Forfattet av Jostein Rygge for Spydeberghistorien

Tittelbilde skal illustrere sånn omtrent området befestningene kunne dekke.

Rundt århundreskifte 1800 – 1900 økte frykten for et svensk angrep. Det ble derfor bygd endel mindre festningsverk langs Glomma. De skulle først og fremst hindre fienden å komme over elva. I alt er det 11 slike festningsverk på vestsiden mellom Øyeren og Fredrikstad.

Befestningene i Spydeberg hører til det såkalte Fossumavsnittet og består av 4 batterier og 2 brugallerier.

Skorås-batteriene

Nordre Skorås

Batteriet ble bygd i 1902-1903 og dekker rundt 4 dekar fjellterreng. Det ble delvis nedsprengt i fjellet og bygd for seks 7,5 cm feltkanoner med rundt 6 km. rekkevidde. Siktebordet er bygd i granitt og står på en høyde bak standplassene.
Med en besetning på 112 menn og rundt 90 hester var det endel aktivitet her.
Fra Glomma og opp er det hele 100 høydemeter og selv om det nå er bevokst med barskog rundt, var det bra utsikt både ned til Glomma og sørover.
Det går en sti og trapp ned til søndre Skoro.

I 1965 ble en avtale inngått mellom Forsvarsdepartementet og Statens friluftsråd som omhandlet å bruke gamle batterier til friluftsmål. I den avtalen var nordre Skorås batteri med, så tilsynet ble overtatt av kommunen. Og i 2004 ble det fredet.
Du finner nordre Skorås batteri her: https://kart.gulesider.no/m/PNa4j

Søndre Skorås

Søndre Skorås ble bygd samtidig som Nordre Skorås, men denne er både større og det ble sprengt dypere ned i fjellet. Det er også mer oppbygd. Det dekker rundt 5 dekar skogsterreng
Det er 4 standplasser med plass til 10,5 cm. posisjonskanoner med skuddvidde på 8 km. Hver kanon krevde 6 mann og bemanningen på batteriet kunne være opptil 118 menn og omtrent 104 hester.

I tillegg til ammunisjonsnisjene, er det også et fullt ovrdekket mannskapsrom.
Etter 1945 ble det også benyttet til øvelser for heimevernet.
Som Nordre Skorås gikk også søndre Skorås innunder avtalen av 1965, så kommunen skjøter tilsynet. Dette ble også fredet i 2004.
Søndre Skoras finner du her: https://kart.gulesider.no/m/KyTs5og om du vil, er dette én av stiene dit: https://www.facebook.com/spydeberghistorien/videos/683956518650764/

Langnes batteri

Det ble ferdigstilt som det første langs Glommalinjen i 1899 og er lagt i cirka 37 dekar utmark. Det var beregnet for 6 feltkanoner av 7,5 cm. kaliber, med skuddvidde på 6 km. Hver kanon krevde en besetning på 3 mann. Siden batteriet har overdekt dekningsrom mellom hver kanonstilling betyr det at det ble mer anlagt som et festningsanlegg.
Siden det opprinnelig var ment som landvern for Christiania, ble det også godkjent av Sverige.

Der det står at det er rester etter lavetter(fundament) for luftvernartilleri, var det også overdekket med et kanonskur. Lavettene kom opprinnelig fra Trøgstad og Høytorp fort. Disse ble satt opp i 1935.
Da tyskerne beveget seg gjennom området i 1940 tømte de samtidig både depot/kanonskur og ammunisjonsmagasin. Så etter dette ble det stående åpent. Dermed var det fritt fram for nordmenn og illegale sammenkomster. Det ble blant annet arangert dans i kanonskuret.

I 1945 besatte Mil.org. anlegget og hadde en vaktstyrke her på sommeren. Senere har Heimevernet hatt øvelser her. I 1955 ble kanonskur og ammunisjonsmagasin revet. Materialene ble delvis brukt i byggingen av et nytt HV-hus i Askim(Steinerskolen).

Langnes batteri kan du for eksempel besøke via Bowim: https://kart.gulesider.no/m/cHtSU

Langnes brugalleri

Galleriet ble etablert i tiden 1913 – 1916 og er delvis sprengt i fjell. Som på Fossum har også Langnes en korridor med tilknyttede siderom. Planene for galleriet ble ferdig rett etter unionsoppløsningen i 1905, men andre anlegg ble prioritert å ferdigstille først.

Betongblokkhuset på holmen hadde et 2 meters bredt piggtrådvern rundt seg, og brystvernet på begge sider av jernbaneskinna hadde overdekte skyteskår. Bruene hadde også minekammer der man kunne legge sprengladninger. Anlegget var planlagt for 4 mitraljøser og omkring 50 mann. Det skulle også utstyres med et strømaggregat og lyskastere.

I 1930 kom en ny mobiliseringsplan, og da ble styrken nedjustert til 21 mann. I 1940 erobret tyskerne Langnes jernbanebru, men de så derimot på galleriet som foreldet, så de tok ikke dette i bruk.
Deler av dekningsmuren ved brogalleriet ble desverre skadet ved flommen i 1996 og har ellers vært utsatt for endel hærværk opp gjennom.  Anlegget ble fredet i 2004.

https://kart.gulesider.no/m/rvxOk

Fossum brugalleri

Galleriet ble bygd fra 1914 til 1917 og er for det meste sprengt ut i fjellet. Det første vi ser når vi går inn er en lang korridor. Det er flere siderom som virket blant annet som skytestillinger, ammunisjonsrom og som kjøkken.
Det ble satt opp 2 mitraljøser her av typen Hotchkiss 6,5 mm. og en 60 cm. gasslyskaster. Ellers ble det brukt geværer. Det ble også lagt opp telefonforbindelse og optisk signalisering.

Anlegget ble formelt nedlagt på 1930-tallet, men noen mener at det ble tatt i bruk i 1940. Det er derimot ikke noe som tyder på det.
Mer om kamphandlingene i 1940, kan du lese her: Historien om en buss

På 1990-tallet ble anlegget restaurert av Lions Club, Spydeberg kommune, HV-01 og Østfold fylkeskommune. Det ble også ryddet og tilrettelagt adkomst. Det ble også opprettet en stiftelse i 1994 som holder omvisninger. Den består av Askim og Spydeberg kommune, ulike organisasjoner, enkeltpersoner, næringslivet og Landbruksavdelingen. Og i 2004 ble ble anlegget fredet.

Om du ikke er kjent, ligger galleriet her: https://kart.gulesider.no/m/kPyZO

Gråkollen batteri

Dette ble anlagt i 1902-1903 og har 4 kanonstandplasser med brystvern. Standplassene ble i utgangspunktet laget for 10,5 cm. posisjonskanoner med en rekkevidde på 8 kilometer. Hver kanon krevde 6 manns besetning.

Adkomst til Gråkollen batteri er nå via Grååsen boligfelt. Man har to muligheter. I enden av Grååsveien finner du den gamle batteriveien som går rett opp til batteriet(du kan også gå den flotte batteristien). Eller så kan du ta opp Vidaråsveien og forbi der den gamle Lionshytta var. Der går du inn stien forbi ballbingen. https://kart.gulesider.no/m/itNck

Kilder:
Forsvarsverk langs Glomma
Grensefestningene i Østfold og Akershus 1905
Forsvarsbygg
Vi gir oss ikke: Askim under okkupasjonen