Boligområdet Grååsen

Av Jostein Rygge for Spydeberghistorien

Du tror kanskje Grååsen boligfelt har vært her i lang tid. Det er faktisk ikke så gammelt, men det har vært et militært batteri på toppen siden 1902-1903, naturstier og flere husmannsplasser i området.

Grååsen hadde også en middels stor hoppbakke ca. 200 meter sør for batteriåsen. Det er usikkert når denne ble bygd men hvertfall før 1940, da Arne Torhaugs briller havnet i snøen der når han hoppet, som skolegutt. Denne ble nesten glemt etter 2. verdenskrig, og i 1953 var savnet stort etter en fungerende hoppbakke. Så denne gangen trådte idrettslaget til og lagde et ovarenn/stillas av malmfuru fra Løken-skogene. Unnarennet gikk østover og deler av ovarennet skal fortsatt være å finne. Det ble hoppet 17-18 meter der.
Det ble også laget skispor i området og avholdt langrenn mang en søndag.

Mellom 1900 og ca. 1950 ble det skilt ut mange eiendommer fra Rud langs Skiptvetveien/Heliveien. Rudskogen, sammen med en utskilt part på rundt 50 dekar fra Løken, har blitt til det nye boligfeltet.

Fra rundt 1965 begynte innbyggertallet i Spydeberg å øke i rasende fart(hvertfall i forhold til den lave veksten de siste hundre årene). Derfor begynte en planlegging av boligfelt i Lundsåsen. Grååsen var også med i diskusjonen, men mange mente at omradet lå for langt fra sentrum og derfor var dårlig egnet som utbyggingsområde. Grååsen ble lagt til side i denne omgang.

Lund ble ekspropriert, reguleringsplan ble stadfestet og Lundsåsen ble et faktum.

Befolkningsveksten fortsatte og kommunen måtte bygge mer. Nå begynte et lite «drama» å utspille seg, eller sirkus som enkelte politikere uttalte. Jordstyret fryktet for mye tapt matjord og anbefalte derfor Hylliåsen som neste boligfelt. Men da svarte både Miljøvernkomiteen og Spydeberg bondekvinnelag. De ville bevare dette som naturområde.
Men i 1978, etter konsultasjon fra Borg konsult kom det en generalplan om å bygge ut Hylliåsen. Dette utløste et stort engasjement både tverrpolitisk, i frivillige organisasjoner og i befolkningen. Det ble utført en underskriftskampanje for bevaring og flere hundre innsigelser til vedtaket ble sendt.
Etter dette ble det politisk enighet i å få en ny og objektiv vurdering, så de hyret Asplan. De utredet Hylliåsen, Grååsen, Fossum, Bøleråsen og Slottsåsen, men kom fram til omtrent det samme. At Hylliåsen burde utbygges. Grååsen kom som en god nummer to. De mente at utbygging i Grååsen fort kunne løpe seg til opptil tre ganger så høye kommunale investeringer.

Men med den sterke motstanden hadde formannskapet nå blitt fullstendig splittet og de klarte ikke å komme til enighet. Etter mye om og men vedtok likevel kommunestyret utbygging, i Grååsen. Dette var så tidlig som i 1981.

Nå oppsto det derimot en skepsis og lunken stemning både av politikere, administrasjon, og til og med blant de mest ivrige forkjemperne for Grååsen. Så planleggingen gikk tregt. Årene gikk, det ble 1985 og ingenting hadde skjedd(hvertfall foran sceneteppe), samtidig som Griniskogens tomter begynte å fylles opp.
Tiden gikk og det ble fattet vedtak i Miljøverndepartementet at Hylliåsen skulle vernes, men at det kunne foretas utbygging av de nedre delene av åsen.

Bosituasjonen var nå såpass prekær at det til og med ble utbygd på private tomter rundt Hylli, Vollebekk, Løvestad og gården Tomter.

Først når vi hopper frem til 1999, startet utbyggingen og i år 2000 står et nytt og attraktivt boligfelt klart i Grååsen.

Kulturkonsulent Erik Moengen tok nå kontakt med historielaget og Onsdagsklubben for å få forslag på veinavn. Den 23. mars 2000 mottok Moengen disse forslagene og skrev så en anmodning som ble fremlagt Utvalg for oppvekst og kultur i mai 2000.
Nesten alle forslagene ble tatt til følge.

Veiene

Da vi gikk inn i Indre Østfold kommune ble noen gatenavn omdøpt, så jeg vil ta med både det gamle og det nye navnet.

Heliveien

Heliveien var en del av fylkesvei 12 før den ble riksvei 122. Fra 01.01.2010 er den igjen blitt fylkesvei. Den løper seg ca. 10,1 km. helt fra Myrakrysset til Skiptvetgrensa. Der skifter den navn til Spydebergveien. Om du går over fotgjengerovergangen ved innkjøringen opp til Grååsen kan du skimte en stor stein blant buskene. Altså rett til høyre for trafohuset. Det er snakk om å få den flyttet til sitt opprinnelige sted nesten ute ved pukkverket, men enn så lenge står den her.

Som du ser så står det 1884, og dette er året denne ble oppført.

Grååsveien

Grååsveien er «hovedveien» som blant annet har forbindelse til «Gråkollen batteri». Den er omtrent 1 km lang fra avkjøringen fra Heliveien til snuplassen i enden.
Når det ble bygd her fikk Utvalg for oppvekst og kultur inn ulike forslag. Det kan nevnes navn som »Festningsveien» og «Batteriveien». Gråkollen batteri har ofte lokalt blitt kallt «festningen», men som vi alle vet ble det Grååsveien.

Buertoppen

Buertoppen er rett i overkant av 50 meter, har innkjøring fra Heliveien og ender på Buer.
Buer var et lite småbruk, og ble utskilt fra Rud nordre i 1928. Men plassen er nok etablert rundt 1865. Buer var lokalt kjent som Buertoppen. På plassen er det også funnet en flat slipestein av glimmerskifer. Den er gammel, men det morsomme er at eieren rundt 1900 kunne hatt bruk for den. Det var Thorvald Buer, som var steinpukker i pukkeriet nedenfor Spydeberg kirke i mange år.

Buerhøgda

Buerhøgda er noe så enkelt som «høyden over Buer». Veien/veiene deler seg som toppen av en Y, så til sammen er det her omtrent 180 meter vei og 18 husnummer har adresse her.

Hushagasvingen

Denne veien ligger nær Hushagan. Dette er et eldgammelt gårdsområde som sannsynligvis ble lagt øde etter Svartedauen. Plassen ble deretter tatt opp av nabogårdene som beiteområde. Men senere har det blitt etablert et bruk her igjen. Med sine 200 meter er den tredje lengste på boligfeltet. Det er 15 boenheter i denne gata, men endel husnumre er hoppet over.

Løkenstubben

Veien munner nærmest ut pa Løken-innmark så navnet er en oppkallelse. Ca. 120 meter lang og 8 hus.

Kirkestien ble til Røysveien

Etter kommunesammenslåingen i 2020 byttet veien navn til Røysveien. Eneste begrunnelse for det nye navnet var å beholde naturtema. Endoverveien ble også foreslått, men ikke brukt.

Omtrent her lå en gammel gangsti. Dette var en snarvei for folkene på gårdene i øst til Spydeberg skole og kirken. Ellers hadde de måtte gått om Myrakrysset.

Det gamle veifaret har karakter av oldtidsvei og fra Spydeberg kirke gikk veien nordover til Vollene, ned derfra langs hulveifaret til Buertoppen og opp til den nåværende Kirkestien, nord til Hushagan og over til Løken. Der delte den seg med en vei rett over til Høgda og videre til Glende og en nedover til Løken lille. Der fortsatte den til Myra før den gikk opp stasjonsgata forbi Skulberg og videre nord. Jeg vil tro at det også fra lille-Løken gikk småstier til Fossum.
Veien er 120 meter og har 8 hus.

Bråtanlia

Bråtan eller Rudsbråten er en gammel plass som ble etablert rundt 1800. Tomta Bråtan er Solbråten nå, men selve huset lå kanskje litt lenger opp. For dere som ikke er kjent med disse husnavnene er det der Bråtanlia møter Grååsveien, og litt nedi lia på andre siden av Grååsveien. Den var i drift til ca. 1912.
Bråtanlia er ca. 125 meter og er ankomstvei for 7 hus.

Buerveien

Denne veien har også fått navnet sitt fra Buer. Denne veien er den nest lengste på rundt 500 meter til snuplassen i sør, men med egne avstikkere er det flere meter med vei. Her er det 47 husnummer, men det er flere husstander.

Løkkerudveien

Løkkerud var også en husmannsplass og var skilt ut fra Rud. Rundt 130 meter og 9 hus(nr. 9 er hoppet over).

Kolleveien ble til Knausveien

I 2020 fikk veien Knausveien, med begrunnelse å beholde naturtema. Andre forslag som kom, var Gråkollen, Gråkammen og Brattkollen.

Det er nok lett å tro navnet «kolle» kommer fra Gråkollen, men denne veien ligger ved stien som gikk til den forenevnte hoppbakken. Kolle kommer derfor fra kollen med overenn.
Veien er 100 meter og teller 7 hus.

Viddaveien

Viddaveien er i underkant av 100 meter og har 8 hus.
Vidda var en annen husmannsplass under Løken. Den lå litt nord-vest for lille-Løken.  Den ble fraflyttet i begynnelsen av 1900 og de siste beboerne var trolig Heline og Ola Vidda. Ola var tømmermann og jobbet mye, men han tok seg også tid til festligheter. Når perialen(rusen) satte inn ble det alltids en liten reinlender. Den dansen ble kjent som Ola Vidda-dansen.

Vidaråsveien

Denne veiens historie starter med Olaf Funderud. Olaf var odelsgutt på Løken store, men han var mer interessert i å fortsette å bygge opp sin folkehøgskole(Bondelagets Folkehøyskole) i Eidsberg så han ga odelen videre til broren Torstein. Olaf bygde likevel en hytte på gårdens tomt. Han var her mye, men under krigen ble det mer et hjem siden tyskerne okkuperte skolen hans.
Han kallte denne hytta for Vidarås, etter den stillfarne, sterke og norrøne æsen Víðarr også kallt «den tause ås».
Olaf var svært opptatt av den antroposofiske trosretning og ble nok naturlig nok påvirket av at tidskriftet for dette i Norge som het Vidar.
På slutten av sin levetid var den kjent som «Lionshytta» og lå ca. der Vidaråsveien 6 er idag.
Veien er 160 meter og huser 11 husholdninger(nr. 11 er hoppet over).

Skaltorpveien ble til Skarveien

Som de andre navneendringene i 2020, ble også Skarveien begrunnet med å beholde naturtema. Her kom det ikke andre forslag.

Veien er en rundt 150 meter lang blindvei og er den siste avstikkeren av Grååsveien, med 9 boliger.

Plassen Skaltorp hører vi om for første gang like før 1800. Da under Lille-Løken. Plassen var bebodd til ca. 1880. Plassens navn ble da uttalt /skælltørp/.

Skaltorp lå i sørkanten av innmarka på Lille-Løken, sør for sommerfjøset, før den bratte skrenten ned mot Glomma.

Nye boliger

Det er nye boliger under oppføring øst i boligfeltet, så dette vil bli oppdatert senere.

Stiene

Batteristien

Dette er runden rundt Gråkollbatteriet.

Elgstien

Her ble det observert endel spor etter elg, så navnet falt på plass litt av seg selv.

Rådyrstien

Det samme som med elgstien ble det her observert rådyr-spor.

Løkenstien

Her var det en gammel sti som var en forlengelse av Hushagaveien. Dette kan også ha vært spor etter den gamle hulveien nevnt under Kirkestien.
Den gikk langs Løkenjordene til Grååsen.

Sollistien/Vilsundstien

Denne korte stien går fra enden på Buerveien og ned til veien inn til Dalen og Vilsundneset.

Det var en husmannsplass også her, som het Solli. Så sent som i 2002 ble det brukt som et feriested.

Kilder:
Spydeberg bygdebok
Spydebergminner
Margit Harsson – Bustadnavn i Østfold bind 4, Spydeberg
Ivår Vågen
Frode Molle
Funderud-slekten fra Rødenes
Johnny Spernes - Styringsdata og geodata, Indre Østfold Kommune
Spydeberg kommune