𝕋𝕣𝕠𝕝𝕝𝕕𝕠𝕞𝕤𝕜𝕦𝕤𝕥𝕟𝕖𝕣𝕖𝕟 𝕗𝕣𝕒 𝕍𝕒𝕤𝕤𝕓𝕪𝕘𝕕𝕒

Det var en gang en kar som var født rundt år 1800, Johannes het han. Han bodde på diverse gårder rundt i Vassbygda ved Lyseren. Trolleri var ikke tillatt å drive med, men han likte å lære om dette. Så Johannes ble ertet litt i ungdommen da han prøvde å lære dette. Og verst var en som het Ola Åsli.

Ola Åsli var tømmermann, så han var å snekra litt på en gård i nærheten. Ola satt på taket og lo fælt da Johannes gikk forbi. Han ropte:

«Signekæll, nå får du se å bruke dessa trolldomskunstene dine.»

Men detta skulle’n ikke ha sagt!
Ikke lenge etter fikk Ola skrekkelig vondt i magen og han rakk ikke engang å komme ned fra taket før det gikk galt. Han lå og jamret seg hele dagen.

Da han ble bedre gikk han rett til lensmannen å annmeldte Johannes for trolldom. Det var streng straff for slikt, men sorenskriver lovte han en mild straff om han ikke brukte trolldom på ham.

Johannes fikk et år på tukthus og som tidsfordriv fikk han bruke en rokk for å spinne.

Etter oppholdet kallte han seg for ‘spinner’n’ og fortsatte og bo litt her og der i Vassbygda. Han ble dagarbeider og hjalp til på gårdene han bodde på.

Sine magiske evner brukte han heretter på å helbrede og hjelpe folk. Men han klarte ikke å hjelpe seg selv så mye, for han var lusete i all sin tid.

I jula det året han fyllte 70 år gikk han fra gård til gård å tigde etter mat og drikke, og han fikk mye. Litt brød her, litt mølje der, men alltid en eller flere drammer. Til slutt kom han til en gård på Stegen. Her ble det flere drammer og Johannes ble ganske så full. Etter hvert skulle han hjem til nåværende bopel i en arbeiderbolig på Nestingen. Det var bitende kaldt, så husbonden sendte ut tjenestegutten for å se til ham. Spinner’n hadde falt og lå midt på gårdsveien. Så han ble kjørt hjem med hest og kjerre.

Dagen etter hadde han store smerter etter forfrysninger. Og etter noen dagers sykdom døde han, omkring 1870.