🌲👻 På Frøhaugen gård sto det i gamle dager ei mektig gran som folk kalte Spøkelsestreet. Stammen var så kraftig at sjøl tre voksne menn ikke kunne favne rundt den.
Det ble sagt at det spøkte fælt ved treet, og mange tok lange omveier for å slippe å gå forbi når de var på vandring. En gang prøvde noen å hogge det ned, men flisa føyk rett tilbake i hoggskåra – som om treet nekta å falle. Først på 1860-tallet ga det etter og velta av seg sjøl.
Navnet Frøhaugen skal ha røtter helt tilbake til førkristen tid, da stedet trolig var et hov viet til gudinnen Frøya. Kanskje var det derfor spøkeriene knytta seg til grana? Enkelte historier forteller også at mennesker ble ofra og hengt i treet som offergaver…
https://kart.gulesider.no/?c=59.656786,11.105107&z=17&q=%22Ligotveien%201%22;211435762;geo
Ei annen historie er om kirka på Hovin, men også om Frøhaugen.
For veldig lenge siden var det bestemt at en kirke skulle reises like ved den mektige spøkelsesgrana på Frøhaugen. Grunnmuren ble lagt, og alt så ut til å være i gang. Men en natt skjedde noe merkelig: Alle steinene i muren forsvant – og neste morgen lå de pent stablet på Hovin ved Onstad sund.
Byggerne tolka dette som et tegn: Når steinene sjøl hadde «vandret» dit, måtte kirken bygges der. Og sånn ble det – der har Hovin kirke stått i alle år.
Mellom kirka og gården, i skråningen, ligger en svær stein. Den kommer også fra Frøhaugen, men den var så stor og tung så de som flyttet på steinene la den der. Og så den ikke skulle rulle støttet de den opp med mindre stein under i forkant.
https://kart.gulesider.no/?c=59.630741,11.122391&z=16&q=;216541255;geo
Legg igjen en kommentar