Forfatter: Knut Andresen 2001.
«Knut ; Hva heter det refleksive pronomen?»
Lærer Nakkims myndige stemme brakte meg brått tilbake til virkeligheten!
Det refleksive pronomen ? Hvilke tanker som for igjennom hodet mitt der og da, erindrer jeg ikke. Min totale taushet og stillheten som nå fulgte. hadde avslørt min «faglige» uoppmerksomhet.
Virkeligheten som jeg på et øyeblikk ble kalt tilbake til, var en norsktime på Hov skole i fjerde eller femte klasse, 1947 eller 1948. På timeplanen sto norsk grammatikk. Temaet var ordklassen pronomener. Grammatikk var litt «tørt» og ikke det mest lystbetonte faget jeg kunne tenke meg. – og det tør vel tenkes at flere hadde det som jeg ! Dessuten, – grammatikk var en materie som slett ikke var så enkel å forstå. Det var nok først et godt stykke lenger framme i min skolegang at grammatikk ble noe mer meningsfylt enn det var der og da.
Men lærer Nakkim gjorde sitt beste for å holde på oppmersomheten vår. Tvillingbroren min Leif og jeg satt sammen på en dobbeltpult i første pultrekke. (I parentes bemerket, var pultlokket til a’ løftes opp og vippes framover slik at det hang ned som et frontstykke. Med et slikt enkelt grep var pulten omgjort til sløydbenk. Flere vil kanskje huske disse pult- og sløydbenkene i stor-skolestua på Hov skole).
På benken bak oss satt et par andre gutter, -jeg tror Jens Bøhler var en av dem. På en eller annen måte, – uten at jeg husker hvorfor, må en av dem ha «pirka» borti meg. Brått snur jeg meg for å «slå» tilbake. Det var da Nakkims myndige stemme «vekket» meg!
«Hva heter det refleksive pronomen?», gjentok han. Fortsatt ikke noe svar fra min side. «Knut, du kan gå utpå gangen». – Jeg nølte et langt øyeblikk i håp om at Nakkim kanskje ville ombestemme seg, men nei. «Gå ut i», gjentok han. Jeg følte sikkert alles øyne i nakken idet jeg skamfull og flau luska ut av klasserommet.
– Det ble lange minutter alene på gangen.
Jeg tror klassen vår var en «snill» klasse. Det hørte med til sjeldenhetene at Nakkim sendte elever på gangen eller «straffe » dem på annen måte. Jeg tror at vi alle som elever hadde et godt forhold til læreren vår. Derfor var det den gang faktisk ganske flaut å komme på gangen. Om jeg selv fortalte dette til mamma og pappa, eller om Leif fortalte det, husker jeg ikke.
I en sammenheng med 7 års skolegang. ble denne grammatikktimen bare en episode. Men jeg glemmer den ikke. Spør du meg idag om hva det refleksive pronomen heter, så skal jeg kunne svare deg fort og bestemt, takket være lærer Hans Nakkim på Hov skole!
Det heter s e g !
Spydeberg 2001 Knut Andresen
Skrevet av Knut Andresen 2001, og gjengitt med tillatelse i Spydeberghistorien.
Tidligere utgitt i Onsdagsklubbens, “Spydeberg minner”.
Legg igjen en kommentar