Lensmann og altmuligmannen August Thoresen Skulberg.
Forfattet av Arve Tomt Gundersen for Spydeberghistorien
August ble født i 1847 på Skulberg nordre. Den samme gården han senere selv skulle arve.
Sin utkårede fant August i Anne Johanne Olsdatter fra Svarstad i Blaker. Hun var seks år yngre enn August. Sammen fikk de barna Thorleif, Anna Konstanse og Bertha.
Sønnen Thorleif skulle senere bli en kjent mann i Spydeberg. Han ble ordfører bygda. I tillegg ble også datteren Bertha en kjent person i bygda, og kanskje en av de mest fotograferte på tidlig 1900-tallet. August Thoresen Skulberg døde i 1906. Anne Johanne Olsdatter døde i 1914.
Ved siden av jordbruk og gårdsdrift var August en svært aktiv mann. Han var spesielt glad i å skyte med gevær og i 1873 ble han formann i skytterlaget for det kommende året.
Da det var mye snakk om å opprette et bibliotek i Spydeberg var August aktiv her også. I 1874 ble dette en virkelighet, og August ble en av initiativtagerne til stiftelsen av «Spydeberg Læse og Samtaleforening».
I 1874 ble Spydeberg Læse og Samtaleforening stiftet. Dette var forgjengeren til hva som senere skulle bli et bibliotek. Blant initiativtagerne var August Skulberg. Foreningen ble stiftet 17. april på den gamle Spydeberg skole. August ble valgt inn i styret sammen med Th. Funderud og Anthon Skulberg. «Biblioteket» ble åpnet med 23 innkjøpte bøker. I 1882 ble bygdas første bibliotekar ansatt. I 1890 flyttet foreningen til Skjønhaug. Foreningen ble drevet frem til 1902 hvor Spydeberg bibliotek ble stiftet.
Senere da Spydeberg sparebank ble opprettet besto den av folk fra bygda, og ble drevet av bygdefolket. August begynte å arbeide i banken som revisor fra 1874 frem til 1877. Fra 1880 ble August valgt inn i Spydeberg Sparebanks første kontrollkommité for 3 år. Han fortsatte å arbeide i banken, og i 1885 ble August valgt til formann i styret hos Spydeberg Sparebank frem til 1886.
Da det første forstanderskapet skulle opprettes var August Skulberg en av de som ble valgt inn. Og som om ikke mannen var ivrig nok, ble han like greit lensmann fra 1890.
Lensmann 1890 – 1906
Lensmannskontoret var i første etasje i bryggerhuset på Ned-Skulberg. I 1890 måtte han konkurrere med 25 kandidater som søkte på stillingen som «lenmandsombud».
August Skulberg fikk nok oppgaver da han ble lensmann. I en av de første sakene måtte han til lagmannstinget i Christiania sammen med Anton Ellefsen Mørk. Saken omhandlet et tyveri, og rettsaken varte i hele 4 dager. En av de viktigste jobbene Skulberg hadde som lensmann, var å håndheve utallige auksjoner. Vienplass, Skjønhaug, søndre Thorud, Løken lille, Giltvedt lille, Dæhli og mange andre steder ble det holdt auksjoner. Det var dødsbo, vanlige auksjoner, skifteauksjoner og tvangsauksjoner. Samtidig var han medlem av herredsstyret.
Vi runder året 1891 og tiden var moden for å innføre telefonen til bygda. August var da en av initiativtagerne til stiftelsen av “Øvre Smaalenenes Telefonselskab”.
Eiendom og økonomi
I 1896 hadde August Skulberg en formue på 30 700 kroner, en årlig inntekt på 3825 kroner og skattet 277,01 kroner i herredskatt og 66 kroner i statskatt. Selv om han var engasjert i svært mye var han altså ikke blant de rikeste i bygda, selv om han trolig levde ganske godt. Senere finner vi skattematrikkelen for 1903 at August Thoresen er eier av både Skulberg nordre og Dingstad østre. Han betalte da 14 mark og 17 øre i matrikkelskatt. Det samme året hadde han eiendom på Dingstad østre og betalte 2 markbol og 91 øresbol i matrikkelskatt.
Fra 1906 var Spydeberg pålagt å opprette et valgthing. Igjen var det August som var i front og fikk ansvaret for å opprette dette tinget. En oppgave for bygdas lensmann. Han forble lensmann frem til sin død i 1907.
Kilder Jens Pettersen - Spydeberg sparebank gjennom 100 år 1859 - 1959 Skattematrikkelen Skyttersaken i Norge før 1893 Spydeberg bygdebok
Legg igjen en kommentar