Bygdetunet

Forfattet av Jostein Rygge for Spydeberghistorien.

Vi er så heldige å ha et bygdetun i bygda vår. Det gir oss godt innblikk av livet i gamle dager. Og selv om man kanskje kjører dit i en moderne bil og har en liten mobiltelefon i lomma, får man likevel en stund der flere sanser vekkes enn om man leser om denne tiden.

Det er åpne dager med salg av blant annet kaffe og vafler, og en “Anno 1850”-dag for 6. klassinger én gang hvert år. Der lærer de om gamle dagers gjøremål og tradisjoner. De får også leve en hel dag slik de gjorde i 1850.

Tomta Hovsvangen ble skilt ut i 1948 og du finner den ca. 3 km. nord for jernbanelinja langs Lyserenveien. På den andre siden av veien ligger den gamle Hovskolen.

https://kart.gulesider.no/?c=59.643754,11.089314&z=17&q=%22HOVSVANGEN%22;204819155;geo

Allerede i april 1929 ble det valgt en komité av folk fra Spydeberg Ungdomslag og herredsstyret. De skulle ordne et bygdetun i Spydeberg. Fra ungdomslaget var det Arne Dæhli, Fridtjof Funderud, Leif Moen, Ingrid Helseskaug, Gunvor Giltvedt og Inger Julie Moen. Fra herredsstyret var det Magnus Vestby, Arnt Sandem, A. O. Tomasgaard, Bolette Hoff, Tora Kvilesjø og Gudrun Hoff.

Folkene i komiteen samlet inn saker og ting rundt i bygda. De kikket også på mulige bygninger som eventuelt kunne bli flyttet til et fremtidig bygdetun. To tomter var aktuelle. Lars Hoff var villig til å gi tomta “Bankeberget” i gave, men det var omtrent bare fjell. Så tomta ved Hov skole var førstevalget.

I 1930 var interessen for et bygdetun så lav at komiteen bestemte de seg for å ta en pause i arbeidet. De innsamlede tingene ble deretter lagret på Spydeberg skole.

Årene gikk og i 1938 ble det på ny tatt opp i herredsstyret. En delvis ny komité ble utvalgt. I herredsstyret ble O. A. Tomasgaard og Tora Kvilesjø byttet ut med Olaf Sundby og Dorte Mørk. Spydeberg Ungdomslag valgte 6 nye representanter. Det ble Martha Glende, Martha Kjos, Ole Thv. Moen, Einar Kiserud, Anton Jahr og Kristian Haugland.

De var endelig igang, men da kom den uventede krigen.

Endelig kom 1945 og arbeidet kunne fortsette. Denne gangen hadde de hele tre tomter å velge mellom. I tillegg til de to på Hov, var det en på Galtebo. Den heter Solhaug og er der veien deler seg til øvre og nedre Galtebo. Arnt Sandem skrev derfor en redegjørelse om tomtene til riksantikvar Halvor Vriem. Han kom fram til at nåværende tomt egnet seg best, men mente at skogen langs veien måtte stå urørt.

Ingen var uenige i dette og tomten ble kjøpt for takst.  Prisen var kr. 9000,- som utgjør rundt 187 000,- i 2018.

I et stortingsnotat ser jeg at Spydeberg bygdetun ble grunnlagt i 1938. Men først 18 år senere, i 1947 begynte endelig arbeidet. Her kan vi trekke fram Arnt Sandem som en stor pådriver, og den nyinntrådte fylkeskonservatoren Lauritz Opstad.

Fra den første bygningen kom til tunet var tanken å vise et tun slik det kunne sett ut på 1800-tallet. Det kom to låver, fra Huseby og Kvardal. Men siden Huseby-låven hadde stall har forskjellig funksjon. Tanken rundt tunet har nok forandret seg noe med årene, så om det vil endre seg i fremtiden vil tiden vise. Mange bygdetun har stor tomt og derfor plass til flere bygninger av samme type.

Husene på tunet er alle donert og flyttet hit fra gårder, husmannsplasser og andre steder. I 1952 ble bygdetunet innviet, og i 1955 var det offisiell åpning med Astrid Aas.

I dag har Spydeberg historielag ansvaret for driften.

Husene på tunet anno 2018

Det første huset kom fra Mørk nordre i nåværende Heli og er en kjone fra slutten av 1700-tallet. Bygningen ble satt på tunet i 1947. Den ble donert av Dorte og Ellef Mørk. For de som ikke er kjent med navnet kjone, er det altså en korntørke.

Gamlestua står på midten av tunet og er det gamle hovedhuset fra Hov østre. Den er fra 1741 og ble flyttet til bygdetunet i 1952 da Lars Hoff ikke fikk byggetillatelse for et nytt bygg før da. Bygningen ble brukt som bryggerhus den siste tiden. Donert av Gudrun og Lars Hoff. Bygningen ble satt opp på bygdetunet av byggmester Jonas Fløter. Huset har svalgang og 2 etasjer. En høysetetavle fra Lund henger der og i andre etasje sies støvlene til bygdevokteren Johan Kongen å være. Du kan lese mer om denne karen og støvlene hans her: Bygdevekterene i Spydeberg.

Stabburet, bygd ca. 1824, er fra Løvestad og ble gitt av Inger Hilde Bryn (den gang Gran). Byggmester, var også her Jonas Fløter. 
Mange lurer kanskje på hvorfor det er et klokketårn på stabburet. Gårdsklokker har i århundrer vært i bruk i klokketårn på stabbur og driftsbygninger for å markere arbeidsdagens ulike faser. I tillegg har en stabbursklokke eller en matklokke pyntet opp gårdstunet.

«Husmannslåven» er fra slutten av 1700-tallet, og er flyttet fra den gamle husmannsplassen Kvardal under Bøhler vestre, tidligere kjent som «Speiderhytta». Den ble donert av Sofie Moen Bøhler i 1948 og ble flyttet til bygdetunet etter kjona. Kvardal var bebodd til 1971 og på 1990-tallet pusset Spydeberg speidergruppe den opp.


Stall-låven, bygd i 1821, er fra Huseby vestre.

Hjulmakerverkstedet kommer fra Linnehol i Myra. Det ble revet i 1979 for så og bli reist på bygdetunet i 1982-83. Sigvart Ihlen tok med seg denne bygningen fra plassen Åsen under Ilen nordre i Askim, til Linnehol. Hjulmakerverkstedet er sannsynligvis fra første halvdel av 1800-tallet.

Smia, bygd ca. 1900, er fra Bøhler østre og gitt av Hans Bøhler. Redskapet inni her er fra Hans Christian Holm (opprinnelsmannen til historiene i ‘En gammel Spydebergsmed forteller”).

Bak kjona går det en sti som fører til den gamle husmannsplassen Sørli under Ramstad. Sørlis siste “beboere” var Johannes Lund og Gerd Bjerke, som bodde der til bruket ble nedlagt i 1983 etter en stuebrann.

Mellom kjona og smia går stien gjennom høyt gress før man kommer til en kort og bratt bakke ned mot bekken. Bekken har en fin liten bru som er enkel å forsere. Så kommer en liten bakke opp til husmansplassen. Hele stien er vel rundt 70 meter.

Skolestua kommer fra Mellom-Grini. Men før dette sto den på nabogården Åsheim. Bygningen har vært brukt til bryggerhus og skysstasjon, eller rettere sagt ble bryggerhuset brukt til skysstajon. Et av rommene er innredet som skolestue og inneholder mange klenodier. Bl.a. “Ramstadpulten”. Bilder og skolesaker er for det meste donert av Ingrid Nesje. I det andre rommet er det både kjøkken og en bakerovn der lefser blir tilberedt.

Byggmester for de andre byggene (ikke kjona, gamlestua og stabburet) er Harald Hansen, og alt av peis og pipe er satt opp av murermester Kristian Enger fra Trøgstad. Trær på tomta er i sin helhet brukt til forsterkning og slikt av husene så dette var et selvhjulpent prosjekt. Til og med gjerdestaurene er kortreiste og kommer fra Mørk.

Ellers har bygdetunet flere kulturminner som er både yngre og eldre enn husene. Det er blant annet 3 gravhauger og ett annet kulturminne som muligens stammer fra jernalderen. To av gravrøysene er til høyre med en gang man kommer inn på tunet, mens den tredje er lav og rett bak stabburet.

Det er også mye av både innretninger, verktøy, kjøkkenutstyr, bilder og andre ting i de forskjellige bygningene. For interesserte ligger resultatene av de kvartærgeologiske undersøkelsene på Myrer der og en stor samling av lysskjold med navn. Lysskjold ble brukt i begravelser og ble deretter oppbevart i kirken av gammel overtro.

Det verserer flere rykter om antallet klenodier på tunet, alt fra 500 til 2-3000.  Men jeg kan nevne noen.

• en høysetetavle fra Skøyen gård
• to våpenkister fra generalmajor Koppelow
• Hans Magnus Vestbys værobservasjoner
• Thore Helene Hansdatters salmebok
• rosemalt skysslede fra Haugen
• “trestamme-uthuler”(for å lage vannrør av tre) gitt av brødrene Haugland
• del av et jernsverd
• et par-3 vevlodd av kleberstein
• to spinnehjul av kleber fra Heiestad
• et kar av kleberstein
• litt av en skafthulløks
• og rundt et dusin flintstykker.

I 1888 ble det i anledning Berte Johanne Mørks bortgang, kjøpt en likvogn. Den ble solgt litt hit og dit før den igjen ble gitt i gave til kommunen. Takkebrevet er datert 1894. Vogna ble donert til bygdetunet og har blitt lagret i låven fra Kvardal. Men med plassmangel er den lånt ut til Folkenborg Museum og kan sees der.

En litt morsom historie rundt likvogna er at når den skulle flyttes ut, viste den seg å være for stor for døra den kom inn gjennom. Men etter litt hodebry kom den ut.

Vi får håpe det ikke er lenge til den snart kommer tilbake til Spydeberg.
På Ned-Skulberg, der kårboligen nå står, sto et bryggerhus. Den ble skjenket historielaget og lagret på bygdetunet i mange år. Og, ettersom tiden gikk ble den i så dårlig stand at det ikke sto til å redde. Man vet ikke hvor gammel den var, men om man vil kan man se et likt hus på Folkenborg i Mysen, som kom fra Lekum gård.

Og neste gang du parkerer bilen ved parkeringen over veien kan du tenke på at dette er den gamle lekeplassen til Hov skole.

Til slutt vil jeg gjerne få si noen av Arnt Sandems ord:

“ Men ikke gå dit bare til fest. Gå dit også “i ensomme stunder” – for det er nettopp da det har aller mest å gi deg. Sett deg der, og tenk over hva alle de som bodde der hadde å stri med, så vil som oftest dine sorger bli små.”

Arnt Sandem

Kilder:
Bygdebøkene
Østfoldmuseene
Stortingsforhandlinger. 1971/72 Vol. 116 nr. 3e
Muséene i Østfold
Halden Arbeiderblad
Kjære min bygd
Bygdene rundt på ti tusen år: lokalhistorisk veiviser for Indre Østfold