Derfor er det ofte lite smil å se på gamle bilder

Av Jostein Rygge for Spydeberghistorien

Ofte når vi legger ut gamle bilder av folk, lurer noen på hvorfor folk er så alvorlige, ser ut som de kjeder seg, eller regelrett ser sure/triste ut. Og det er forståelig. Det er sjelden vi ser tenner eller bare at smilet er der.

Selvfølgelig kan akkurat den umiddelbare tanken være riktig, men i de fleste tilfeller er det en årsak til «steinansiktene».

Om bildet ble tatt på 1800-tallet kan årsaken være så enkelt som at fotografi-teknikken ikke var så utviklet som i dag. De tidligste årene krevde kunsten en lang eksponeringstid/lukkertid. Derfor kan man ofte se uklarheter på enkelte elementer om de er i bevegelse. På den tiden måtte objektet forholde seg helt i ro en liten stund. For barn spesielt kunne denne tiden føles som en evighet.

Men lukkertiden ble fort kortere og fremdeles ser man jo at smilene uteblir. Så da dukker det opp flere spørsmål.

Det kan ha vært flere årsaker til at folk ikke smiler, som dårlig tannhelse i noen tilfeller. Man ønsket ikke å forevige de dårlige tennene. Men likevel er ikke dette det hele bildet.

Man vet at det i viktoriansk tid (1837 – 1901) i Storbritannia ikke var god etikette å virke glad. Så det kan også ha spilt sin rolle i Norge. Det skal sies at det er endel viktorianske bilder med smilende folk, men hovedregelen var å ikke vise livsgleden.

Folk ble også ofte oppfordret å ikke smile siden fotografen så det som lite hensiktsmessig. Man så ikke bildet umiddelbart som i dag, så istedenfor å bli misfornøyd med et mislykket smil var det ofte bedre å ikke smile.

Det kan med andre ord ha vært flere årsaker, men det mest graverende her i Norge var nok at det å gå til fotografen eller å bestille en hjem, var kostbart og en stor begivenhet man tok veldig seriøst.

Nå som man har kamera i lomma hele tiden, er det en helt annen foto-kultur. Vi kan ta så mange bilder man har plass til å lagre, kan slette de man ikke liker uten å tenke på kostnad, vi har til og med filtre for å se finere ut; ja, veldig annerledes enn for 150 år siden.