra hovedstaden til svenskegrensa. Men i hvilken retning var ikke avklart sånn med en gang. Skulle den stoppe i Askim, Eidsberg, eller gå gjennom Ørje? Kanskje skulle den gå gjennom Skiptvet til Moss? Vel, løsningen ble til slutt Askim, Rakkestad, Halden og ut av landet via Spydeberg. Den fikk navnet østre linje. Spydeberg generelt har alltid vært et knutepunkt for hele Indre Østfold ut i fra hvor man ønsker å reise. Og selv om jernbanen kom til Spydeberg, tok det ennå noen måneder før den gikk videre til Askim grunnet brobygging over Glomma.

Dette bidro til at reisende måtte gjøre en stopp i Spydeberg. Enten de kom med toget, eller skulle med toget. Og selv om jernbanen åpnet for videre ferdsel på tampen av 1881 ville Spydeberg fortsatt være et knutepunkt. For selv med en jernbane, gikk det ikke så ofte tog de første årene. Noe herr Langeli ganske trolig var klar over.M. C. Langeli oppsøkte bonden på Grini nordre, som var eier av nesten hele området hvor Stasjonsgata ligger i dag og fikk kjøpt en stor tomt i 1883. På denne tomta bygde Langeli en landhandel, et verksted, boliger og et hotell. Han døpte eiendommen til navnet Skjønhaug.

Hotellet var derfor blant de aller første bygningene i Stasjonsgata, og sto ferdig oppført i 1884. Bygningen så flott ut, men det var nok ikke store rommene eller spesielt med luksus. Og det var nok mer en skysstasjon med overnattingsmuligheter, enn et hotell. Det var allikevel en god mulighet for reisende med toget. Enten de skulle inn til hovedstaden eller kom derfra. Det gikk sjeldent tog i begynnelsen og de gikk ikke på natten. På folkemunne sa man gjerne «hotellet». M. C. Langeli beskrev selv deler av bygningen slik: «Lokalet er en stue i 2. Etages søndre ende, 12 alen 18 tommer lang, 7 alen bred, høiden under Loftet 4 alen 18 tommer, samt har 6 vinduer, Gangstuen 9 alen lang 6 alen 12 tommer bred, samt en Stue til forskjelligt bruk».Skjønhaug og hotellet ble et viktig treffpunkt for innbyggerne i Spydeberg.

Det var vanlig på den tiden at forsikringsagenter, leger og tannleger var omreisende. De ble gjerne på hvert sted i en liten periode og da bodde de på pensjonat og hotell. Slik var det også på Skjønhaug. Vi vet at flere instanser bodde slik på Hotellet, for det ser vi av annonser i avisene på denne tiden. Og med jernbanen kom de nok oftere. I tillegg ble hotellet brukt til sammenkomster, herreds-dyrskuer, fester og foredrag.

På utsiden var det faste auksjoner. Det var praktisk, for alkohol kunne kjøpes på stedet. Det var kun menn som dro på auksjon. Kvinnene måtte bli hjemme. Dessuten var det en landhandel der hvor det bugnet over med det aller meste. Skjønhaug ble også det offentlige “thingstedet” i Spydeberg. Da var det gjerne dødsbo og konkursbo som gikk under hammeren. Selv store gårdsauksjoner ble holdt ved hotellet. Også dette kan vi lese av gamle annonser i lokalavisene.I 1891 holdt stortingsmann Ullmann foredrag på Skjønnhaug hos landhandler M. C. Langeli. «Søndag den 7de Juni førstk. Kl 2 1/2 Eftermiddag» kunne man lese i Øvre Smaalenene. Siden hotellet var såpass sentralt i bygda ble det også tatt i bruk av herredsstyret (kommunen) da de måtte flytte fra Spydeberg skole. Det samme med den nyopprettede Spydeberg sparebank. Det første herredsstyremøtet på Skjønhaug ble avholdt 16. januar 1890. Like etter, i 1890/91 flyttet banken inn i de samme lokalene på Skjønhaug. De kunne fint dele rom ettersom det var forskjellige “åpningstider”.I 1920 kan vi lese i Aftenposten: “Det er Hotel og kafé i “montered stand” som skal selges.
Bygningen har da 9 værelser og 1 kjøkken. Det er innlagt vann og vask i begge etasjene. På utsiden er det fjøs og en hønsegård. Eiendommen har innlagt strøm. Hotellet som da er det eneste i bygda, har et godt rykte, er i god stand og svært godt besøkt står det i annonsen. I tillegg følger det med 10 mål dyrkbar jord, hvor en stor del er gress”. I 1940 ble hotellet brukt til hovedkvarter for en liten periode av norske offiserer. De forsvant raskt da tyske soldater invaderte. Det sies at i noen dager svaiet et flagg med hakekors fra toppen av bygningen. Dette er ikke bekreftet.Hotellet ble drevet av familien Langeli frem til 1918. Av husbond, døtrene og svigersønner.

De neste eierne

Familien Peter Holmsen Mørk, på Kausebøl
Ut i fra Spydeberg bygdebok kan det se ut til at hotellet gikk på auksjon desember 1918. Vinner av auksjonen var Peter Mørk på Kausebøl med 13 000 kroner. Om han drev hotellet videre selv er noe usikkert, for han døde samme året. Enken Julie ga skjøtet videre til barna Alfhild, Edle og Synnøve i mars 1919 for 20 000 kroner. Allerede i 1918 ser vi i avisannonser at Alfhild Mørk er ny eier, og hun ønsker gjester velkommen til hotellet. Trolig driver familien hotellet sammen. Det var mange arbeidsoppgaver.

Aslaug Fjell
Den neste eieren var Aslaug Fjell fra Røyken. Om hun ble eier eller leier er noe usikkert siden hotellet snart er tilbake i familien Mørks eie. Aslaug overtar driften fra januar 1922, og i følge Spydeberg bygdebok skjøtes eiendommen fra søstrene Mørk til Aslaug Fjell. I Aftenposten er det oppgitt at selger er A. Holm. Hotellet ble også kalt “Spydeberg hotell” fra ca. 1920. Bennetts bilruter gjorde en stopp ved hotellet hverdag klokken 10.00 og 16.00 på returen til hovedstaden. Aslaug er oppført som eier av hotellet og driften frem til 1927.

Andreas Richardsen Holm
Den neste eieren er mannen til Alfhild Mørk, Andreas Holm. Han overtar hotellet via et auksjonskjøte i følge Spydeberg bygdebok. Det kan være at Aslaug Fjell gikk konkurs. Andreas Richardsen Holm ble gift med Alvhilde Mørk i 1920. Dermed er eiendommen igjen i familien. Andreas er oppført som eier fra 1927 frem til 1937. Det er også det siste året bygningen er brukt som hotell. I Aftenposten 12. august 1937 kan vi lese at hotellet ønskes solgt snarest grunnet sykdom. Telefonnummer 11 i Spydeberg eller 80803 i Oslo. Andreas Holm fungerte også som skysskarl til og fra hotellet. Ved siden av hotelldriften arbeidet Holm med trelasthandel.

Haakon Huseby
I 1937 skjøtes bygningen til gartner Haakon Huseby for 25 850 kroner. Huseby anla et gartneri på eiendommen. Spydeberg Bærpresseri var i garasjen på Skjønhaug i en kort periode mellom 1948 – 1949. Danske Einar Rasmussen leide så gartneriet fra 1958 og hadde et blomsterutsalg på Bygholm. Huseby satt som eier frem til 1964. Brødrene Helle A/S
Haakon Huseby solgte hotellet med tilhørende eiendom til Brødrene Helle A/S den 1. oktober 1964. Helle renoverte bygningen og gjorde den om til et kontorbygg. I 1984 måtte bygningen rives da Brødrene Helle skulle utvide sin forretning. Bygningen hadde rukket å bli 100 år da den ble jevnet med jorden.

Hele det gamle området med navn Skjønhaug ble fra 1918 delt opp og solgt med nye bruksnummer. Alle eiendommene og bygninger skiftet stadig eiere og frem til i dag har det vært flere titalls eiere. Området består i dag av boligblokker, et lite handelssenter og en stor asfaltert parkeringsplass. Ingenting minner om hotelldrift og en gammel storhetstid med et livlig bygdetorv.

Kilder
Ivar Halstvedts samlinger
Spydeberg bygdebøker
Spydeberg minner
Aftenposten
Øvre Smaalenene
Indre Smaalenene
Handelsregistre for kongeriket Norge