Heli tingstue hadde en spesiell sak i 1701.
Tjenestejenta Åsta Jensdatter og Torer Larsen hadde hatt en fysisk romanse gjennom sommeren i året 1700. Åsta bodde hos husmannsfolk på Storøya mens Torer bodde på Spellemannshytta langs Svenskeveien.
Sommeren gikk, romansen tok slutt og uheldigvis for Åsta hadde hun blitt gravid. Det å bli gravid den gangen uten barnefar var ikke spesielt verdsatt. Da ble man ansett som løs. Siden romansen var over turte ikke Åsta å fortelle dette til noen, og holdt graviditeten skjult. I april 1701 ble barnet født. Åsta fortalte senere at barnet var dødfødt. Hun fødte barnet i det skjulte også gjorde hun et forsøk på å gjemme liket av barnet i høylåven på Storøya. Hun skjønte raskt at det ikke var så lurt, og tok med babyen ut på Lyseren. Hugget hull i isen og slapp babyen ned i vannet.
Det skrives ikke noe om hvordan babyen ble oppdaget, men noen hadde nok både sett, hørt og fått med seg at hun hadde vært gravid. Hun ble kalt inn for loven og innrømmet straks at barnet hadde vært dødfødt. Det gjorde ikke problemet noen enklere for Åsta og saken endte hos tingmennene på Heli tingstue. Barnefaren ville ikke ha noe med dette å gjøre og noen prest å skrifte for hadde hun ikke penger til. Tingmennene så svært strengt på «babymordet» og ønsket å sette et eksempel. Dommen ble raskt satt og Åsta skulle bøte med livet ved halshugging. I tillegg skulle hodet hennes settes på en stokk til skrekk og advarsel. Den 14. oktober 1701 mistet Åsta hodet, for å ha satt et barn til verden.
Fritt etter en historie i Spydeberg Bygdebok «Nordbygda med Stegen og Vassbygda Bind 2/3.
Legg igjen en kommentar