Bottolf Hesle den yngre var preget av uhell. Familien hadde sin opprinnelse fra Heslegården. Den hadde vært i familien i mange generasjoner tidligere. Helt siden 1600, før den ble solgt i 1902. Den unge Bottolf som tidligere hadde flyttet en del rundt bar på en drøm. Det var å kjøpe tilbake familie-eiendommen. I 1918 gikk drømmen endelig i oppfyllelse og Bottolf, som fortsatt var en ung mann kunne flytte «hjem». Det hadde skjedd litt forandringer på gården og elektrisiteten hadde funnet veien inn til denne nå litt mer moderne gården. Uheldigvis for Bottolf, kan man si. For like etter han hadde bosatt seg i familieboligen hadde de dårlig isolerte elektriske ledningene blitt overvarme og det tok fyr i huset. Bygningen, samt uthusbygget med fjøs og stall brant ned.
Bottolf ga allikevel ikke opp etter dette og like etter bygde han et nytt hovedhus. Bygningen fikk et flott utseende og hadde mange store rom. Bottolf hadde ikke noen stor familie, og ble det kaldt i de store rommene på vinteren. Litt misunnelse var det nok i bygda også, for enkelte synes det store og flotte huset var svært upassende på en bondegård. Den uheldige Bottolf skulle ikke få mye glede av det nye huset. For bare kort tid etter bygget sto ferdig døde han plutselig. Man vet ikke sikkert dødsårsaken, men det ble antatt at Bottolf kjørte som vanlig med sin hest og kjerre, og at han trolig hadde kjørt på en stokk eller en stor stein slik at han hadde ramlet ut av vogna og slått hodet. Hesten kom alene hjem til gården og Bottolf ble funnet død nede i veien en stund senere.
Gården forsvant altså igjen ut av familen og en ny slekt overtok.
Kilde: En gammel Spydebergsmed forteller.
Legg igjen en kommentar