Hjørnestad – Bygdas første kjøpesenter

Forfattet av Jostein Rygge med god hjelp av notatene til Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien

Begynnelsen

Rundt forrige århundreskifte var det ingen mangel på nye ideer i Spydeberg. Det var gått mange år siden oppstarten av landhandel, bakeri og kafé på Myhren, og de første forretningsaktivitetene på Skjønhaug midt i Stasjonsgata. Utviklingen skjøt virkelig fart: Stasjonsgata vokste både med nye bygninger og et stadig rikere forretningsliv. Med jernbanen på plass og flere store anleggsarbeider langs Glomma, steg folketallet i bygda. Det skapte grobunn for satsing – og både industri, handel og eiendomssalg fikk en blomstringsperiode.

I 1911 kjøpte Thorvald Hoff en større eiendom av Gunhild Skulberg. Tomta strakte seg fra jernbanen og helt opp til apoteket – dagens Fredriks Pizza. Hoff delte eiendommen inn i flere parseller. På én av dem oppførte han huset Kvil i 1911, mens en annen parsell ble grunnlaget for bygget Hjørnestad, reist i 1914.
Til Hjørnestad-prosjektet gikk Hoff inn i samarbeid med sønnen Johan T. Hoff og svigersønnen Thorvald Moen. Byggmester for oppføringen var Bjerketvedt.

Bygget fikk en grunnflate på hele 376 kvadratmeter og reiste seg i tre etasjer, oppført i treverk. Størrelsen gjorde det nødvendig med hele fem murpiper, som fordelte røyken fra de rundt 30 vedovnene som sørget for oppvarming.

• Thorvald Larsen Hoff Ramstad (1851 – 1939) var gift med Julie Garder Nummestad (1851 – 1916).
• Johan Thorvald Hoff Ramstad (1878 – 1960) giftet seg i 1911 med Marie Antonette Jonassen (1877 – 1966), datter av skipsreder J. M. Jonassen.
• Thorvald August Moen (1876 – 1937), gift i 1905 med Sofie Thorvaldsen Hoff (1883 – 1970).

Folketellinga i 1920

Antall tilstedeværende personer: 30
Antall hjemmehørende personer: 31

Leilighet 1

• Betzy Sofie Heyerdahl — Driver kafévirksomhet.
• Mina Olava Dingstad — Driver kafévirksomhet.
• Johanne Sofie Dingstad — Driver kafévirksomhet.

Leilighet 2

• Sven Hauer — Landhandler.
• Lina Hauer — Husmor.

Leilighet 3

• Hans Jakob Svinningen — Driver slagterforretning.
• Agna Lagerta Svinningen — Husmor.
• Magnhild Augusta Svinningen — husarbeide hjemme.
• Arnold Eugen Svinningen — pf.
• Reidar Kristoffer Svinningen — pf.
• Kari Sofie Svinningen — pf.
• Hansine Kristine Hansen — Innepike.
• Anette Thveten — Husmor.

Leilighet 4

• Lilli Thveten — Driver manufakturforretning.
• Therese Thveten — Driver manufakturforretning.
• Anna Tveter — Syerske.
• Hulda Berntsen — Husarbeide hos sin mor.

Leilighet 5

• Gustav Nilsen — Bestyrer av Møbelfabrik.
• Hilda Nilsen — Husmor.
• Martha Pauline Nilsen — kioskexpedetrice. (red. anm.: Mer kjent som Martha Svarstad)
• Johannes Nordby — Droschecauffør, for egen regning.

Leilighet 6

• Karl Arnesen — Kontorist i Hovedstyret for Norges Statsbaner.
• Borghild Arnesen — Husmor.
• Bergliot Arnesen — pf.
• Arne Arnesen — pf.

Leilighet 7

• Georg Magnus Olsen — Driver elektrisk reparationssverksted.
• Petra Helene Olsen — Husmor.

Leilighet 8

• Jonette Emilie Eriksen — Pensionist. Enke efter Stationsmester ved Norges Statsbaner.
• Ranghild Eriksen — Postaapner.
• Kitty Erika Eriksen — assistent hos postaapner.
• Kirsten Eriksen — Pf.

p.f. = privat forsørget

Aktivitet i bygningen

Poståpneriet

I 1919 ble poståpneriet flytta over i Hjørnestadbygningen fra jernbanestasjonen, hvor det holdt til fram til 1925. Da stod Spydeberg Sparebanks nybygg, Fjeldheim II, ferdig, og bygningen ble tatt i bruk som nytt poståpneri.

Ragnhild Eriksen var den første poståpneren på Hjørnestad. I 1925 ble hun imidlertid suspendert fra stillingen og siden dømt for underslag av et beløp på 8 000 og 9 000 kroner. Straffen var 15 måneder fengsel med tap av statsborgerlige rettigheter i 10 år.

På den tida ble stillingen som poståpner regna som et betrodd samfunnsverv. Posten var ikke bare brev og pakker, men også en viktig kanal for penger, verdipapirer og annen sensitiv informasjon. Et underslag av den størrelsen ble derfor sett på som et alvorlig tillitsbrudd, både overfor staten og lokalsamfunnet. Beløpet tilsvarte mange årslønner for vanlige arbeidere, og saken vakte stor oppsikt i bygda.

Vil du lese mer om postskyss og postkontor i Spydeberg, kan du klikke deg inn på denne artikkelen: Postskyss og postkontor

Tannleger

Harald Hansson

Tannlege Harald Hansson hadde praksis i Spydeberg i perioden 1917–1919. Han drev også praksis i Askim og Eidsberg, og var på den tiden én av bare to tannleger som betjente hele Indre Østfold som distrikt. Det sier mye om hvor begrenset tilbudet innen tannhelse var i distriktene på begynnelsen av 1900-tallet, og hvilken sentral rolle Hansson hadde for befolkningen i området.

Mellom 1922 og 1931 var Harald Hansson gift med Margit Lundh, datter av distriktslege Knut Lundh. Hansson var fra Melhus i Trøndelag. 

Hildur Emilie Eckersberg

Eckersberg (f. Gedde-Dahl) fungerte som vikar for Harald Hansson på Hjørnestad i perioden 8. juli – 19. august 1918. Hun fortsatte sin praksis videre i Oslo.

Petter og Sigrid Skjørten

Petter Skjørten, (1900-1979) kom fra gården Skjørten i Askim, åpnet sin tannlegepraksis i Spydeberg 16. oktober 1925.

I 1926 giftet han seg med sin studievenninne Sigrid Hannisdahl (1899-1983), som også var tannlege. De hadde møtt hverandre under utdanningen, og begge hadde fullført tannlegeeksamen i 1924 med karakteren Meget godt.

Etter giftermålet var det sannsynligvis Sigrid som drev praksisen i Spydeberg, mens Petter i større grad kunne konsentrere seg om virksomheten i Askim, der han også hadde en rekke kommunale verv. Sigrid fortsatte praksisen i Spydeberg fram til rundt 1930, da hun ble gravid. Samme år etablerte hun dessuten kontor i annen etasje på Myrvang.

Steffen Haugland

Steffen Haugland overtok praksisen etter Petter og Sigrid Skjørten i Hjørnestadgården. Allerede rundt 1930 ser det ut til at han fungerte som assistent eller vikar hos Skjørten, før han gradvis bygde opp sin egen virksomhet.

Han ble raskt kjent som en reisende tannlege, og pendlet mellom Spydeberg og Skiptvet. Fra 1933 la han også inn en ukentlig arbeidsdag i Tomter. I 1934 ble Haugland fast tannlege i Spydeberg, og samme år ble han utnevnt til bygdas første skoletannlege – en viktig nyvinning som ga barn tilgang til regelmessig tannhelsekontroll. Han ble fort barnas «store skrekk».

Haugland hadde praksisen sin i Hjørnestadbygningen frem 1935. I en periode hadde han også Ottar Bjercke fra Idd i Østfold som assistent. 

Kafeér

Krosby Kafé

K. E. Krosby drev trolig den første kaféen på Hjørnestad.

I 1915 søkte Krosby om skjenkebevilling for virksomheten – et tydelig tegn på at stedet hadde fått et visst omfang og popularitet. Selv om lite er kjent om hvor lenge kaféen holdt åpent, markerer Krosbys virksomhet starten på en ny tid i Spydeberg – da handel, servering og sosialt liv begynte å samles rundt sentrum på Hjørnestad.

Heyerdahl og Dingstad

Mina og Johanne Dingstad tok over K. E. Krosbys lokaler, og i 1919 søkte de om få selge øl i kaféen.
Driften fortsatte i flere år, men i 1929 døde Mina, og Johanne sto da alene igjen. Eller, rundt 2 år i forveien ser vi at Johanne Dingstad er medeier med Betzy Heyerdahl. De fikk innvilga bevilling for å drive kafé i 1927. Betzys svigersøster Marie Skårud ble også med på laget.
Før Betzy begynte med kafédrift var hun bestyrerinne på et hjem for arbeidsløse i Oslo, mens Johanne var kokke på samme sted.

De flyttet begge til Askim da kaféen ble lagt ned.

Krydsdal Kafé

I oktober 1929 fikk Julie Krydsdal tillatelse av herredsstyret til å drive kafé her. Kort tid etter ble søsteren Anna med i driften, og stedet ble kjent som Krydsdal Kafé.

Søstrene Krydsdal sto for en ryddig og ordentlig drift, og kaféen ble et samlingspunkt der folk kunne stikke innom for en kopp kaffe og en prat.

Kaféen var i virksomhet fram til 1935.

Forretninger

Landhandel

Ekteparet Lina og Svend Hauer flytta inn i Hjørnestad i 1915 og drev landhandel her fram til 1933. Butikken var et naturlig samlingspunkt for folk i området, der man kunne få tak i det meste som trengtes i hverdagen – fra mel og kaffe til parafin og sysaker.

Svend sto som den drivende kraften bak handelen, mens både han og Lina tok seg av kundene og det daglige stellet. Det sies at butikken alltid hadde en lun atmosfære, og mange kom ikke bare for å handle, men også for en prat og litt nytt fra bygda.

Driften tok slutt da Svend døde i 1933. Etter hans bortgang ble stillheten merkbar, og butikken som hadde vært et lite midtpunkt i lokalsamfunnet, mistet etter hvert sin rolle.

Borghild Lekanger & Co
Den 9. oktober 1933 åpnet Borghild Lekanger og Lorentz Noss butikk i de tidligere lokalene til Hauer. Dermed fikk Hjørnestad igjen et sted der folk kunne handle det de trengte til hverdags, og livet vendte tilbake til lokalene som en gang hadde vært et naturlig samlingspunkt.

Borghild drev en assortert kolonial- og landhandel med alt fra dagligvarer og husholdningsartikler til redskap som trengtes på gårdene. Butikken ble et kjent stoppested for folk i nabolaget – et sted man både kunne handle og slå av en prat.

Hun holdt driften gående fram til 1935, og selv om virksomheten varte bare et par år, videreførtes den tradisjonen som hadde vært knyttet til stedet i flere tiår: kombinasjonen av handel, møteplass og bygdeliv.

Spydeberg Manufaktur og syforretning.
Stiftet av Anna Skulberg (f. Eriksen Wattum) og Bertha Skulberg som drev forretningen i årene 1915 til 1919. Butikken tilbød broderi, tekstiler og moteklær – en kombinasjon som gjorde den til et populært sted for bygdas kvinner, enten de skulle ha stoff til søm eller noe nytt og pent til høytidene.

I 1919 overtok Therese Lunder (født Thveten) og Sigrid Thveten driften, og forretningen ble formelt stiftet 19. januar 1920. De holdt til i Hjørnerud fram til 1934, da butikken flytta noen meter bort i gata – inn i bygningen ‘Centrum’ (dagens begravelsesbyrå). Under navnet Spydeberg Manufaktur og Moteforretning fortsatte de å tilby et bredt utvalg av motestoffer, broderier og klær, og stedet ble kjent for sitt personlige preg og gode håndverk.

Pensjonat

Alette Hoff Pensjonat

Alette Hoff var datteren til Thorvald Hoff. Hun startet et pensjonat i annen etasje. Gjestene var i hovedsak handelsreisende. I 1915 søkte Alette om skjenkebevilgning sammen med Alfhild Mørk. Alette døde i 1922 av kreft, og da trolig pensjonatet med henne. Det ble gjort om til leiligheter.

Slaktere

H. Woldstad kjød og pølsemagerforretning

Slakter Haakon Woldstad kom hit i 1912, etter noen år som slakter på Skjønhaug. Her drev han virksomheten sin fram til 1919, før han flytta videre til Askim.
Woldstad var kjent for sitt brede vareutvalg – han solgte både hestekjøtt og hestekjøttdeig, men også fisk.

Hans Jakob Torvaldsen Svinningen

Svinningen drev det videre fra 1920. Men i august 1922 ble livet til slutt for tungt å bære og han døde for egen hånd, slik kirkeboka forteller.

Spydeberg slakteri og pølsemakeri

Svae tok over og drev her i perioden 1924 – 1927. I juli 1927 la Thorvald Hoff ut en annonse der han leier det ut med alt av innventar. Det ser ut som han fikk en leietaker som var der omtrent et år, for det er ledig igjen fra 1. oktober 1928. Det er nok ingen som slo til, for i april 1929 legger han ut en ny annonse der han tilbyr 3 måneders gratis leie.

J. Mjærum slakteri

Jens Mjærum starta trolig ikke opp før sent 1932 eller tidlig 1933. I 1933 oppsto det brann ved Mjærums slakteri. Det var nordveggen som tok fyr, men Mjærum fikk selv slukket brannen ved hjelp av flere bøtter vann. Skadene ble dermed begrensa, og driften kunne fortsette som før.

Jeg kan ikke se når han gir seg, men etter arkivene å dømme, var det trolig januar/februar 1934.

Granås kjøttforretning

John Granås åpnet kjøttforretning i Hjørnestad i mars 1934 og fikk drive den i knapt et år.

Frisør

Langnes frisør

Frøken Langnes la desverre igjen få spor å finne, men hun drev hvertfall ved brannen i 1935.

BRANN

Onsdag 10. april 1935. Den store brannen!

Rundt halv sju om morgenen oppdaget stasjonsbetjent Harald Martinsen flammer fra bygningen. Han løp straks til brannstasjonen, en liten garasje nær jernbaneovergangen, og satte i gang den store sirena på taket – en gammel sveivetyfon som kunne høres over hele bygda.

Omtrent 25 mennesker bråvåkna til alarmen og rakk å berge seg ut av Hjørnestadgården med det de hadde på seg. Hylet fra sirenen vekka enda flere, og snart strømma folk til fra alle kanter.

Brannen oppsto i en garasje- og lagerbygning som lå tett inntil forretningsgården. I garasjen sto tannlege Hauglands bil, og han klarte med nød og neppe å få den ut før flammene tok overhånd. I den samme bygningen hadde slakter Granås oppbevart flere nyslakta griser, som han i all hast fikk redda ut. Det var hektiske minutter, mens ilden raskt spredte seg videre mot hovedbygningen.

Man prøvde å redde så mye inventar og innbo som mulig, og ut av vinduene i andre etasje så man store lysekroner og annet løsøre ble kastet ut. Mye av det som var skjørt, ble naturlig nok knust da det traff bakken. Området rundt jernbanestasjonen ble et midlertidig utendørs lager.

Det var ikke noe organisert brannvesen i Spydeberg den gangen, men mellom 300 og 400 frivillige kastet seg inn i slukkingsarbeidet. De la ut slanger fra hydranten ved Fjellheim og forsøkte å få kontroll over flammene. Fra brannen ble oppdaget, gikk det imidlertid bare et øyeblikk før hele bygningen sto i full fyr. Varmen var uutholdelig, og ildskjæret kunne sees på lang avstand.

Ved 7- tiden på morgenen var lensmann Petersen svært bekymret for at brannen skulle spre seg til de omkringliggende bygningene i sentrum. Heldigvis kom Askim brannvesen til unnsetning med to sprøyter, noe som bidro til å hindre videre spredning. De fikk lagt en rundt 400 meter lang slange fra Hyllibekken. Dessverre holdt ikke slangen lenge. Deretter måtte vann fraktes fra bekken med hest og kjerre – i femliters melkespann – for å holde slukkingsarbeidet i gang.

Spydeberg stasjon var nær ved å bli antent flere ganger og vitner beskrev det som det rene under at ikke ilden spredte seg. Varmen var så intens at malingen på pakkhuset og flere andre hus i nærheten smeltet av veggene. Det var bekymringer på om flammene ville spre seg over til naboeiendommen Kvil og Skulbergbygningen samt butikken til Odd Svarstad over veien. For å beskytte bygningene ble det lagt presenninger over takene som deretter ble kontinuerlig spylt med vann. Varmen var allikevel så intens at vinduene knuste. På Kvil ble de mest verdifulle eiendelene båret ut i tilfelle brannen skulle nå frem. Nordveggen ble riktignok svidd, men heldigvis tok det aldri fyr. At det var helt vindstille denne morgenen, bidro trolig sterkt til at flammene steg rett til værs og ikke spredte seg videre.

Først ved halv ti-tida kunne man endelig si at den voldsomme kampen mot flammene over. Da hadde ilden gjort fullstendig ende på bygningen – alt som sto igjen var de høye skorsteinene, svarte av sot og varme. De ble stående som tause vitner en liten stund, før også de ga etter og raste sammen med et brak. Glør og aske føyk til værs, og det som en gang hadde vært Hjørnestadgården, lå tilbake som en rykende ruinhaug.

Nærmest Hjørnestadgården sto utedoen til jernbanestasjonen – nylig oppgradert til moderne vannklosett. Med bare 15 meter til flammehavet var det svært overraskende at bygningen kom fra det uten en skramme. Like overraskende var det at vedskjulet rett ved, fullt av tørr bjørkeved, heller ikke tok fyr.

På branntidspunktet holdt flere virksomheter til i Hjørnestadgården – blant annet et større landhandleri, kafé, kjøttforretning, frisør og tannlege Haugland. Ett av forretningslokalene sto tomt.

Det meste av inventar i første og annen etasje ble heldigvis reddet ut i tide, men i tredje etasje bodde snekker Bjerke og Erling Marthiniussen, som mistet alt de eide i flammene.

Avisene oppga ulike tall på hvor mange familier som ble husløse, men siden det ble nevnt at 25 personer rakk å komme seg ut, er det trolig det mest korrekte tallet.

Tannlege Haugland klarte å berge bilen sin, men mye av utstyret gikk tapt – særlig det som var fastmontert i behandlingsrommet.

Gården var assurert (forsikret) for 115 000 kroner i Norges Brandkasse, hvorav 10 000 gjaldt lagerbygningen. Bygningene ble totalskadd, og de samlede skadene ble anslått til minst 150 000 kroner – et betydelig beløp for tiden.

Flere omkringliggende bygninger fikk også skader. Malingen på husene i nærheten ble ødelagt av den intense varmen, og noe av kledningen på Kvil måtte skiftes ut. Også dette utgjorde merkbare verdier og viste hvor voldsom brannen faktisk var.

Etterforskning

Da asken hadde lagt seg og røyken drev bort, begynte arbeidet med å finne brannårsaken. I ettertid oppsto rykter om at brannen kunne være påsatt. Dersom det stemte, ville det vært en av de mest alvorlige forbrytelsene i landet på den tiden – for i bygningen befant det seg mange mennesker da flammene brøt løs.

Hadde brannen startet bare noen timer tidligere, midt på natten, kunne tragedien vært komplett. Heldigvis gikk det ikke menneskeliv tapt – alle kom seg ut i tide.

Lensmann Petersen ledet etterforskningen, men fant ingen konkrete bevis som tydet på at brannen var påsatt. Likevel ble én hendelse kvelden før tillagt spesiell oppmerksomhet.

Den 8. april hadde gårdbruker Lorentz Næss overrasket fire unge menn i ferd med å stjele vasketøy i området mellom gården og jernbanestasjonen, der lageret og garasjeanlegget var. To av mennene var fra Spydeberg og to fra Askim – alle kjent av politiet fra før. De tilsto tyveriet og ble løslatt kort tid etterpå.

Brannen brøt ut omtrent på samme sted som tyveriet hadde funnet sted. Under bygningen lå to store parafintønner, og dersom noen hadde tent på der, kunne det forklare hvorfor flammene spredte seg så raskt. Lensmann Petersen utelukket ikke tanken på at brannen kunne ha vært en hevnaksjon – kanskje fra de samme mennene, som ifølge rapportene skal ha vært beruset på boksesprit den kvelden.

Utover ettermiddagen ankom rettskjemiker Bruff fra Oslo, sammen med politimester Wigeland og politibetjent Unnemark fra Moss. Alle tre hadde erfaring med brannsaker og gikk grundig til verks på branntomta. Da mørket falt på, måtte de imidlertid avbryte arbeidet, og politibetjent Unnemark ble igjen for å fortsette undersøkelsene neste dag.

I mellomtiden ble de tidligere mistenkte avhørt på nytt, og alle kunne legge frem troverdige alibier. Etter nye undersøkelser konkluderte etterforskerne med at brannen mest sannsynlig skyldtes selvantennelse – en kombinasjon av olje, parafin og koks (industrielt fremstilt kull). Sporene tydet også på at brannen hadde startet i gulvet, noe som underbygget teorien om en teknisk, ikke kriminell, årsak.

Etter brannen kom det tydelige krav fra forsikringsselskapene: de nektet å tegne nye forsikringer i Spydeberg sentrum før et ordentlig brannvesen ble opprettet. De mente risikoen var altfor høy – en ny brann kunne i verste fall legge hele sentrum i aske.

På dette tidspunktet besto den lokale «brannstyrken» av en enkel Ford-bil utstyrt med noen sprøyter, og en håndfull frivillige som stilte opp når alarmen gikk. Vannforsyningen var også et problem – ledningen fra dammen i Griniskogen til Fjellheim hadde en diameter på bare fire tommer, langt fra nok til å levere vann i et større brannutbrudd.

Det skulle imidlertid ikke gå mange år før situasjonen ble forbedret. I 1937 la Spydeberg kommune en ny, åtte-tommers vannledning fra Lyseren til jernbanestasjonen – et viktig steg mot en tryggere og bedre brannsikra bygd.

Hva nå?

Etter brannen vurderte Thorvald Hoff & Co. å bygge opp igjen bygningen, ettersom tomta hadde en gunstig beliggenhet. Planene ble imidlertid lagt til side da herredsstyret allerede i juni 1935 besluttet å overta området for å anlegge park.

Arbeidet med å planere tomta startet i juli 1937, og i desember 1938 solgte Thorvald Hoff og Sofie Moen eiendommen «Hjørnestad» til Spydeberg kommune for 1 500 kroner. Samtidig solgte Hoff også eiendommen «Hjørnestad II» til kommunen for 500 kroner. Denne eiendommen ble senere solgt videre til NSB.

Hjørnestadparken/Stasjonsparken

Navnet Stasjonsparken ble brukt om hverandre med Hjørnestadparken av avisene allerede fra 1939, og selv om Hjørnestad så å si er borte fra dagligtalen i dag heter tomta fremdeles Hjørnestad.

Spydeberg fikk sitt minnesmerke over bygdas falne 1949.

En del ungdomsorganisasjoner i Spydeberg samarbeidet med reisningen av en minnestein over bygdas falne under krigen.

Minnesteinen ble først plassert langs Stasjonsgata i parken. Professor Olav Moen utarbeidet utkastet og den ble oppført i granitt fra Idd. Den er nesten 3 meter høy og et fast innslag hver 17. mai i bygda med taler og musikk.

Navnene på minnesteinen har følgende skjebner bak seg:

Dagny Synnøve Dingstad: Født 9. november 1917 i Spydeberg. Hun ble arrestert 3. oktober 1941 for spredning av illegale tidsskrifter, sendt på Grini og senere Jawor arbeidsleir i dagens Polen. Da kampene begynte å rase i nærheten av leieren, ble hun overflyttet til sykehus i Liegnitz og døde der 25. mars 1945.

Harald Arnold Igelstad: Født 22. april 1909 i Spydeberg. Han var bl.a. instruktør på Krigsskolen. Tjenstegjorde som Løytnant i jegerkorpset under kampene i 1940 og senere i Sverige til 1941. Reiste så til Skottland og døde der 14. november 1943. Gravlagt i på Hovin kirkegård.

Petter Olav Karlsen: Født i 5. juli 1911 i Eidsberg. Gift med Sigrid Halvorsen i 1936. Hadde ett barn.

Han var matros på KNM «Eidsvold» som ble senket i Ofotfjorden Narvik 9. april 1940.

Gunnar Knutsen: Født 4. januar 1913 i Oslo. Gift med Dagny Johansen i Askim 1936.

Maskinassistent på D/S Bjørnvik som ble bombet i Dartmouth, England 10. april 1941.

Henry Johansen: Født 7. juli 1905 i Frogn. Gift med Marie Alette Jahr i Spydeberg 1932. Hadde ett barn. Var med i kampene ved Fossum og senere internert i Sverige. Flyktet deretter nordover i Norge for å fortsette kampen, og var med der som sjåfør. Under en transport kjørte han utfor veien på ishålke i Namsskogan, og omkom 3. mai 1940. Gravlagt i Grong.

I 1955 foreslo Spydeberg Vel å flytte minnesteinen til Spydeberg kirke. Herredsstyret ønsket imidlertid at den skulle bli stående i sentrum, der det var folk og liv rundt den.

Gjennom mange år var minnesteinen et naturlig midtpunkt i Hjørnestadparken. Ved juletider ble det satt opp juletre her, med musikk, sang og besøk av julenissen som delte ut poser med noe godt til barna.

Da gangveien over plassen ble anlagt i 1979–1980, ble minnesteinen flyttet til sin nåværende plassering.

Kilder:
Dagbladet
Smaalenenes Social-Demokrat
Sarpsborg Arbeiderblad
Moss dagblad
Aftenposten
Akershusposten
Bygdebøker for Spydeberg
Tannleger i Østfold : 1770-1940
Norges handelskalender
Våre falne