I årets første mnd. i 1662 kan vi lese om Gro Sølberg som ble stevnet for retten i Spydeberg. I prosesspapirene står det blant annet:
…tilltalendis hinder for hun nogen tid forleden haffuer komen gangendis neder fra hindis aa boende gaard Sølberg och neder paa alff far weien lige jmod it par wnnge folch med dieris følge som samme tid wilde ride ud till sogne presten at lade sig troeloffue till samen, huor hun da samme tid haffuer kaste paa veien for denom en liden huid leris pose eller klud var bonden en troe om, for huilche spøgerj dj iche haffue tordt ride offuer det stedt, førend dj haffde truedt hinder till samme posse sielffuer at matte optage, och siden den tid haffuer dj unge folch mist trej støcher fæ, och nogle seffuer, som med rigtige ædtagne proff er beuisslig giort hvor for ko: ma: fougit formener slige spøgerj at uere jt aff dj wlouglig midell och troldombs konster ; som strider jmod lougen och recessen, och derfor pligtig bør uere at forschaffe samme pose tillstede paa tinget, hvor da kand ehrfaris huad der udj findis jnd knøtt och siden at straffis och lide effter lougen och recessen och hindis blodtzlod at uere forbrut till ko: ma: …
Gro Sølberg hadde over lengre tid fått store verkebyller over hele kroppen. Som hun sa det selv var hun «..fuld av bølder». Hun hadde prøvd alt mulig og var nesten ved å gi opp. Så, i 1661 fikk hun et gammelt råd.
Dersom hun kastet en klut eller en pose på veien og den kom under hestens tråkk skulle hun bli frisk igjen.
Dette ville hun prøve og knyttet en stor, hvit lærklut godt sammen til en pose og gikk ned mot veien. Hun ventet til hun så noen komme og kastet kluten foran et følge med unge folk. Det var blant annet Sakarias Nielsen på Berger østre, Lauritz Hesle og Mogens Skredder. Sakarias Nielsen og kjæresten skulle forloves med kirkens velsignelse, hos sognepresten. Først ble nok hesten skremt av denne kluten som kom fra ingensteds og ikke mindre ble de nok skremt da Gro Sølberg kom bort til dem full av byller.
De turte ikke å gå videre før posen var fjernet. Man var også ekstra utsatt for hekseri og trolldom ved store «overganger» som forlovelse, ekteskap og slikt.
Gro kunne ikke annet enn å plukke opp kluten/posen og rusle hjem igjen.
Ikke lenge etter denne hendelsen mistet Sakarias 3 kyr og Mogens mistet noen sauer. De var helt sikre på at Gro hadde utført maleficium(hekseri) mot dem. Så de stevnet henne for retten. Fogden reiste maleficiumanklage. Gro innrømmet at posen hadde et magisk formål, men at det ikke var for å skade. I hennes forklaring står detat hun: «… kaste same pose eller klud for hun var fuld aff bølder, och meente att naar det kom under hestens thrae, da schulle dj for gohe».
Resten av tingboka er desverre borte, så det er vanskelig å si hva som hendte med Gro. Men hun døde i 1662, så det er to sannsynlige scenario.
Hun kan ha dødd av sykdommen eller av dom.
Om man analyserer litt nærmere er det tydelig at retten trodde på Gro’s forklaring at det var signeri og ikke hekseri.
Kilder Trolldomsprosessene på Østlandet : en kulturhistorisk undersøkelse Spydeberg bygdebok
Legg igjen en kommentar