Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien
Fredag den 23. september 1932 klokken 15.00
åpnet en stor bygdeutstilling på Fjeldheim i Spydeberg.
Den varte frem til og med mandag 26. september.
Utstillingen ble gjennomført uten offentlige bidrag
eller bevilgninger. Med dugnad av gode bygdekrefter.
Åpningssermonien Dyrlege Skjolden ønsket velkommen. Postmester Hultin sto for pianomusikk, og det ble sunget 1. og 4. vers av bondesangen «All kultur er dyrken først og fremst av jord». Ordfører Skulberg var den neste på talerstolen, og han leste opp en prolog om utstilling med en svært humoristisk tale forfattet av ordføreren selv. Formannen i Østfold landbruksselskap, gårdbruker Karl Johansen-Råe fikk æren av å åpne utstillingen.
Skjolden tok så til ordet og fortalte om arbeidet rundt utstillingen og hvorfor de ønsket å arrangere dette. Han fortalte om en husflidsutstilling på Giltvedt i 1881/82. (1877 i følge BB Sørbygda 3_1 side 287) Og bortsett fra en senere fruktutstilling i Spydeberg hadde det ikke vært noe slikt i bygda i nyere tid. Mange i bygda mente at kua melket og kålen vokste like bra uten slike utstillinger.
Dette med kyr og andre dyr på slike utstillinger var et sårt tema. For den enkelte bonde og oppdretter var det mye jobb i å frakte dyrene frem og tilbake, samt det forstyrret blant annet melkekuene i deres produksjon av melk. Derfor var det også liten deltagelse fra den siden. Skjolden mente at det burde være mulig å ha utstillingen med levende dyr, kun én dag. Og at man heller skulle hente inn flere dommere, om det ble et problem. Dyrlege Skjolden var selv en av fedommerne. Dessuten kjente jo dommerne de aller fleste dyrene i bygda fra tidligere, både i kataloger med ytelsestall og avstamninger. I tillegg ble avdretspremiene utregnet på kontoret. Så her kunne man løst dette bedre.
Landbrukslaget fremmet forslaget om en Landbruks- havbruks- og husflidsutstilling, og fikk gehør for dette. Utstillingen var opprinnelig planlagt til 1931, men da hadde det vært uår. Derfor satte de en ny dato med høsten 1932 som mål, om vekstforholdene tillot dette.
I tillegg hadde frøken Ingeborg Skulberg et ønske om å inkludere husflid i utstillingen. Skjolden la også vekt på at kortreist er viktig, spesielt ettersom få hadde mulighet til å reise rundt for å handle. Han mente også ved å holde det vakkert hjemme, også i blomstereng, hage og småbruk ville man være mer glad i å være hjemme.
Etter talen ble landbruksselkapets formann, hr. Johansen-Råe anmodet om å åpne utstillingen. Han kunne fortelle at førsteinntrykket var over all forventning. Han var også imponert over mangfoldet av produkter i husflid-avdelingen, overrasket over så meget i en så liten kommune. Og så duret han i vei med historikk rundt fremgang siste 30-40 årene om hagebrukets rolle og at det hadde vært store fremskritt. Og forsetta i den duren over en lang tale. Deretter ble det sunget igjen. «Jeg vil verge mitt land».
Da denne seansen var vel overstått var det middag for komiteen, damene og en representant fra pressen, redaktør Borgersen.
Utstillingskomiteen
Komiteen besto av formann Emil Skjolden, varaformann Frk. Funderud, sekretær Fru Helfrid Dillerud, fra Anna Skulberg, fru Lina Hauger, fru Sussi Heli, fru Margrete Sandvik, fru Ragna Dingstad, frøken Lyslo, frøken Ingeborg Skulberg, Chr. Heli, Arnt Sandem, Thv. Hovind, B. M. Tveter, E. Torhaug og gartner Huseby.
Selv om komiteen hadde gjort en fantastisk jobb med utstillingen og arrangementet, hadde de glemt en av de viktigste tingene? De hadde nemlig ikke reklamert noe spesielt for bygdeutstillingen.
Det hadde altså gått mest på bygderykter, og i tillegg hadde åpningen vart en time lenger enn fastsatt. Dette var også det eneste avisene hadde å påpeke rundt hele arrangementet. Ellers var det bare skryt å få. Og hele 1200 gjester hadde vært innom Fjeldheim denne helgen. Nå skal det legges til at komiteen hadde bestemt seg for å ikke tiltrekke for mye oppmerksomhet ettersom dette var bygdas første store utstilling.
En av husflidens apostler på den tiden var Spydebergingen frøken Ingeborg Skulberg. Hun var med i utstillingskomiteen og gikk kritisk igjennom alle produktene som skulle stilles ut. Særlig hadde hun vært streng på at alt skulle være av norsk produksjon. Ingeborg underviste ved flere skoler og var godt kjent for sin veveteknikk.
Utstillingslokalene Utstillingen omfattet landbruk, hagebruk og husflid. I alt hadde 250 utstillere meldt seg på. Spesielt dette året hadde det vært svært gunstige groforhold, i motsetning til året før.
Scenen var forvandlet til en vakker blomsterhage, med palmer. Her var det også en borddekorasjon utført av fru dr. Lundh. Et dessertbord med blomster, frukt, og hjemmelaget vin. Vignetten på flaskene var designet av hr. Lundh junior. Den samme som sto bak mange flotte skisser rundt i lokalene. Alle de forskjellige samlingene var vakkert dekorert med avskårne blomster. I festlokalet var det frukt grønnsaker, landbruksprodukter og mye annet.
I utstillingslokalet var det montert en radio, slik at de besøkende fikk musikkunderholdning utover ettermiddagen. Det kan godt være at utstillerne også synes det var greit med litt musikk.
Herredsstyresalen var på andre siden av gårdsplassen, i bankbygningen. Her vrimlet det av norske hjemmelagede varer fra gulv til tak. Spesielt imponerende var det meget av vevere saker fra duker og gardiner til filleryer. Det var lett å se at veven var populær i Spydeberg. Det var også mange flotte håndarbeider på utstillingen. Heklet, strikket, knyttet og broderier.
Utstillerne Husflidutstilingen holdt til herredsstyresalen, med hele 80-90 kvinnelige utstillere. I den mannlige husfliden var det 15-20 utstillere. de presenteretre mer av typen nyttige redskaper som sleiver, skafter, traug, grimle, halmmatter, kjøkkenbord, forklar, sengebånd, flaggstenger, sopelimer, løvsagarbeide og en del innbundne bøker. 8-årige Egil Olaf Dingstad hadde utstilt løvsagarbeide og en 12 årig Asbjørn Mørk med en skovl.
En egen avdeling (et siderom) for huslig økonomi. Den hadde produkter som flatbrød, såpe, potetmel, brent rug, skinke, brød og mye annet. Her var det god presentasjon på hva husmødrene kunne prestere i kjøkken og kjeller. Brød av forskjellige slag, lefse, makaroni, spekeskinke, skinke, brent rug, såpe og potetmel. I det samme rommet var det utstilt honning og voks. Kun 10-11 personer hadde utstilling med biavlsprodukter.
Tre hjemmeskolehaver var presentert ved utstillingen. Hov, ved lærer Nakkim. Vasbygda, ved lærer Vestby. Og Spydeberg ved lærer Torshaug.
Tidligere denne sommeren hadde det vært et dyrkningskurs hjemme hos herredsgartneren Olaf Sundby Huseby. Hos Huseby var det sådd mange pene produkter. det hadde som nevnt vært en god sommer for jordbruket.
I landbruksavdelingen bugnet det over med ekstra fine kornvarer som hvete, rug, bygg og havre. Det aller beste i denne avdelingen var frø og erter i følge dommerne.
Potetene var store og gilde. Spesielt en sort med lange smale blå poteter fikk ekstra oppmerksomhet. De var blå tvers igjennom og du ble blå på hendene om du tok på den.
Den største utstilleren med en prektig samling frukt, grønnsaker og blomster var Gudrun Hoff. Dyrlege Skjolden stilte også med en flott og vakker fruktsamling. Man mente at det rett og slett var et kunststykke å stille med så mange flotte og forskjellige sorter med epler da det meste av frukt var morkent. Det ble sagt blant de litt mer sakkyndige at det var sprøyting av trærne som hadde gjort dette. Skjolden var ikke redd for å ta i bruk moderne metoder.
Fylkesgartneren forteller
Fylkesgartner Olav Moen, som også var en av dommerene kunne fortelle om en «utmerket utstilling» i en telefonsamtale med Indre Smaalenene Avis. Det var utstilt mange pene ting og arrangementet var rosverdig mente han. Han fremhevet hvor rik den var på grønnsaker, konserver og fruktvin. Han kunne også fortelle at det var profesjonelle utstillere. Han var i liten tvil om at de hadde deltatt, sett og lært mye fra andre lignende utstillinger. Det var meget god orden i alle avdelinger.
I tillegg fortalte han om en svært fin avdeling for husflid. Og han ble ikke forundret om at de mange besøkende husmødre fikk et godt utbytte av besøket. Moen synes i midlertidig at den mannlige husfliden glimtet med fravær og at birøkterne kunne vært bedre representert selv om de hadde meget gode produkter med til utstillingen. Avsluttningsvis kunne Moen fortelle hele utstillingen er gjennomført vakker og kunne trygt anbefale et besøk.
Premieutdeling
Nytt av denne utstillingen som ikke hadde vært gjort tidligere i Østfold var konkurransedelen. Ca 20. utstillere deltok med produkter av ypperste kvalitet. Hoveddommere var fylkesagronom Frigstad og dosent Krosby.
Syv hovedpremier ble utdelt. De gikk til Kristian Heli, Ellef Mørk, T. Skjolden (Den største utstilleren), Fr. Funderud, Thorvald Moen Bøhler, Olaf Sundby og Lars hoff. I tillegg ble det delt ut tre 2. premier og fire 3. premier. Utstillerne hadde produkter som korn, frø, erter, poteter og rotvekster. De pent utstilte frøene og ertene fikk ekstra oppmerksomhet. Det var ikke så mye frukt, men den som var presentert var derimot utrolig flott. Det var litt spesielt ettersom det meste av frukt denne sesongen i hovedsak var skadet av rognebærmøll.
Eplemerkene Saftaholm og Aakerø var blant de vanligste sortene. Margrethe Sandvik fikk ekstra oppmerksomhet. Hennes epler var store som små turnipshoder. De kom fra et 10 år gammelt epletre. Sorten hun hadde med til utstillingen var av såpass ukjent sort at selv dommerne ikke greide å klassifisere den.
Det var en rettferdig konkurranse, og de aller fleste utstillere fikk en slags premie. Vi nevner her førsteplassene.
Kategori hagebruk
Olaf Dingstad – Samling med frukt og grønnsaker. Fru Gudrun Hoff – Samling med blomster og grønnsaker. Fru Lina Hauer – Med Stauder og to-årige blomsterplanter. Fru Ragnhild Fossum – Samling med blomster og grønnsaker. Herredsgartner O. Syndby – Samling med produkter fra dyrkningskurs.
Kategori mannlig husflid
B. M. Tveter – Fruktoppsats, koster, rive. Hans Vister – Kjøkkenbord. Thv. Kristiansen – Klemma,trearbeider
Kategori honning og voks
Hans Melkeberg – Honning som salgsvare. Laurits Bøhler – Honning som salgsvare. Jens Buer – Honning som salgsvare. Olaf Nicolaysen – Honning som salgsvare. H. Pettersen Myhrer – Honning som salgsvare. Chr. Heli – Honning til eget bruk. Olaf Nicolaysen – Voks.
Kategori kvinnelig husflid
Fru Margit Wergeland – Veving. Familien Oroug Nordby – Veving. Fru Agnes Hoff – Veving. Fru Gunhild Skulberg – Spinning. Frøken Karoline Skulberg – Plantefarging. Frøken Assora Hestengen – Håndarbeid. Fru Margit Haug – Håndarbeid.
Kategori konservér
Fru Thora Kvilesjø Fru Thora Funderud Frøken Magnhild Gundersen Fru Sofie Moen Fru Gudrun Funderud Fru Gunda Fladeby Fru Margrethe Sandvik Fru Anna Skulberg
Kategori hjemmelaget vin Fru Ragna Dingstad Fru Anna Skulberg Fru Susanne Heli Laurits Bøhler Fru Ingrid Lillejord Martin Heiestad
Og utenfor konkurranse deltok fru Helene Bøhler.
I tillegg ble frøken Ingeborg Skulberg tildelt Spydeberg-utstillingens ærespremie for fortjenestfullt arbeid for husflidens fremme i Spydeberg.
Litt forskjellig
Fru Gunhild Torp var eldste deltager med sine 92 år. Med på utstillingen hadde hun et stort heklet sengeteppe. Deretter 80 år gamle fru Lovise Hansen som stilte med hjemmelaget flatbrød, og 79 år gamle Johanne Muskaug med veving. Sistnevnte endte med en flott 2. plass i kategorien husflid økonomi.Over 1000 mennesker besøke utstillingen på søndagen, da utstillingen hadde fått litt publisitet i avisene. Mandagen, som var siste dagen hadde utstillingen besøk av bygdas skoleklasser med rundt 300 elever.
Den såkalte “Spydebergduken” ble presentert på denne utstillingen. Det sies at Alette og Lina Dæhli er designere av mønsteret som i dag finnes i en mønstermappe lagret i Østfold husflidslags arkiv. I nyere tid har det vært vevd linduker på Grinitun etter dette møsteret.
Kilder Indre Smaalenene Avis Glommen Moss Tilskuer Sarpsborg Arbeiderblad Spydeberg Bygdebok
Bilder Postkort Spydebergkalenderen Private samlinger Sverres verden Spydeberg bygdekvinnelag
Legg igjen en kommentar