Det var i gamle dager ei svær gran på Frøhaugen gård. Folk kallte treet for spøkelsestreet og stammen var så tjukk at ikke engang 3 menn kunne omfavne det.
Det spøkte veldig ved grana og mange tok lange omveier for å unngå å komme for nær, når de var på vandring.
En gang ble den forsøkt hugd, men flisen fløy opp i skårene igjen etter de hadde hugd. Men i 1860-årene falt det ned av seg selv.
Navnet Frøhagen sies å stamme fra at dette har vært et hov for Frøya, så spøkingen kan ha hengt sammen med dette. Det snakkes om at mennesker ble hengt i treet som ofringer.
https://kart.gulesider.no/?c=59.656786,11.105107&z=17&q=%22Ligotveien%201%22;211435762;geo
En annen historie er om kirken på Hovin, men også om Frøhaugen. Det var like ved denne grana, at det for veldig lenge siden var planlagt å bygge en kirke. Og grunnmuren ble påbegynt. Men, en natt ble alle steinene flyttet på og dukket opp på gården Hovin ved Onstad sund. Byggerne tenkte dermed at siden alt lå der, kunne de likeså godt bygge der. Og der har kirken stått i alle år.
Mellom kirka og gården, i skråningen, ligger en svær stein. Den kommer også fra Frøhaugen, men den var så stor og tung så de som flyttet på steinene la den der. Og så den ikke skulle rulle støttet de den opp med mindre stein under i forkant.
https://kart.gulesider.no/?c=59.630741,11.122391&z=16&q=;216541255;geo
Legg igjen en kommentar