Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien.
Prestegården
I 1607 bestemte den danske kongen Christian IV at almuen (de vanlige borgerne) var forpliktet til å bygge og vedlikeholde en prestegård i sitt sogn. Gården skulle inneholde tre bygninger for den lokale presten. En borgerstue, et herrekamper og en stall.
I følge Wilse:
I Norge ser det vanligvis meget forvirrende ut med bygning og vedlikehold i prestegårdene, især våningshusene. Den norske loven har vel noen få ord om det, og dit har man vanligvis henvist, når det er gjort forespørsel om det til kanselliet. Imidlertid har nesten hvert prestegjeld sin spesielle skikk og vedtekt.
Således skal allmuen et sted holde den ene enden av bygningen vedlike og presten den andre. Et annet sted har allmuen underetasjen og presten den øvre å svare for. Et tredje sted har allmuen underetasjen og taket å svare for, men den øvre etasjen har verken presten eller allmuen ansvar for. Et sted forstås loven slik, at presten ikke skal ha mer enn to stuer, nemlig borgerstue og herregemakk. Andre steder forstås med to stuer to bygninger med innredning og alle behøvende værelser.
Borgerstuen er allmuens forsamlingsstue. Etter hustavlen bør presten være gjestfri. Da det er få gjestegårder på landet som kan beverte standspersoner, bør herrekammeret være til slikt.
Wilse skriver i sine fortellinger om hans forgjenger, sogneprest Magnor fikk i 1740 hjelp av borgerne i Spydeberg til å bygge en prestebolig. Gården ble oppført på den samme plassen hvor dagens prestegård er oppført. Før dette hadde en gammel prestegård trolig ligget på åsen ved Spydeberg kirke. I 1567, etter flere tilfeller med plyndring og brann ble hele prestegården flyttet vekk fra trafikkert vei, der Spydeberg skole er i dag, til plassen Vasstvedt. Plassen fungerer fortsatt som prestegård i dag.
Storgårdene i distriktet bidro med 4 riksdaler og 4 tømmerstokker hver. Magnor, som kom fra Danmark var mer opptatt av pent utseende enn den kalde vinteren i Norge. Noe han selv fikk erfare da kulda kom og varmen uteble i huset. I følge Wilse var dette en 2 etasjes bygning med en lenge på 30 alen og bredde på 11 1/2 alen. Bygningen rommet 8 rom.
Allerede i 1763 hadde Magnor fått nok av det norske været. Det samme hadde prestegården. Den måtte da vedlikeholdes og restaureres. Igjen måtte fullgårdene i Spydeberg bidra. Denne gangen med 3 mark fra hver gård.
Da Wilse overtok i 1768 flyttet han inn i et dårlig vedlikeholdt hus. Renoveringen i 1763 hadde vært mer lapping enn reprasjoner. Om det var det dårlig isolerte huset som var skyld, vites ikke, men flere av Wilses familie ble syke og døde like etter innflytting.
Da Wilse ønsket de samme kondisjoner som Magnor hadde fått, satte borgerne seg på bakbeina. De hadde tross alt nylig bidratt for andre gang. Først i 1776 ble det enighet og det ble samlet inn 116 riksdaler til reparasjoner. Igjen ble det trolig spart inn på materialene, for huset trakk like ille da de var ferdig.
Vi vet at Wilse var en praktisk mann, og han lot seg nok ikke pille på nesa. I 1777 utvidet han selv bygningen med to fulle etasjer. Og dette gjorde han helt enkelt for egen regning. Det er mulig å lese i detalj, det arbeidet han gjorde i boken til Wilse: «Beskrivelse av Spydeberg».
Som etterspill måtte den nye sognepresten Rosing, som overtok da Wilse flyttet til Eidsberg, pusse opp den delen Magnor hadde oppført. Og det endte med nok en utvidelse av bygningen. Når det gjelder uteområdet ble det flere ganger forandret. Under sogneprest Andreas Wulfsberg Dircks tid, 1846-1870, var de største forandringene. Hovedbygningen ble også grundig ombygd. Dermed fikk den utseendet vi kjenner i dag. De siste forandringene ble trolig gjort mellom 1869-1885. Av bygninger ellers på eiendommen har de blitt flyttet rundt, revet og nytt har blitt oppført. Stabburet på baksiden er fra 1851.
I 1814 hadde Christian Fredrik hovedkvarter der og den senere mossekonvensjonen ble avgjort ved Spydebergstatsrådet på Prestegården.
I dag er den store blomsterhagen til Wilse restaurert og vedlikeholdt. Huset er renovert og fredet. Og flere av de eldste bygningene som har stått på eiendommen har blitt oppført med kopier. Prestegården er i dag et kultursentrum og et museum.
Kilder www.spydebergprestegaard.no Jacob Nicolay Wilse - Beskrivelse av Spydeberg Innspill fra Per Henrik Oraug
Legg igjen en kommentar