Forfattet av Jostein Rygge for Spydeberghistorien
I disse usikre tider med økt beredskap på vannkraftverkene, tenkte jeg denne artikkelen kunne passe.
Overvåkingspolitiet fant i august 1979 dokumenter med detaljerte planer om å sprenge kraftstasjoner, rørledninger og linjemaster, i en oppbevaringsboks på Oslo Østbanestasjon. Det var også fotografier av 11 norske kraftanlegg. Solbergfossanlegget var et av dem.
Dokumentene lå inne i en tysk avis. Blant dokumentene var det også et brev (på engelsk, men datert Frankfurt am Main januar 1979) stilet til en person med initialene “V.G.”, som tydeligvis var norsk leder for Achilles. Brevet var undertegnet “W.S.” på vegne av “seksjon H” i Achilles-organisasjonen. I brevet ble det understreket at toppledelsen i Achilles ikke var tilfreds med de forberedelsene til sabotasjeaksjoner som de norske kontaktene hadde stått for. Fotografiene over kraftanlegg var sendt i retur til Norge fordi “Senteret” var misfornøyd med kvaliteten. Nye bilder ble forlangt.
I brevet ble også mottakeren bedt om å informere de andre gruppelederne for “fisketuren” i juli. Hva denne “fisketuren” gikk ut på, ble det ikke sagt noe om, men det var nærliggende å anta at det dreide seg om en aksjon.
Dokumentene kunne tyde på at det var drevet målrettet sabotasjetrening mot 35 norske kraftanlegg. Av disse var 19 nevnt ved navn og var blant de største og mest sentrale i den norske kraftforsyningen. Det var også laget en oversikt over samkjøringen av all elektrisk kraft i Norge og med overføringslinjene til Sverige markert. Til og med en overføringslinje som ennå ikke var bygget i 1979, var inntegnet. Dette tydet på at den eller de som hadde utarbeidet disse dokumentene, hadde detaljkunnskap og tilgang til opplysninger som ikke var vanlig kjent.
I dokumentene blir det detaljert forklart hvordan sabotørene skal gå frem for å
sprenge damanlegg, turbiner, transformatorer og rørgater. Dokumentene som ble funnet, inneholdt også en detaljert innholdsliste til en håndbok om sabotasje.
Sommeren 1979 kom en norsk løytnant ved et tilfelle over fire-fem tysktalende
personer i en godt gjemt leir ved Solbergfoss kraftanlegg i Askim. Dette ble slått stort opp i en del aviser.
Politiet lyktes ikke i å oppklare Achilles-saken, og de mange spørsmålstegnene ble stående. Men det manglet ikke på teorier om hvilken gruppe som sto bak Achilles, og hvilket formål aksjonsplanene eventuelt skulle tjene.
Den mest nærliggende forklaringen var at Achilles faktisk var nettopp det dokumentene tydet på: At det var radikale grupper innen miljøbevegelsen som planla sabotasjeaksjoner i Norge med utenlandske og lokale samarbeidspartnere. Det var også kjent at den tyske terrorgruppen “Revolutionäre Zellen”, som har røtter i RAF (Rote Armee Fraktion, også kjent som “Baader-Meinhof”), har utført en serie aksjoner mot atomkraftverk, oljerørledninger, industri og militærbaser. Deres ideologi og arbeidsmetode
samsvarer påfallende med Achilles-planen.
I etterkant av medieoppmerksomheten kom det frem enkelte nye opplysninger som kunne styrke teorien om at det var en vesttysk terrororganisasjon som sto bak.
Kilde Norske dammer – i hvilken grad er de sannsynlige terror- og sabotasjemål? av Dr. Tore Bjørgo
Legg igjen en kommentar