Her følger en artikkel, skrevet av Sigurd Marius Syversen.
Avskrift av barnebarnet Vegard Eng, og gjengitt med tillatelse fra familien.
Artikkelen er den originale beskrivelsen fra Sigurd Syversen.

Stasjonsgata i Spydeberg, 1931

Det er i år 50 år siden(red. anm.: skrevet i 1981) Stasjonsgata ble stenbrolagt, undertegnede deltok i dette arbeid og tenkte derfor at det kunne være av interesse for kommunen og andre å bli kjent med bl. annet årsaken til dette arbeidet. Denne strekningen av Fv.12 (Nåværende Rv. 122) mellom Myrakrysset og jernbaneovergangen ved Spydeberg stasjon var i svært dårlig forfatning. I 1930 ble derfor vegen forsterket med et kultlag mellom Myrakrysset og boligen/kontoret til lensmann Pettersen.

En av de første dagene i juni måned 1931 innfant vi oss i Spydeberg, 6 stenbroleggere for å utføre dette arbeidet. Det var bestemt at det skulle anlegges fortau i stedet for åpne veggrøfter, det måtte derfor legges drenering for rennestenssluk. Fortauene skulle bare ha grusdekke, om huseierne ønsket annet dekke langs sine eiendommer måtte de betale dette selv.

Av huseierne var det følgende som ønsket noe annet enn grus på fortauet langs sin eiendom: Kjøpmann Myhre som drev landhandleri der postkontoret (Skulberggården) holder til i dag, Spydeberg Sparebank, lensmann Petersen, Gundersen(Nabo til lensmann Petersen) og Aksel Hestengen som eide gården hvor Kåre Schie senere hadde sin herreekvipering. Disse grunneierne bekostet nedlagt betongheller på fortauet langs sine eiendommer.

Vi begynte med stenbroleggingen ved Myrakrysset og la opp til avkjørselen til lensmann Petersen, la deretter fra jernbaneovergangen og opp til samme avkjørsel. Denne oppdeling av arbeidet var for å kunne legge i motbakke og derved unngå glidning (forskyvning) av dekket under valsingen. Vi stensettere måtte planere ut settegrusen (underlag for stenbroleggingen) etter hvert som stensettingen gikk frem. Settegrusen ble transportert fra Brennemoen grustak med lastebiler. De som sto for transporten var Arthur Grinna, Jacob Jacobsen og Peder Buer. Michal Syverud kjørte også noe. Disse var alle private leievogneiere.

Før valsing av stenbroleggingen ble det ferdige dekket avsannet med fin muresand for å tette fugene. Denne sanden ble hentet fra Laugsleth sandtak i Trøgstad, noe kom også fra P. O. Svors grustak Østreng (I dette grustaket ble det senere etablert et asfaltverk av Sigurd Hesselberg A/S) på Monaryggen. Sanden kom med jernbanen til Spydeberg stasjon. Smågatestenen og kantstenen kom også med jernbanen og ble fra stasjonen transportert til Stasjonsgata av Birkelund på Fossum med hest og kjerre. Et eget lag sto for opprettingen av kjørebanen samt graving for nedsetting av kantsten.

Vi hadde akkord for stenbroleggingen, kr. 1,20 pr. m2 , for setting av kantsten hadde vi kr. 0,60 pr. løpmeter. Vi måtte selv holde oss med stenlempere (stenlemperne hadde som oppgave å holde stensetterne med sten). I vårt tilfelle hadde vi to unge gutter som var blitt konfirmert forrige høst (ca. 15 år gamle). Disse betalte vi kr. 0,75 pr. time, en betaling som guttene på den tid syntes var en god betaling. En vanlig vegarbeider uten akkord hadde på den tiden kr. 0,90 pr. time. Betalingen til ”lemperne” var derfor ikke dårlig når en tar i betraktning at vegarbeiderne på den tiden ofte arbeidet langt vekk fra hjemmet og hadde utgifter til bl. annet losji.

Stenbroleggerne som deltok i Stasjonsgata var; min svoger Hans Kristiansen som var bas og som senere ble vegoppsynsmann i Haldensområdet, hans bror Johan Kristiansen, Hilmer Nygren, Einar Stensgård samt undertegnede, alle fra Mysen. Vår læremester innen faget, Olaf Larsen fra Fredrikstad deltok også i arbeidet (dette var fagarbeide). Stenlemperne var Mysenguttene Frode Sten og Ivar Iversen (Jeg tror han senere ble oppsynsmannsassistent/oppsynsmann under Sigurd Høgås). Vi benyttet tog til og fra arbeid, for å arbeidstimene til å gå opp pr. uke avsluttet vi arbeidet vekselsvis kl. 1600 og kl. 1900 (annenhver dag). Mannen som kjørte vannvogn og vals var fra Halden og het Ludvigsen og var etter eget utsagn en av Haldens stolte sønner. Han røkte sigaretter av merket ”Blå Golden West” og han understreket at hverken vannvogn eller vals lot seg starte hvis ikke vedkommende fører røkte dette merket. Oppretting av vegbanen ble foretatt av Anton Bergersen fra Mysen og Julius Olsen fra Idd. Omar Larsen fra Halden sto for div. arbeider, så som avbrenning (Kutting av kantsten) av kantsten og nedsetting av sluk.

Spisebrakke hadde vi ikke på den tiden, når det regnet fikk vi lov til å søke tilflukt i brannstasjonen, et rødmalt skur ved jernbanestasjonen. Ellers inntok vi måltidene der det passet. Vi benyttet ofte trappen til bedehuset Betania som det var ganske god plass på og som vendte ut mot Stasjonsgata på den tid.

Vi var ferdig med arbeidet her i Spydeberg i første halvdel av juli og skulle da ha sommerferie som den gang var en uke. Vi hadde krav på visse prosenter av forskuddsbetalingen etter antall arbeidet timer i året som feriepenger. Men siden vi stadig var på reisefot og ble lønnet av mange forskjellige kasserere var det sjelden vi fikk de feriepenger vi hadde krav på. Årsaken var at disse kassererne ikke var så nøye med å sende inn lønnsoppgaver til vegkontoret. Vanligvis hadde hver av oss krav på ca. kr. 50,- i feriepenger. Den første ferielønn etter at ferie ble innført i 1928 var på ca. kr. 20,-.

Den siste arbeidsdagen her i Spydeberg satte Johan Kristiansen og jeg en bit av innkjørselen til lensmann Pettersen, stenbrolegger Larsen lempet for oss. De øvrige i laget satte sten mellom jernbanesporene på planovergangen (dette er senere fjernet). De satte også ca. 50 m2 i avkjørselen til kjøpmann Myhre, dette var et privat oppdrag.

Når arbeidet var gjort kom lensmann Pettersen ut til meg og ba meg samle laget og komme til hans kontor kl. 1500. Jeg hadde ved flere anledninger nevnt for han at vi pleide å få kranseskål når vi var ferdig med arbeidet på et sted. Og det var nok denne han hadde i tankene når han ville ha oss samlet i lensmannsgården kl. 1500. Lensmann Pettersen som hadde vært drivkraften ovenfor overingeniør (det samme som vegsjef i dag) Jens Munch for å få denne vegstrekningen oppklassifisert fra fylkesveg til riksveg og dermed stenbrolagt var stadig ute og snakket med oss og var veldig fornøyd med det utførte arbeid. Lensmann Pettersen var en myndig men godlynt mann med sans for gode replikker og forsto godt en spøk. Angående den før nevnte kranseskålen trodde laget som hadde arbeidet på planovergangen at det var en spøk og innfant seg derfor ikke i lensmannsgården kl. 1500. Jeg fikk derfor beskjed av lensmann Pettersen om å gå en gang til for å få alle i laget samlet i lensmannsgården. Der ble vi mottatt av lensmannen som først viste oss rundt i den flotte haven sin. Der fikk vi for de aller fleste av oss for første gang se blomstrende tobakksplanter og maisplanter med kolber. Vi ble så budt inn på verandaen som var innhyllet i den flotteste villvind. Den skulle være den fineste i hele Østfold iflg. fylkesgartner Schie. Her var det plassert en stor punsjebolle med en øse av sølv og vi ble anmodet om å ta plass, lensmannens sønn Thorleif hadde oppgaven som kjøgemester. Lensmann Pettersen fortalte at han hadde tegnet huset selv og var synlig stolt av dette. Han fortalte videre at han hadde fått kjøpt tomten av Spydeberg sparebank med den betingelse at han måtte bygge et pent hus på den. Det hyggelige samværet gikk fort og når det nærmest seg togtid takket vi for oss og ruslet fornøyd til stasjonen.


Spydeberg den 30/6-1981 Sig. M. Syversen, fhv. vegmester

PS: Vegvesenet betalte den gang for ferdig satt smågatesten kr. 5,- pr. m2 oppmålt i gaten. For kantsten kr. 3,- pr. løpmeter. Kantstenen som ble brukt her i Spydeberg var av simpleste sort og ble kalt for ”gris”.