Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien.

𝕂𝕣𝕠𝕤𝕓𝕪
Krosby var et lite bruk med en hovedgård og flere sidehus. Gården ble oppført av Syver Borger i 1923. Eiendommen lå på hjørnet av jernbaneovergangen og Lyserenveien. Hovedbygningen var en stor trebygning på nesten 3 etasjer med en stor kjeller.
Navnet Krosby, kommer antagelig av et kryss hvor by betyr gård/dyrket mark.
Syver Borger kom opprinnelig fra Skiptvet, men flyttet til Spydeberg i ung alder. Noen år arbeidet han i Oslo, og i mange år ved Askim Gummivarefabrikk. Han giftet seg med Thora Lovise på Huseby. De fikk 2 barn. Syver var kjent som en svært hyggelig mann med stor vennekrets. Han var aktiv i bygda med menighetsarbeid og var en av skytterne på Spydeberg skytterlag.
Familien kjøpte gårdene Aaser og Aaser søndre av Spydeberg kommune for 400 kroner i 1938. Borger solgte senere eiendommen Krosby til Albert Heiaas i 1948.

ᴀʟʙᴇʀᴛ ᴍᴀʀɪᴜs ʜᴇɪᴀᴀs
Albert var utdannet agronom på Kalnes, og senere bestyrer på Tveten gamlehjem i Trøgstad. Han giftet seg med Lilly Prestby i 1927, og var senere ansatt som bestyrer på Mørk kommunegård i mange år. Ekteparet kjøpte gården Aas i Heli i 1927 og flyttet dit. De satt med Aas til de kjøpte hele eiendommen Krosby i 1948 av Syver Borger, i følge Spydeberg bygdebok. Det kan allikevel se ut til at svigermor Elise Prestby var eier i en periode før dette, for eiendommen blir skjøtet fra Prestby til Albert Heiaas for 25 000 kroner i mars 1948.
Heiaas solgte han eiendommen Krosby til Harald Aronsen i 1967, og i 1970 solgte Harald Aronsen videre til Harald Ullang som satt med eiendommen frem 1977. Siste og dagens eier Felleskjøpet overtok eiendommen og slo den sammen sin egen eiendom som lå vegg i vegg på nabotomta.
Albert Heiaas satt i en rekke verv i kommustyret og andre foreninger. Skolestyret, bondelaget, husbanknemda, overlikningsnemda, pensjonistfondets styre, kontrollkomiteen i banken, formann i Spydeberg vaskeri og fryseri, var domsmann og mye annet. Heiaas var også formann i Spydeberg Egglag. Egglaget hadde et lager i kjelleren på Krosby, og eggene ble sendt med bussen til Alf Hvidsten fra Godheim. Han kjørte ut egg til flere forretninger i Oslo.
Andre som har vært i Krosby:
Spydeberggårdsregnskapslag hadde kontorer i Krosby da Heiaas var eier.
Jenny Sannås (Johansen) drev systue i 3. etasje på Krosby. Hun bodde i samme etasje i flere år. Usikkert hvor lenge hun var aktiv.
Reinhard Prestby Prestby drev drosjevirksomhet fra Krosby.
Hovedbygningen ble revet i 1991.
Annen aktivitet på Krosby

ᴇᴅᴠɪɴ ᴇᴍᴀɴᴜᴇʟ ʟɪʟᴊᴀ
Lilja var født og oppvokst i Sverige. Han kom til Norge i 1916 med skredderbakgrunn og bosatte seg i Moss. Tidligere hadde han allerede arbeidet flere steder i Europa. Han gikk så i lære hos den kjente skredder og hotelleier Louis Reinsch i Dronningens gate, Moss. Lilja fikk borgerskap og håndverksbrev som skeddermester 30. januar 1920. Videre arbeidet han som skreddermester i den kjente forretningen til L. P. Sterud i Kongens gate, Moss. I 1922 åpnet han egen forretning i Moss.
Det var altså ikke noen hvem som helst som tok sjansen på å drive skredderviksomhet på Krosby fra 1929. Det var et skredderverksted for dame- og herreklær. (Det er mulig han holdt til i en periode på Bygholm i.f. Spydeberg bygdebok). Etter noen år i Spydeberg flyttet han forretningen til Bergen i 1934 hvor han også stiftet familie og etablerte seg som en godt kjent skreddermester. Et yrke han beholdt resten av livet.

Knut Glesne overtok etter E. Rolfsen på Krosby. Glesne drev kolonial og fetevarer på Krosby fra 1924 til rundt 1926. Han flyttet ut av bygda og drev forretninger forskjellige steder rundt omkring i landet etter Spydeberg.
Det er den gamle brannstasjon vi ser i bilde nederst til høyre på bildet over. Foran den igjen kjøttforretningen til Thora Davidsen «Grindaheim». Bak der igjen ser vi grisehus og uthus. Slakteriet lå også bak der igjen.Vi ser også at det er to jernbanespor, hvor et gikk til Askim og det andre var såkalt «møkkasporet» der kom det jernbanevogner med folkemøkk fra Oslo. Møkka kom bøndene og hentet i sine møkka kjærrer, all lossing foregikk for hånd med greip. Så ble møkka brukt som gjødsel på jordene til bonden.Og vi fikk poteter og grønnsaker i bytte.Reinhardt Pestby «drosjesjåfør» bodde i andre etasje. Samme gjorde Elise «Lisa» Prestby, hun hadde jobben med å tenne gatelyset opp til Skulberg. Bryteren står på stolpen til venstre. Hans og John Martinsen hadde hybel i 3. etasje.I mine guttedager var det kjøpmann Skårnes som hadde butikk i lokalene ved trappen. Der fikk vi kjøpt bruspulver og Sunda.
Innspill fra Egil Martinsen

SKÅRNES KOLONIAL
Olav Olsen Skårnes overtok trolig kolonialen etter Knut Glesne. Skårnes åpnet i alle fall forretningen i 1929. Ved siden av kolonialvarene solgte Skårnes glass, leker og annet kramgods. Selv bodde han på Krosby. Det kan være at han gikk konkurs, for den 28. april 1943 registrerte han forretningen «O. Skårnes». Hele eiendommen ble solgt til Albert Heiaas i 1948, så det er trolig at Skårnes drev forretningen frem til dette, for Heiaas leiet ut videre til kaféviksomhet. Se Prestby Kafé.
Skårnes solgte pålegget «Sunda», barnas favoritt. Av andre nye smørepålegg var det prim og kaviar. Mange fikk nye opplevelser når det kom til disse ´moderne´ varene. På baksiden av butikken sto det store isbinger av planker. Ved behov ble isen dekket til med sagflis slik at den skulle vare lenger. Det var den gangens frysedisker/kjølerom.
De forskjellige kafévirksomheter på Krosby

Asta Halvorsen og Marit Haakonsen drev en form for bevertning på Krosby. Trolig en kafé i 1935. De søkte om alkoholsalg samme året med avslag, da herredsstyret mente at folk allikevel tok med medbragt dit til alle døgnet tider.
Fjeld bakeri (Spydeberg Hjemmebakeri?)
Agnes og Erland Fjeld drev et hjemmebakeri på Krosby i 1935. De holdt til i kjelleren på bygningen. Agnes var fra Såner og Erland fra Enebakk. Erland Fjeld var i en periode forpakter på den kommunale gården Grini, (fra 1949) frem til 1953. Senere jobber han ved Spydeberg Sag og Høvleri. Begge var aktive i bygdelaget og i menighetsarbeid.
Prestby Kafé/Krosby kafé
Martin og Nelly Prestby leide lokaler og drev kafé på Krosby av Albert Heiaas som hadde kjøpt hele eiendommen i 1948. Heiaas var inngiftet inn i familien med Lilly Prestby. De drev kafé i 1. etasjen der kolonialen tidligere hadde vært. Kaféen var i drift i perioden 1939 – 1947. Og da mannen Martin ble syk, søkte Nelly kommunen om å få fortsette driften av kaféen. Hun fikk enstemmig ja til kafébevilling.
Unnerud Kafé/Krosby Kafé – Telefon 176
Aslaug (f. Aaser) Holm Unnerud overtok kaféen på Krosby etter ekteparet Prestby, og drev kafé i perioden 1948 – 1960. Kaféen hadde mange faste middagsgjester. I følge Adresseboken for Østfold 1948 fortsatte hun å bruke navnet «Krosby Kafé». Aslaug var barnebarn av Hans Edvard Christiansen Holm. Mannen som har skrevet notatene i boken «En gammel Spydebergsmed forteller».
Kilder
Spydeberg Bygdebok
Spydeberg minner
Adresseboken for Østfold
Øvre Smaalenene og diverse aviser
Fra Norske Næringsveie i tekst og billeder 1923
Norsk kundgjørelsestiende
Bilder
Øvre Smaalenene
Private samlinger
Sakset fra Spydeberg Bygdebok
Norges Håndverkere 1938
Forskjellige aviser
Widerøe 1959
Lokalhistorisk avdeling Spydeberg
Legg igjen en kommentar